The dengue prevention, surveillance and control programme in the state of Morelos, Mexico

Abstract The objective of this paper is to examine the dengue prevention, surveillance and control programme in the state of Morelos, Mexico in the light of Mexican and international guidelines, as well as literature published on the issue. We conducted a literature search with relevant search terms to provide background material for this study. Furthermore, we reviewed official Mexican norms and manuals concerning the dengue programme. Through semi-structured interviews with key informants in the Health Services of Morelos, we tried to establish how the programme is implemented in Morelos. Informants were also interviewed on their experiences with and opinions on the programme. Findings were discussed considering relevant norms and literature. We found that much regard is currently given to the issue of dengue in Morelos, due to an increasingly concerning epidemiological situation. Epidemiological surveillance is well-functioning, and new computerised systems help in analysis of data. Entomological surveillance and control are carried out after international norms, and efforts are made to establish entomological indices with better predictive value. The formally organised community participation programme (Patio Limpio) may not be working optimally for several reasons, including underlying cultural and social conditions. Other means of social intervention and education including public information campaigns seem to be prioritised, and may have larger impact. The issue of integrating institutions outside the health sector in the dengue prevention work is addressed. A future challenge will be optimising intersectorial cooperation in order to remedy underlying socioeconomic problems that contribute to the concerning dengue situation in Morelos

Interaksjoner mellom reseptfrie legemidler og warfarin : -forslag til tiltak i allmennpraksis

Bakgrunn: Nyere forskning viser at interaksjoner mellom warfarin, reseptfrie legemidler og naturpreparater er et stort problem i befolkningen. I oppgaven gjennomgås tiltak som kan iverksettes i allmennpraksis for å redusere uønskede interaksjoner. Kunnskapsgrunnlag: Studier av pasienter viser at det i stor grad inntas legemidler og naturpreparater med interaksjonspotensiale med warfarin. Warfarin kan interagere med NSAIDs og acetylsalisylsyre. Paracetamol er i studier vist å øke blødningstendensen. Ytterligere forskning er nødvendig for å avdekke om noskapin har potensiell interaksjonsevne. Johannesurt er rapportert å kunne interagere. Det er også evidens for at omega-3 kan gi økt INR. For Q10, mulitvitaminer og hvitløk er kunnskapsgrunnlaget mer usikkert. Observasjoner: Flere universitetslektorer i allmennmedisin var enige i at problemstillingen sannsynligvis er et større problem enn man er klar over. De stilte seg positive til flere mulige tiltak. Begrunnet tiltak og metode: Ingen studier viste overbevisende resultater i favør av et bestemt tiltak for å redusere antall interaksjoner. Kunnskap om antikoagulasjonsbehandling hos pasienter har effekt på harde endepunkter. En elektronisk påminner i elektronisk pasientjournal er dokumentert å ha effekt på leger i forhold til å følge retningslinjer. Påminneren består i at legen spør pasienten om legemiddel- og naturlegemiddelbruk og deler ut brosjyren ”Legens råd til pasienter som behandles med Marevan”. Kvaliteten av tiltaket måles ved hjelp av to prosessindikatorer: ”Andel av INR-kontrollene hvor det ikke blir snakket om hvorvidt pasienten bruker noen reseptfrie legemidler eller naturpreparater” og ”andel pasienter som ikke har mottatt brosjyren ”Legens råd til pasienter som behandles med Marevan”. Organisering og vurdering: Ved hjelp av PDSA-sirkelen gjennomføres og evalueres prosessen. Prosjektleder er en lege ved et allmennlegekontor der tiltaket settes i verk. Lederen må bruke kunnskaper om ledelse i et tverrfaglig samarbeid. Informasjon til og tilbakemeldinger fra de involverte underveis i prosessen er essensielt. Verdi for prosessindikator måles ved prosjektstart og etter ett år for å estimere effekt av tiltaket. I evalueringen må en ta stilling til om tiltaket er bedre enn andre tiltak og om det kan utføres på en kostnadseffektiv måte. Viser det seg at tiltaket har en effekt, bør allmennlegekontoret vurdere å innføre tiltaket permanent, da kunnskapsgrunnlaget understøtter at økt opplysning blant pasientene vil gi færre alvorlige bivirkninger og dermed færre sykehusinnleggelser.. Prosjektet kan eventuelt utvides til flere allmennlegekontor. Vi mener det er grunn til å tro at tiltaket er gjennomførbart uten for store omkostninger og at det dermed bør gjennomføres