Sykefravær og arbeidsstabens sammensetning: En empirisk analyse av Trondheims kommunale barnehager

Sykefraværet i Trondheims kommunale barnehager har de siste årene vært bekymringsfullt høyt, og det er store variasjoner i sykefraværet mellom barnehagene. Å finne årsaker og løsninger til det høye fraværet er derfor et viktig forskningsområde for kommunen. Formålet med denne oppgaven er å undersøke i hvilken grad det er en sammenheng mellom bemanningssammensetningen og sykefraværet i Trondheims kommunale barnehager. Vi bruker månedsdata fra 56 barnehageenheter, fra januar 2018 til desember 2020. Først estimerer vi en modell basert på hele utvalget. Vi finner da en sammenheng mellom sykefraværet i enhetene og forklaringsvariablene antall ansatte og andel menn. Et annet viktig resultat er at sykefraværet kan reduseres betydelig dersom man finner hvilke forhold som forårsaker de store variasjonene i sykefraværet mellom enhetene. Deretter estimerer vi fire modeller hvor hver modell er et delutvalg av enhetene. Delutvalgene er konstruert etter gjennomsnittssykefravær og standardavvik. Vi finner at bemanningssammensetning ikke påvirker sykefraværet i enheter med lavt gjennomsnittlig sykefravær, men at det derimot er en sammenheng mellom bemanningssammensetning og sykefravær i enheter med høyt gjennomsnittssykefravær. Dette kan skyldes at det er andre forhold som forklarer hvorfor noen enheter har lavt sykefravær, og hvordan disse enhetene organiserer arbeidsstaben blir derfor relativt ubetydelig. Videre finner vi resultater som tyder på at bemanningssammensetning har størst effekt i enheter med høyt gjennomsnittlig sykefravær og lav variasjon. Vi konkluderer også med at den store variasjonen i sykefravær mellom enhetene ikke kan skyldes forskjeller i bemanningssammensetningen, og at det trolig ikke finnes én "riktig" bemanningssammensetning som isolert sett minimerer sykefraværet i alle enhetene