Competing conventions: The Big Branders’ struggle to incorporate new quality conceptions in the Norwegian food market

The paper addresses recent changes in the Norwegian agrifood industry from the analytical perspective of quality conventions. Storper and Salais’ “worlds of production” plus Boltanski and Thévenots’ “orders of worth” are used as a basis for the empirical study. First, the paper discusses how the largest Norwegian branders try to strategically adapt to “novel” quality attributes like health-enhancing food, origin/terroir, environmental sustainability and ethics. Second, the paper investigates the companies’ quality signalling strategy: How are these “novel” qualities communicated to consumers? Multiple options are available: Do they attempt to systematically incorporate “novel qualities” into their private brand equity (“conventionalizing qualities”)? Do they prefer a co-labelling scheme with a third party control, or do they use any other measures for quality signalling? The paper thereby discusses how the largest Norwegian branders in the food sector cope with conflicting and competing quality conventions.Food quality, economics of convention., Food Consumption/Nutrition/Food Safety,

Rethinking incentive problems in cooperative organizations

Many students of cooperative organizations have underscored that cooperatives are plagued by substantial incentive problems, so that members do not bear the full impact of their individual choices. It is argued that incentive problems are inherent in the cooperative form. I claim that the critique needs further clarification. The idea to be advanced here is that the validity of the critique raised from agency theory and property right theory rest with their ex ante assumptions about the nature of cooperative membership. The pivotal point is whether members are essentially ascribed the properties, reasoning and strategies of a rational investor or a rational user

Norwegian pig producers` view on animal welfare

publishedVersio

Norwegian cattle farmers' view on animal welfare

publishedVersio

Spesialproduksjoner i salgssamvirker – alternative organisasjonsformer

De norske salgssamvirkene utgjør en vesentlig del av den norske matforedlingsindustrien, og er i stor grad bygget opp for å håndtere volumproduksjon. Med en endring i forretningsstrategi fra ren volumproduksjon til en kombinasjon av volum- og spesialprodukter, så settes nå disse organisasjons- og eierstrukturene under press. Utfordringen med å få konkurransestrategi og organisasjonsstruktur til å samsvare best mulig i en slik situasjon, krever nye tanker og nye grep. Denne utfordringen er satt på dagsordenen i prosjektet «Spesialproduksjoner i Nortura – Tilpasning av samvirkeformen». En av målsettingene i prosjektet har vært å finne frem til alternative måter som Nortura kan organisere og styre sine råvarebaserte spesialprodukter på i de nærmeste årene. Dette notatet oppsummerer arbeidet innenfor prosjektet som NILF har utført sammen med Nortura BA (tidligere Gilde), ved Kåre Wold og Kari-Anne Haugerud

Konkurransekraft i norsk RÅK-industri

Rapporten drøfter norsk RÅK-industri langs tre hovedlinjer; først hvor stor betydning RÅK-produksjonen har for norsk økonomi, dernest hvordan RÅK-industrien er sammensatt og hvor konkurranseutsatt den er, og til sist hvilke tilpasningsstrategier som norske RÅK-bedrifter velger. RÅK-industrien utgjør en betydelig del av norsk næringsmiddelindustri. Vi har anslått årlig omsetning til 12,4 milliarder kroner dersom øl og mineralvann holdes utenfor, og 21,2 milliarder når denne varegruppen inkluderes. RÅK-produktene utgjør 30 % av den samlede omsetningen av nærings- og nytelsesmidler (inkludert øl og mineralvann) i Norge. Videre har vi dokumentert at norsk RÅK-industri er av stor betydning for norsk landbruksproduksjon. Vi har bl.a. beregnet at norsk RÅK-industri avtar om lag 15 % av norsk melkeproduksjon, 9 % av samlet eggproduksjon og 10 % av frukt og bærproduksjonen. Norsk RÅK-industri er svært sammensatt mht. størrelse, produksjonsmetoder, råvareforbruk og råvareintensitet. Bedriftene har ulike forutsetninger for å erverve varige konkurransefordeler, og må velge ulike konkurransestrategier. Vår rapport gir ikke et utfyllende bilde av mangfoldet. Vi har konsentrert oss om råvareintensitet som en indikator på bedriftenes følsomhet for endringer i relative råvarepriser. Produkter hvor råvarekostnadene utgjør en stor andel av totale kostnader kan sier å være mer utsatt for endringer i RÅK-ordningen enn produkter hvor råvarekostnadene utgjør en mindre del. Vi fant betydelig variasjon i råvareintensitet mellom ulike RÅK-produktgrupper. Margarin m/smør, drikkevarer av melk, iskrem samt pizza er mest eksponert for endringer i RÅK-regimet. Sauser, supper, sjokolade og sukkervarer befinner seg på den andre enden av skalaen, og er altså isolert sett minst eksponert for endringer i RÅK-ordningen. De fleste av disse produktene har til felles at de selges til forbruker i små enheter, og at merkevareprofilen har stor betydning. Variasjonen i råvareintensitet gir nyttig informasjon, men er likevel utilstrekkelig i en diskusjon om RÅK-produktenes konkurransestyrke. En viktig innsikt fra strategilitteraturen er at bedriftenes evne til å skaffe seg varige konkurransefordeler er et resultat av både bedriftsinterne forhold (ikke minst kjernekompetanse) og eksterne forhold (faktiske muligheter og trusler på bedriftenes konkurransearena). I den siste delen av rapporten illustrerer vi variasjonsbredden i norsk RÅK-industri ved å gå nærmere inn på tre viktige grupper av RÅK-produkter; pizza, bakervarer og sjokolade/sukkervarer.publishedVersio

Standardisering og internasjonal handel. Rammebetingelser for fiskerinæringen

publishedVersio

New Theories on Cost Management

The purpose of this working paper is to review the new theories on cost management, particularly addressed by the so-called “Relevance Lost”-perspective. This perspective is developed by the two American professors of accounting, Robert S. Kaplan and H. Thomas Johnson. Their point of departure is that in the current climate of rapid technological change, vigorous global and domestic competition and the enormous expansion of information-processing capabilities, current management accounting systems are inadequate and outdated. Their contribution has triggered a fresh and welcomed debate on new management accounting systems. However, the debate is not easily accessible, and the ambition of this working paper is to critically review some of the novel perspectives. Focus is on conceptual issues rather than operational questions, implementation or empirical evidence. The purpose is to discuss strengths and weaknesses of the different models, and explore the conditions under which they seem to be most adequate

Agency Problems in Norwegian Agricultural Cooperatives

The article evaluates the usefulness and shortcomings of agency theory as a framework for discussing the future of Norwegian agricultural cooperatives. The first argument is that agency theory ignores the significance of the traditional collective thinking in Norwegian agricultural cooperatives. In this respect, agency theory is incomplete and its explanatory power is low. The second point is that, nevertheless, the value of applying agency theory as a conceptual tool may increase in the close future, due to the emerging of novel industrial strategies and new cooperative forms. Some of the crucial agencyproblems may come to the forefront, and increasingly imprint the agenda of Norwegian agricultural cooperatives