Fra logg til blogg: Yrkesfaglæreres digitale kompetanseutvikling gjennom designbasert praktikerforskning

Professional digital competences (PDC) have a significant influence on Norwegian and international innovation in education and have been extended to include several aspects of the teacher’s role. There is a need for more research on vocational teachers/education in general, and specifically on digital competence. This article is an intervention study in Norwegian vocational education and training, exploring the development of vocational teacher’s professional digital competences through design-based practitioner research. The aim has been to study how the implementation of a new artefact, using blog as an ePortfolio and a boundary object, influence the practitioner researcher’s and vocational teacher colleagues’ development of PDC. The study was carried out in subjects of vocational specialisation with youth enterprise as the method. The results and analysis contribute to identifying participatory knowledge about vocational teachers’ development opportunities and competence profile related to the use of technology as boundary objects and the further establishment of new boundary-crossing practices. This study contributes to an expanded understanding of vocational teachers’ competence profile and development opportunities related to PDC, and the case contributes with increased knowledge about how practitioner research provides opportunities for development

Skoleutvikling - kompetanseheving og endring. Et pedagogisk skoleutviklingsprosjekt vurdert i lys av yrkesfaglærerens kompetansebehov

Skoleutvikling står i fokus i denne masteravhandlingen. Et av regjeringens satsningsområder for å heve kompetansen i skolene er trekantsamarbeidet mellom skoler, skoleeier og forskningsmiljø. Skoleutviklingsprosjekter settes i verk for å styrke den enkelte lærer så vel som å bidra til en kollektiv kompetanseutvikling på organisasjonsnivå. I denne avhandlingen evalueres SKUP, et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt. Det er gjennomført intervjuer der informantene representerer både fylket, kompetansemiljøet og ledere og lærere på en deltagerskole. Deltagerskolen i denne studien har en stor andel yrkesfaglige elever og relativt store utfordringer når det gjelder fravær. Det er viktig at kompetansehevingsprosjekter treffer kjernen i det det bør fokusere på for å kunne styrke utdanningen og få ned frafallet. Yrkesfaglærernes utgangspunkt, utfordringer og kompetansebehov fremstilles her som et eksempel på hvordan tilpasninger av innhold, rammer og gjennomføring kan være avgjørende i skoleutviklingssammenheng. SKUP-prosjektet skulle treffe alle med sin tematikk. Problemstillingen er: Hvordan kan et skoleutviklingsprosjekt bidra til at yrkesfaglærere oppnår en kompetanse som er relevant for å nå organisasjonens målsettinger? Studien diskuterer informantenes synspunkter på gjennomføringen av ulike faser i et utviklingsprosjektet. Ved hjelp av skoleutviklingsteorier, tidligere forskning på tilsvarende prosjekter og yrkespedagogiske perspektiver belyses empirien. En innholdsanalysen av semistrukturerte intervjuer har gjort det mulig å håndtere datamengden, selv om referanserammen er bred og temaområdene mange. Diskusjoner i avhandlingen kommer med innspill innenfor tre saksforhold: 1.Evalueringen av prosjektet SKUP spesielt. 2.Bidrag inn i diskusjonen om hvordan man kan lykkes med skoleutvikling generelt. 3.Bidrag til drøfting av hvilke kompetanse en yrkesfaglærer trenger for å videreutvikle fag- og yrkesopplæringen. Måling av effekten av utviklingsprosjekter er spesielt vanskelig når det parallelt pågår mange forskjellige tiltak, samarbeid og endringer. Man kan ikke generalisere ut fra de dataene som er kommet frem i undersøkelsen, men dataenes reliabilitet og problemstillingens validitet er vel begrunnet. Det påpekes flere forhold som har betydning for om yrkesfaglæreren får en relevant kompetanseutvikling, og om prosjektene bidrar til endringer eller ikke. Viktige funn er på hvilke måter lærerne bør være mer involvert i prosjektutviklingsfasen. Videre hvorfor fagdidaktikk og yrkesdidaktikk bør ha en sentral plass i pedagogiske utviklingsprosjekt i videregående skole. Dernest betydningen av at det som utvikles, og som skal institusjonaliseres inn i ordinær drift, er utviklet på egen deltagerskole under prosjektperioden. Ledelse fremheves som svært sentralt, og nøyaktighet på alle nivåer er avgjørende i skoleutviklingsarbei

Frameworking vocational teachers’ digital competences: An integrative literature review and synthesis

Two decades of international research on digital competence of teachers have provided a number of frameworks for empirical studies and curriculum development. However, research publications addressing the needed digital competence of vocational (VET-) teachers are scarce. In this article we ask to what extent leading conceptual frameworks on digital competence are fruitful templates for studying such competences in the case of VET-teachers’ professional development, and what could be alternative conceptual models that fit this professional category. A synthesis is made of relevant literature based on a theoretical platform in vocational didactics and digitalization that highlights the diversity of international VET-systems and the connectivity between work and school. We adopt an integrative literature research approach that combines systematic procedures and supplementary searches in an iterative way. Our descriptive analysis of the literature indicated that the international research on VET-teachers digital competence had in general a narrow focus on technical skills with a lack of perspective on key issues about their digital competences such as connectivity school / work, subject-specificity, and adaptive pedagogy. The articles tended to leave out contextual issues, for example the changing professional work of vocational teachers and background information about the national VET-systems. However, part of the literature pointed to the need for more “grounded” research starting from case-studies and qualitative data / mixed-methods research. Our synthesis of the literature in light of our theoretical framing identified four main topics for further research on VET-teachers’ digital competence that were incorporated in a working model or a “frameworking” that needs to be further developed in order to provide a rich and validated basis for constructing professional programs. &nbsp