Karakterisering av en ekstrudert hurtigstørknet AA 8009 legering - Duktilitetsforskjell mellom ulike strekkretninger

I denne bacheloroppgaven var hensikten å finne årsaken til at den hurtigstørknende aluminiumslegeringen RSA AA 8009 hadde ulik bruddforlengelse på langs enn på tvers av ekstruderingenretningen. For å finne mulige årsaker til dette ble det sett på prøver i lysmikroskop og SEM både på langs og på tvers. Det som kom av bildene både fra lysmikroskop og SEM var at det var for det meste en fin struktur, men at det lå lange mørke faser i langsretningen, mens i tversretningen var det små mørke prikker. For å finne ut hva disse mørke områdene bestod av ble det brukt EDAX, som viste at det var rent aluminium. Områdene rundt bestod av aluminium pluss legeringselementene til denne legeringen. Det var altså rene aluminiumsfaser som lå i langsretningen. Det ble da kjørt strekktester, med prøver tatt både på langs og på tvers av ekstruderingsretningen. Her viste det seg at prøvene tatt på tvers, ga sprø brudd med omtrent 5% forlengelse, mens prøvene på langs ga duktile brudd med omtrent 12% forlengelse. Da rent aluminium vil være mer duktile enn fasene rundt det oppstå problemer. Kravet til kompatibilitet vil da føre til at det dannes defekter i grensesjiktet rundt aluminiumsfasene, og dette vil gjøre grensesjiktet sprøtt. Da det er større volumfraksjon av rent aluminium på langs av ekstruderingsretningen vil det bety større områder som blir sprø. Når en prøve tatt på tvers av ekstruderingsretningen vil bruddflaten bli på langs av ekstruderingsretningen. Her vil det bli store nok områder som blir sprø, og prøven vil gå til ett sprøtt brudd. For prøver tatt på langs vil det være såpass små områder som blir sprø, og det vil ikke være nok til at bruddet blir sprøtt. Her vil det da bli duktile brudd. Bruddoverflaten til de sprø bruddflatene ble på skrå, omtrent 45 grader og ikke 90 grader på tversretningen. Dette forekommer av at avstanden mellom de rene aluminiumsfasene er kortere 45 grader på enn 90 grader på tversretningen. Bruddet vil forløpe seg ved at det "hopper" til nærmeste aluminiumsfase, og dermed bli omtrent 45 grader

Automatisering av konfigurasjon og testoppsett i nettverkslaboratoriet ved NTNU i Gjøvik

Cisco-laboratoriet i Ametyst-bygget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Gjøvik er benyttet i undervisningssammenheng for opplæring i bruk av nettverksutstyr, deriblant Cisco-rutere og svitsjer. Mye tid går til med å forberede Cisco-laben i forbindelse med undervisning. Laboratorieansvarlig Eigil Obrestad har oppdaget at deler av forberedelsene til laboratorieøvelsene kan automatiseres og effektiviseres. Oppgaven vil ta for seg de ulike løsningene som vil øke effektiviteten og redusere tidsbruk i forbindelse med forberedelse av nettverksutstyr før en eventuell laboratorieøvelse. Ved å utforske ulike løsninger for automasjon, vil gruppen oppdage at arbeidsflyten i større eller mindre grad kan automatiseres. Noen av løsningene krever mer manuelt arbeid, mens andre løsninger kan i større grad automatiseres. For å skape en optimalisert løsning som i større grad automatiserer manuelt arbeid, ble det utformet en løsning som benytter seg av Cisco Autoinstall, Python-skripting og konfigurasjonstyringsverktøyet Ansible. Programmering kan bli brukt som et verktøy for å oppdage nettverksutstyr i Cisco-laben og opprette en forbindelse til de respektive enhetene. Ansible vil gjøre det mulig å overføre tilpasset konfigurasjon til samtlige enheter via en datamaskin med den åpne linuxdistribusjonen Ubuntu installert som operativsystem. Denne løsningen vil gjøre det mulig for administratorene å automatisere oppsettet av alle rutere og svitsjer i Cisco-laboratoriet. Dette tillater foreleserne å konfigurere enhetene identisk hver gang, noe som vil resultere i mindre feil i konfigurasjonen, samt redusere forberedelsestid. Som en bonus kan foreleserne fokusere mer på innholdet i forelesningene, istedenfor forberedelsesarbeidet relatert til hver laboratorieøvelse