Kullgrop, Ås Nordre, 162/1, eidsvoll kommune, Akershus. Rapport 3 av 6, E6 prosjektet Dal-Minnesund

I utmarka på Ås nordre gnr 162/1, Eidsvoll kommune, Akershus, undersøkte Kulturhistorisk museum en kullgrop i forbindelse med E6 prosjektet Dal–Minnesund høsten 2009. Anlegget var i formen rektangulært og ca. 5,2x6.0 m, med distinkte voller i nord og øst, og med tydelig nedskjæring for et rektangulært/ovalt bunnplan. Det ble påvist en del kullsøl på og utenfor vollene som trolig kan settes i forbindelse med bruken av anlegget. Det fremkom to kullsjikt i profilet. Trolig representerer hvert av kullsjiktene en milebunn og indikerer at anlegget er benyttet flere ganger. Milebunnene har sannsynligvis hatt forskjellig form. Kullgropen var preget av en del innrast masse og andre forstyrrelser fra vegetasjon slik at relasjonene mellom bruksfasene var vanskelige å avklare. En kullprøve fra hvert kullsjikt/milebunn er radiologisk datert til perioden mellom 1045-1258. Prøvene sammenfaller i alder og indikerer dermed at kullproduksjon i anlegget har foregått i tidlig- og høymiddelalder. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonse

Kokegropfelt fra romertid, aktivitetsspor fra vikingtid, Siggerud 152/1, 6, Eidsvoll kommune, Akershus

På Siggerud 152/1,6 i Eidsvoll kommune, undersøkte Kulturhistorisk museum 14 kokegroper og rester av kokegroper i dyrket mark. De fleste av kokegropene var grunne og strekt skadet av pløying. Kokegropene lå samlet og dannet et lite kokegropfelt. Fra kokegropfeltet er det utført fire dateringer til perioden mellom 230–445 e. Kr. To andre kokegroper er aldersbestemt innenfor samme periode. Det ble også undersøkt en steinfylt nedgravning på lokaliteten. Et sjikt i bunnen av nedgravningen er datert til vikingtid, 780-885 e. Kr., men nedgravingens funksjon er ukjent. I tillegg er en kullflekk/ rest av en kokegrop datert til vikingtid, 970–1020 e. Kr. På et avgrenset område av feltet ble det avdekket usammenhengende rester av et kulturpåvirket lag. Fra laget ble det ved registreringen utført en datering til romertid. Det er imidlertid usikkert om laget er forhistorisk eller er dannet ved jordbruksaktivitet i nyere tid der materiale fra kokegropene i området har blitt blandet sammen med moderne matjord. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonse

I kjønn forening! : arkeologiens kljønnsbegrep belyst ved metametodologi og livsløpshistorier

Arkeologiens kjønnsbegrep må oppfattes i lys av metametodologiog dens implikasjoner. De elementene jeg belyser og de elementene jeg inkluderer i denne konfigurasjonen er kan sammenfattes innenfor et biografisk perspektiv på arkeologisk kjønn som legemligjøres av sammenfiltringer av forestillinger praksiser, mennesker , ting, tid og rom og utgjør arkeologiens kjønnsbegrep

Flatmarksmile, Julsrud 42/5, 6, Eidsvoll, Akershus. E6 prosjektet Dal-Minnesund, rapport 5 av 6.

Kulturhistorisk museum foretok sommeren 2009 en arkeologisk undersøkelse av en kullmile på Julsrud 42, 5,6 i Eidsvoll kommune, Akershus. Undersøkelsen ble utført i tilknytning til flere utgravninger i utmark og i dyrket mark i forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av E6 mellom Dal og Minnesund. Til sammen ble det avdekket 50 strukturer, i form av groper, grøfter og staurhull hvorav samtlige trolig er relatert til mileanlegget. Det ble også avdekket et ildsted i utkanten av anlegget. 10 større kull, sand og humusfylte nedgravninger lå i en sirkel rundt et åpent område, tolket som selve mileplassen. Nedgravningene er sannsynligvis spor etter uttak av sand til miledekke, fyringsgroper, eller kullager og har trolig vært benyttet flere ganger. Rundt strukturene og innenfor det åpne området ble det avdekket rester etter nedslåtte staur, tolket som tennstokker eller til bruk for stabling av ved i mila, mens ildstedet trolig har vært benyttet når det har vært folk på stedet i forbindelse med driften. Det finnes ikke andre spor etter selve mila og det er derfor noe usikkert hvilken form og størrelse den har hatt. Det åpne området med sirkulær form, kan imidlertid indikere at anlegget har vært en sirkulær reismile med en størrelse på inntil 10-12 meter. Dateringer fra de store nedgravningene, staurhullene og ildstedet tidfester bruk av mila til perioden mellom 1445 og nyere tid, etter 1650. Tidsspennet på fire av dateringene åpner for at anlegget kan ha blitt tatt i bruk før reformasjonen. Hovedsakelig er det analyserte trekullet fra anlegget bestemt til gran. Gran ser derfor ut til å ha vært det foretrukne virket som ble brukt i produksjon og/eller konstruksjon av anlegget. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonse

Hulveier og fangstgrop, Berger 96/1, Eidsvoll, Akershus. Rapport 2 av 6, E6 prosjektet Dal-Minnesund.

Kulturhistorisk museum foretok sommeren 2009 en utgravning av to lokaliteter med hulveier og en mulig fangstgrop på gården Berger 96/1 i Eidsvoll kommune, Akershus. Undersøkelsen er utført i tilknytning til flere utgravninger i dyrket mark og utmark i forbindelse med utvidelse av E6 mellom Dal og Minnesund. På den ene lokaliteten ble det undersøkt en del av en hulvei (id 95823) som er datert til nyere tid. På den andre lokaliteten andre ble det undersøkt deler av en hulvei (id 95822) og en mulig fangstgrop (id 95822). To dateringer fra hulveien underbygger at vegen er forhistorisk. Den ene dateringen er fra en eldre overflate som indikerer at vegen tidligst er benyttet i førromersk jernalder, mens en kullprøve fra middelalder viser aktivitet i vegen på dette tidspunktet. Datering av aktivitet til middelalder underbygges av flere funn av hesteskosøm av sømtyper som ble benyttet i perioden. Også en pollenanalytisk undersøkelse synes å underbygge tidlig aktivitet på stedet. Trekull fra den mulige fangstgropa daterer anlegget til nyere tid. Det er imidlertid noe usikkert om kullet som er datert er fra det opprinnelige anlegget eller stammer fra en gjenbruksfase i tilknytning til nyere tids kullproduksjon. Den mulige fangstgropa ligger i et lite system av flere fangstgroper. Alderen på de andre gropene er imidlertid ukjent. Kulturminner, gjenstandsfunn og naturvitenskapelige prøver indikerer at området har vært benyttet innenfor et langt tidsrom og at det kan har forekommet flere typer aktivitet i løpet av brukstiden. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonse

Kullgroper. Torehovdammen, Torehovet, 145/5, Vinje, Telemark.

I perioden 8.-12. oktober 2007 ble det undersøkt fem kullgroper ved Torehovdammen, Torehovet 145/5, Vinje, Telemark. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med oppgraderingsarbeider på dammen. Torehovdammen ligger veiløst til ved Møsvatn. Kullgropene lå på hver side av demningskonstruksjonen. Tre lå på nordøst-siden på en flate med små høydedrag og to lå i lia opp mot toppen Arahov mot sørvest. Tre av kullgropene ble maskinelt undersøkt og to groper ble undersøkt ved prøvestikk. Tre av kullgropene hadde sidegrop/-er. Det ble ikke påvist klare relasjoner mellom hovedgroper og sidegroper. I en av gropene ble det påvist minst to bruksfaser. C14-dateringene fra gropene indikerer at de har vært i bruk innenfor tidsrommet AD 1005-1285 og samtlige analyserte prøver er vedartbestemt til bjørk. Prosjektleder: Bernt H. Rundberget

Smieplass. Krøsshaugen, Kolstad Nordre (47/8), Øystre Slidre, Oppland.

På Krøsshaugen Kolstad Nordre, ble det undersøkt et område med flere registrerte strukturer. Området ble undersøkt ved maskinell flateavdekking. I alt ble det funnet 6 sikre strukturer. Dertil ble et sentralt aktivitets/avfallslag på en liten flate innefor planområdet påvist og undersøkt. Funnmaterialet i form av lag, strukturer og avfall tyder på at det har foregått jembearbeiding/-smievirksomhet på stedet. Kullprøvedateringene fra plassen viste et stort sprik. En prøve ble datert til overgangen mellom YBA-FRJ. En kullprøve ble datert til modeme tid. Spriket mellom dateringene har vanskeliggjort plassens tolkninger. Prosjektleder: Bernt H. Rundberget

Kullgrop og kokegrop/ildsted i dyrket mark, Åserud 43/1 (Tømte av Åserud), Eidsvoll, Akershus. Rapport 4 av 6, E6 prosjektet Dal-Minnesund.

Høsten 2009 undersøkte Kulturhistorisk museum en lokalitet på Åserud 43/1 (Tømte av Åserud) i Eidsvoll kommune, Akershus. Her ble det funnet en kullgrop og rester av bunnen av kokegrop, eventuelt et ildsted. I tillegg ble det undersøkt en forsenkning, registrert som en mulig fotgrøft. Denne viste seg å være en naturformasjon. I kullgropen ble det påvist minst to bruksfaser, med to separate milebunner. Den øvre milebunnen var sirkulær og tilhørte en bolleformet, avrundet nedgravning og er datert til perioden mellom 1488–1631 AD, overgangen middelalder- nyere tid. Den nederste milebunnen var rektangulær og er datert til høymiddelalder mellom 1216-1264 AD. Dateringene viser at gjenbruk av gropa først har forekommet et par hundre år etter at gropa ble benyttet første gang. I tilknytning til den eldste milebunnen ble det funnet rester av en forkullet trestokk av furu som trolig har tilhørt rammen i kullgropen. Det ble også påvist spor etter en slags luftekanal utenfor gropen. Det er ikke fremkommet andre konkrete data om konstruksjonen eller bruken av anlegget fra noen av bruksfasene. Bunnen til kokegropen/ildstedet er datert til førromersk jernalder, 340-180 BC. Dateringen viser at området også har vært benyttet i denne perioden. Gjenstandsmaterialet fra undersøkelsen omfatter flere metallgjenstander fra nyere tid. Det er imidlertid også gjort funn av hesteskosøm der et antall trolig er fra middelalder og kan sammenfalle med periodene da kullgropen har vært i bruk. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonse

Bosetningsspor og kullgroper i dyrket mark, Berger 219/1, Eidsvoll, Akershus. Rapport 6 av 6, E6 prosjektet Dal-Minnesund

Kulturhistorisk museum foretok sommeren 2009 en utgravning av bosetningsspor og kullgroper i dyrket mark på Berger 219/1 i Eidsvoll kommune, Akershus. Utgravningen er utført i tilknytning til flere undersøkelser i utmark og dyrket mark i forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av E6 mellom Dal og Minnesund. Det fremkom totalt 7 sikre strukturer/ anlegg ved undersøkelsen. Anleggene omfatter to kullgroper, hvorav milebunnen til den ene var godt bevart og det fremkom flere konstruksjonsdetaljer. Anlegget er datert til middelalder. Den andre kullgropen var svært utpløyd, men denne er også datert til den samme tidsperioden. Det fremkom i tillegg tre kokegroper og rester av to kokegroper/ildsteder. Ved utgravningen ble én kokegrop datert til folkevandringstid, mens en utpløyd bunn av en kokegrop, eller et ildsted er datert til førromersk jernalder. De undersøkte anleggene viser at området er benyttet i flere perioder av forhistorien. De tidligste dateringene viser at det er anlagt kokegroper over et langt tidsspenn i yngre jernalder. I middelalder har det foregått kullproduksjon på Berger. Det har imidlertid ikke latt seg avgjøre om dette kullet er produsert for smiing eller jernframstilling. Det fremkom ikke gjenstandsfunn ved undersøkelsen. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonse

Steinlegning med kremasjonsgraver fra yngre bronsealder, Lund Store 82/1, Fredrikstad, Østfold

På Lund store 82/ 1 på Onsøy, Fredrikstad kommune i Østfold undersøkte Kulturhistorisk museum en lokalitet med en steinlegning med tre kremasjonsgraver (ID 20086), en del av en forgreining av et hulveisystem (ID94503) og en mulig steinlegging uten grav. Gravminnet var godt bevart og omfattet et brolagt område innenfor en kantkjede av store rundkamp. Det var en midtmarkering av rundkamp i steinleggingen på toppen av broleggingen og anlegget hadde en indre steinpakning knyttet til en primær- og en sekundærgrav. Under den videre undersøkelsen ble det avdekket totalt to branngroper og en urnegrav i steinleggingen som inneholdt graver. Fyllmassen i branngropene besto av trekull og brente bein, mens det i urnegraven også framkom et stort antall skår og fragmenter fra et leirkar. Beinanalysene indikerer at det er begravet tre forskjellige individer innenfor steinleggingen, en middelaldrende kvinne, et voksent individ (ikke kjønnsbestemt) samt et barn, I tillegg finnes trolig dyrebein blant menneskebeina i urnegraven. Den første graven som ble anlagt under steinlegningen var barnegraven (Grav 4), mens graven som ble anlagt sist trolig er urnegraven med den middelaldrende kvinnen (Grav 2). Radiologiske dateringer av gravene viser at begravelsene foregikk i løpet av en hundreårsperiode i yngre bronsealder. Det fremkom ikke materiale som kunne datere den mulige steinlegningen uten grav eller hulveien. Det ble heller ikke gjort metallfunn ved undersøkelsen. Prosjektleder: Per Oscar Nybruge