Utvikling i geografisk fordeling av arealbruk og produksjon i jordbruket

publishedVersio

Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk. Behovskartlegging, situasjonsanalyse og kost-/nyttevurderinger

En rekke sentrale aktører innen norsk landbruk står bak forprosjektet «Bedre dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk». Representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet (FKA), Sparebank 1, Landkreditt, Økonomiforbundet og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har vært prosjektets referansegruppe. NILF har stått for prosjektledelse og har i tillegg hatt med seg representanter fra Daldata AS, Norges Bondelag og Agrodata AS i prosjektgruppa. Formålet har vært å fremskaffe tilstrekkelig beslutningsstøtte for å vurdere en større felles satsing som skal bidra til å effektivisere og målrette deler av landbrukets dataflyt samt gi bonden og bondens samarbeidspartnere et bedre beslutningsgrunnlag. Det har vært et omfattende forprosjekt som viser to hovedresultater: (1) Stort behov for bedre økonomisk beslutningsunderlag, og (2) store muligheter for effektivisering og målretting av data- og informasjonsflyt. Effektivisering og målretting av dataflyten vil legge til rette for styrket beslutningsunderlag, slik at resultatene bør sees i sammenheng. Det vil være et stort innsparingspotensial for «landbruksfamilien» gjennom bedre dataflyt. Det anbefales at en samlet landbruksnæring i samarbeid med finansieringsinstitusjoner, offentlige myndigheter og kompetansemiljø fortsetter arbeidet i et hovedprosjekt. Både bøndene og deres samarbeidspartnere vil enkeltvis og totalt sett kunne realisere betydelige nytteverdier gjennom et samarbeid.publishedVersio

Benthic monitoring of salmon farms in Norway using foraminiferal metabarcoding

International audienceThe rapid growth of the salmon industry necessitates the development of fast and accurate tools to assess its environmental impact. Macrobenthic monitoring is commonly used to measure the impact of organic enrichment associated with salmon farm activities. However, classical benthic monitoring can hardly answer the rapidly growing demand because the morphological identification of macro-invertebrates is time-consuming, expensive and requires taxonomic expertise. Environmental DNA (eDNA) metabarcoding of meiofauna-sized organisms, such as Foraminifera, was proposed to overcome the drawbacks of macrofauna-based benthic monitoring. Here, we tested the application of foraminiferal metabarcoding to benthic monitoring of salmon farms in Norway. We analysed 140 samples of eDNA and environmental RNA (eRNA) extracted from surface sediment samples collected at 4 salmon farming sites in Norway. We sequenced the variable region 37f of the 18S rRNA gene specific to Foraminifera. We compared our data to the results of macrofaunal surveys of the same sites and tested the congruence between various diversity indices inferred from metabarcoding and morphological data. The results of our study confirm the usefulness of Foraminifera as bioindicators of organic enrichment associated with salmon farming. The foraminiferal diversity increased with the distance to fish cages, and metabarcoding provides an assessment of the ecological quality comparable to the morphological analyses. The foraminiferal metabarcoding approach appears to be a promising alternative to classical benthic monitoring, providing a solution to the morpho-taxonomic bottleneck of macrofaunal surveys

Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2000– 2009. Tabellsamling 2005–2009

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]publishedVersio

Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2000– 2009. Tabellsamling 2005–2009

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]publishedVersio