Facts, Norms and Expected Utility Functions

In this paper we want to explore an argumentative pattern that provides a normative justification for expected utility functions grounded on empirical evidence, showing how it worked in three different episodes of their development. The argument claims that we should prudentially maximize our expected utility since this is the criterion effectively applied by those who are considered wisest in making risky choices (be it gamblers or businessmen). Yet, to justify the adoption of this rule, it should be proven that this is empirically true: i.e., that a given function allows us to predict the choices of that particular class of agents. We show how expected utility functions were introduced and contested in accordance to this pattern in the 18th century and how it recurred in the 1950s when M. Allais made his case against the neobernoullians.Expected utility;Normative theory;

D’un monde à l’autre ou les rhétoriques de l’exemple dans les manuels de microéconomie

International audienc

Mathématiques des modèles dynamiques pour économistes

National audienc

D’un monde à l’autre ou les rhétoriques de l’exemple dans les manuels de microéconomie

In France, for more than 15 years, many economics students have urged their professors to leave “imaginary worlds” behind. This paper takes this plea as an invitation to interrogate ourselves about the world(s) we tell our students about. In this context, it proposes a typology of the worlds outlined in the examples we find in microeconomics textbooks. Four types are distinguished: real, abstract, imaginary and impossible worlds. We then show that these impossible worlds cause pedagogical problems, not only due to theirs characteristics, but also because of the discourses in which they take place. These problems cannot be solved without a serious discussion about scope and method of microeconomics

Microeconomía. Una perspectiva crítica

Los principales conceptos y resultados de la microeconomía son presentados de manera simple, con pocas matemáticas. El lector puede entonces entender cual es su significación exacta y, por lo tanto, hacerse una opinión sobre su relevancia. Es por eso que su perspectiva es crítica.Ce livre adopte la démarche habituelle des cours de microéconomie, tout en accordant une place très limitée aux mathématiques. Les principaux concepts et hypothèses des modèles sont présentés de façon à ce que le lecteur non initié en économie puisse en comprendre la signification exacte. Il peut ainsi savoir exactement à quoi s'en tenir à leur propos. La présentation est critique dans la mesure où elle ne cherche pas à occulter les difficultés d'interprétation des modèles ou à en édulcorer les résultats, comme le font les manuels usuels.'en tenir à leur propos. La présentation est critique dans la mesure où elle ne cherche pas à occulter les difficultés d'interprétation des modèles ou à en édulcorer les résultats, comme le font les manuels usuels

Introduction à l'algèbre linéaire, Quadrige Manuels, Presses Universitaires de France

International audienc

Varia 39 Pollenanalytiske undersøkelser i "Østerdalsområdet" med hovedvekt på Rødsmoen, Åmot i Hedmark.

Med dette bind av Varia publiseres primært resultatene av den pollenanalytiske undersøkelsen på Rødsmoen, Åmot i Hedmark. Undersøkelsen er en del av Rødsmoprosjektet - Arkeologiske undersøkelser på Rødsmoen. Prosjektet har sin bakgrunn i flyttingen av kavaleriet fra Gardermoen til Åmot. Tilsammen er det analysert prøveserier fra 5 myrer og 7 jordprofiler på Rødsmoen. Fire av myrseriene dekker størstedelen av tidsrommet fra siste istids slutt og frem til i dag. Analyseresultatene er belagt med 23 14C-dateringer utført ved Laboratoriet for radiologisk datering i Trondheim. For å sette resultatene fra den pollenanalytiske undersøkelsen inn i en større sammenheng, er det også tatt med resultater fra andre undersøkelser i Hedmark og nærliggende områder i Oppland. Det er tatt med resultater fra fire pollenlokaliteter i Tolga og Os, en i Øvre Rendal, en i Dovre, to i Ringebu, en i Elverum og en i Løten. Disse analysene er belagt med 33 14 C-dateringer. Det er også tatt med resultater fra en undersøkelse i Engerdal (Sørensen1979). Det er laget sammenstillinger over plantenes innvandring, vegetasjonsut­viklingen, klimautviklingen og bosetningen - jegere og fangstfolk, husdyrhold og dyrking. Bakerst er det satt opp en alfabetisk liste over latinske og norske plantenavn nevnt i teksten og pollendiagrammene og en liste over planter som har vokst i området og som kan ha vært brukt til mat, medisiner eller andre formål