'Litt forskjell på hvordan folk tar ansvar, da': Veier til voksenhet i en pedagogisk kontekst

Utvikling og vekst er forankret i samspill mellom individ og omgivelser. Overganger mellom ulike pedagogiske kontekster, slik som overgangen fra ungdomsskole til videregående, åpner for nye muligheter for elevers utvikling og vekst; muligheter som kan forstås som autonomi, som løsrivelse fra voksne eller som nytt innhold i relasjonene til omverdenen. Etter å ha fulgt en skoleklasse gjennom første høst i videregående skole drøfter jeg hvordan elevenes modenhet eller vekst kommer til uttrykk på tre ulike dominerende måter: gjennom sosiale væremåter og kompetanse, gjennom å ta større ansvar for egne læreprosesser og gjennom å demonstrere egen frihet fra voksenkontroll. Kjønn spiller en vesentlig rolle for hvordan elevene aktualiserer modenhet og vekst, og jeg argumenterer for hvordan dette kan skape ulike forutsetninger for undervisning og læring

Empowering minority students: a study of cultural references in the teaching content

Using references to the world outside the classroom is an intrinsic part of teaching content. Cultural references, however, might present a challenge for minority students. This paper investigates how teaching can contribute to the empowerment of all students through a qualitative observational case study of two Norwegian primary and secondary schools. Plenary teaching in two classes at each school was observed for two weeks. Using an abductive research process inspired by linguistic translatory research and Bildung-centred general didactics, we developed categories of universal and particular cultural references in classroom teaching. Universal references are general topics concerning all human beings, while particular references presuppose knowledge of specific cultures. The results are discussed in relation to multicultural research, as well as the ‘postcolonial paradox’. The article concludes that teaching can contribute to the empowerment of all students by combining universal and particular cultural references so that different realms of the human condition are displayed. The challenge for the teacher in this endeavour is to increase the use of non-Western references and to be aware of the postcolonial paradox as an inevitable dilemma when teaching in culturally diverse classrooms.publishedVersio

‘Sociability before individuality’: lesson structure in lower secondary classrooms

submittedVersionNivå

Teaching in the age of accountability: Restrained by school culture?

submittedVersionNivå

Knowledge sharing in workplace-based kindergarten teacher education. From ideal to practice

Artikkelen drøfter resultater fra en kombinasjonsstudie (mixed methods design) som undersøker hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling i et utvalg involverte barnehager. Datamaterialet består av en spørreskjemaundersøkelse rettet mot ABLU-studenter og deres mentorer, og fokusgruppesamtaler med personalet i fire ABLU-barnehager. Et sentralt funn er at ABLU-studiets bidrag til økt kunnskapsdeling i barnehagen først og fremst ligger i studiets kapasitet til å øke studentens kommunikative kompetanse og teoretiske forståelse, samt stimulere til å anvende denne i praksis. Vi finner også at ved å satse mer på opplæring i veiledning av barnehagepersonalet generelt og oppfølging av mentorer spesielt, vil både ABLU-studenten og ABLU-barnehagen kunne få mer igjen for studiet. Våre funn underbygger tidligere forskning som viser viktigheten av ledelsens engasjement og tilrettelegging for at studiet skal kunne ha innvirkning på barnehagen som kunnskapsvirksomhet. Et slikt engasjement krever tydelige strukturer for samarbeid fra utdanningsinstitusjonenes side, for å involvere barnehageledelsen og slik indirekte kunne formidle forventninger om forsterket deltakelse også til øvrige medarbeidere.publishedVersio

Pelvic PET/MR attenuation correction in the image space using deep learning

IntroductionThe five-class Dixon-based PET/MR attenuation correction (AC) model, which adds bone information to the four-class model by registering major bones from a bone atlas, has been shown to be error-prone. In this study, we introduce a novel method of accounting for bone in pelvic PET/MR AC by directly predicting the errors in the PET image space caused by the lack of bone in four-class Dixon-based attenuation correction.MethodsA convolutional neural network was trained to predict the four-class AC error map relative to CT-based attenuation correction. Dixon MR images and the four-class attenuation correction µ-map were used as input to the models. CT and PET/MR examinations for 22 patients ([18F]FDG) were used for training and validation, and 17 patients were used for testing (6 [18F]PSMA-1007 and 11 [68Ga]Ga-PSMA-11). A quantitative analysis of PSMA uptake using voxel- and lesion-based error metrics was used to assess performance.ResultsIn the voxel-based analysis, the proposed model reduced the median root mean squared percentage error from 12.1% and 8.6% for the four- and five-class Dixon-based AC methods, respectively, to 6.2%. The median absolute percentage error in the maximum standardized uptake value (SUVmax) in bone lesions improved from 20.0% and 7.0% for four- and five-class Dixon-based AC methods to 3.8%.ConclusionThe proposed method reduces the voxel-based error and SUVmax errors in bone lesions when compared to the four- and five-class Dixon-based AC models

En musikalsk fremstilling av Frans av Assisi med barokkens musikkfilosofi

Sammendrag av masteroppgave våren 2005 for Håvard R. Skarre En musikalsk fremstilling av Frans av Assisi med barokkens musikkfilosofi Oppgaven er en praktisk-teoretisk oppgave og består av et teoretisk arbeid og en komposisjon. I hele musikktenkningens historie har det eksistert tanker som omhandler musikkens status og forhold til det guddommelige. Dette lå til grunn da jeg valgte mitt prosjekt. For å koble musikken til kristendommen valgte jeg en helgenskikkelse som grunnlag for en komposisjon. Frans av Assisi har fått mye oppmerksomhet i deler av den kristne tradisjons historie. Han kan sies å være av de mer betydningsfulle helgener etter Jomfru Maria. Frans tydeliggjøring av evangeliet og aktive holdning til troen sprenger rammer på linje med Kristus selv. Dette fører til en rekke handlinger og hendelser som er godt egnet til en musikalsk fremstilling. Symbolbruk i musikken i et forsøk på å formidle noe utenom-musikalsk, er oppgavens overordnede tema. Jeg valgte å ta utgangspunkt i barokkens musikktenkning hva gjelder symbolbruk. Tankene om musikkens tilknytning til Gud og dens formidlings og fremstillingsevne når store og nye høyder i denne perioden. Kanskje er det den perioden musikk og kristendom er sterkest knyttet sammen? Hendelser fra Frans av Assisis liv, og ikke minst hans holdning, er godt egnet som komposisjonens rammer med tanke på tid, gang og utvikling. Frans er hele tiden i kommunikasjon med Gud og handlingene hans er av stor symbolsk betydning. Barokkens affektlære blir dermed en interessant og egnet metode for en konkret musikalsk fremstilling av ham uten hjelp av tekst. Den teoretiske delen søker å se nærmere på instrumentalmusikkens plass i kirkemusikkhistorien. Jeg tar for meg sentrale sider kirkens musikksyn fra oldkirken og frem til barokken. Fra reformasjonen er det Martin Luthers musikksyn jeg har konsentrert meg om, samt den lutherske ortodoksiens og pietismens holdning til musikk. Jeg trekker linjene fra Platon og musikkoppfatningen som tilhører den greske filosofi og sammenlikner den med kristendommens musikksyn før jeg går igjennom hovedtrekk i affektlæren. Dette er bakgrunnen for komposisjonsarbeidet. Komposisjonen er skrevet for fiolin, bratsj og gitar. Hvert av elementene i historien har fått sitt eget tema. Frans-tema, Fattigdomstema og Gud-tema utvikles og flyttes rundt i instrumentene, tonearter og taktarter alt etter hva affektlæren og historiene legger opp til

Anti-schoolness in context: the tension between the youth project and the qualifications project

Published version of an article in the journal Social Psychology of Education. Also available from the publisher at: http://dx.doi.org/10.1007/s11218-011-9153-3In this ethnographic study conducted in two classrooms in Norway, grade nine (14-year-olds) in lower secondary school and the first year (16-year-olds) of upper secondary school, attention is drawn to how classroom culture is constituted through relationships between students. Through processes of power, dominance, hegemony and marginalisation, classroom culture forms the conditions for a learning environment, and has different opportunities, dilemmas and costs for the students. As classroom culture is negotiated in contextual and relational processes, classroom culture and ways of performing masculinities and femininities vary in the different classrooms, even within the same school. This article explores two classroom cultures, a "rule-breaking" classroom culture and a classroom culture in which the fear of being labelled a "nerd" dominates, to show how boys and girls use different solutions to balance the development of their identity as youths (the youth project) and the acquisition of academic competence and skills (the qualifications project)

Fortellinger om gutters krise, jenters fremgang og skolens utfordringer med sosiale ulikheter

publishedVersio

Hvordan skoleledere kan motivere lærere: En kvalitativ undersøkelse av læreres motivasjon

Denne oppgaven ønsker å se på hvilke faktorer som lærerne vektlegger som motiverende i læreryrket. Motivasjon for yrket er grunnleggende for å holde lærere i skolen, for å motvirke lærerflukt og beholde de dyktigste pedagogene i skolen. Oppgaven retter fokus på skoleledernes rolle i å motivere lærere. Oppgaven bygger på kvalitativ metode og har hatt som mål å undersøke læreres motivasjon, og hva skoleledere kan gjøre for å tilrettelegge for lærernes motivasjon. Oppgavens problemstilling var følgende: «Hvordan kan skolelederen bidra til læreres motivasjon?» Oppgavens resultater bygger på empiri som stammer fra semistrukturerte forskningsintervju gjennomført med tre lærere, og en skoleleder. Empirien er fortolket ut ifra fenomenologisk vitenskapsteori og oppgavens funn er diskutert gjennom presenterte motivasjonsteorier og ledelsesstrategier. Oppgavens hovedfunn viser at lærerne motiveres av å være sammen med elever og føle kompetanse i interaksjonen med elever og utførelse av arbeidet. Videre er autonomi og tilhørighet viktig for lærernes motivasjon. Videre funn viser at lærernes motivasjon påvirkes av skolenes arbeidsmiljø og hvordan skolelederen påvirker dette. Endrings- og utviklingsarbeid ved skolene er en faktor hvor lærerne opplever i mindre og større grad å motiveres av skolelederen, samt gjennom mottakelse av anerkjennelse og støtte fra skolelederen. Oppgaven viser samsvar mellom empiri og teori og gir noen fremtidige verktøy og forutsetninger for skoleledere