Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Leyton Obsessional Inventory Child Version (LOI-CV)

Leyton Obsessional Inventory for Children (LOI-CV) er et spørreskjema for å kartlegge symptomer på tvangslidelse (OCD) hos barn og ungdom. Spørreskjemaet inneholder 20 testledd. Barnet eller ungdommen skal først angi om symptomet er til stede eller ikke tilstede. Dersom symptomet er tilstede skal de vurdere alvorlighetsgraden på en skala fra 1 til 3. Spørreskjemaet er utarbeidet av Carol Zaremba Berg og hennes kolleger, og det ble først publisert i 1988. Originalversjonen har vist god indre konsistens for alle barn og god test-retest stabilitet for aldersgruppen 11-16 år. Eldre studier viste god kriterievaliditet men nye studier har vist dårligere kriterievaliditet som kan indikere svak diagnostisk nøyaktighet. Den norske versjonen er oversatt av Knut Gundersen, Lars T. Jørgensen og Luke Moynahan. Den kan fritt benyttes av bokens eier men det er ikke spesifisert kompetansekrav til de som skal anvende testen. Det finnes en dansk studie hvor LOI-CV er brukt, og som rapporter skårer på LOI-CV hos 1032 barn og unge i alderen 11-17 år valgt ut fra en normalbefolkning. Det foreligger ingen dokumentasjon av måleegenskapene hverken ved den norske, danske eller svenske versjonen av testen. Vårt litteratursøk viste at det ikke foreligger noen dokumentasjon av måleegenskapene ved den norske versjonen. Vi anbefaler brukere av den norske versjonen å være svært forsiktige i bruk og tolkning av LOI-CV.Som alle artikler i PsykTestBarn, kan denne fagfellevurderte artikkelen lastes ned, skrives ut og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk, og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold

Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Leyton Obsessional Inventory Child Version (LOI-CV)

-Leyton Obsessional Inventory for Children (LOI-CV) er et spørreskjema for å kartlegge symptomer på tvangslidelse (OCD) hos barn og ungdom. Spørreskjemaet inneholder 20 testledd. Barnet eller ungdommen skal først angi om symptomet er til stede eller ikke tilstede. Dersom symptomet er tilstede skal de vurdere alvorlighetsgraden på en skala fra 1 til 3. Spørreskjemaet er utarbeidet av Carol Zaremba Berg og hennes kolleger, og det ble først publisert i 1988. Originalversjonen har vist god indre konsistens for alle barn og god test-retest stabilitet for aldersgruppen 11-16 år. Eldre studier viste god kriterievaliditet men nye studier har vist dårligere kriterievaliditet som kan indikere svak diagnostisk nøyaktighet. Den norske versjonen er oversatt av Knut Gundersen, Lars T. Jørgensen og Luke Moynahan. Den kan fritt benyttes av bokens eier men det er ikke spesifisert kompetansekrav til de som skal anvende testen. Det finnes en dansk studie hvor LOI-CV er brukt, og som rapporter skårer på LOI-CV hos 1032 barn og unge i alderen 11-17 år valgt ut fra en normalbefolkning. Det foreligger ingen dokumentasjon av måleegenskapene hverken ved den norske, danske eller svenske versjonen av testen. Vårt litteratursøk viste at det ikke foreligger noen dokumentasjon av måleegenskapene ved den norske versjonen. Vi anbefaler brukere av den norske versjonen å være svært forsiktige i bruk og tolkning av LOI-CV

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Aged Children: Present and Lifetime Version (6-18) (Kiddie-SADS-PL)

-Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Age Children- Present and Lifetime Version (K-SADS-PL) er et semi-strukturert diagnostisk intervju for å evaluere nåværende og tidligere episoder av psykopatologi hos barn og ungdom. DSM-IV versjonen ble revidert av Joan Kaufman og kollega. Den norske versjonen er oversatt av Anne Mari Sund og Marianne Aalberg Villabø. Det finns også en foreløpig DSM-5 versjon på engelsk revidert av Joan Kaufman. Rettighetshaveren til den norske og internasjonale versjonen er Joan Kaufman. Intervjuet kan brukes for å evaluere minst 33 psykiatriske lidelser hos barn og ungdom. Gjennomsnittlig tid for å gå i gjennom hele intervjuet er 1,5 time. Hvis intervjuet er administrert til foreldre og barn separat så tar det 3 timer. Rettighetshaveren stiller ingen formelle kompetansekrav, men generelt sagt er K-SADS-PL et komplisert intervju som krever klinisk erfaring og diagnostisk kunnskap for å kunne gjennomføre på en forsvarlig måte. Det systematiske litteratursøket resulterte i 257 treff hvorav 14 publikasjoner beskrev K-SADS-PL i norske utvalg og fire publikasjoner i danske utvalg. Disse ble inkludert. De norske studiene rapporterte aktuelle forekomster, inter-rater reliabilitet eller begge deler, og én undersøkte sammenfallende og diskriminant validitet. Inter-rater reliabilitet viste i alle tilfeller utmerket samsvar mellom to eller flere ulike vurderere. K-SADS-PL viste også i en studie at barn diagnostisert med angst eller ADHD hadde høyere skår på dimensjonale mål på henholdsvis angst og ADHD enn barn uten disse diagnosene. Selv om kunnskapsgrunnlaget om måleegenskapene ved Kiddie-SADS-PL er begrenset, vil det likevel være forsvarlig at kvalifisert helsepersonell bruker intervjuet i forbindelse med klinisk utredning. Intervjuet er tett knyttet opp til diagnosesystemet DSM-IV, med klare kriterier. Utmerket inter-rater reliabilitet for sentrale diagnosegrupper støtter opp om forsvarlig bruk i kliniske sammenhenger. Det er fortsatt et behov for forskning på måleegenskapene ved den norske versjonen av Kiddie-SADS-PL, og da særlig med hensyn til diagnostisk nøyaktighet og inter-rater reliabilitet for spesifikke diagnoser

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders (SCARED).

-Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders (SCARED) ble utviklet av Boris Birmaher for å måle angstsymptomer hos barn og unge. Første versjon kom i 1997 (38 testledd) og ble revidert i 1999 (41 testledd). Nederlandske Peter Muris har lagt til underskalaer for spesifikk fobi, tvangslidelse og traumatisk stresslidelse (66 testledd i 1999; 69 testledd i 2009). Den reviderte versjonen omtales som SCARED-R (revised). Einar Leikanger har oversatt SCARED og SCARED-R til norsk og er rettighetshaver i Norge. Den var tilbakeoversatt med godkjenning fra Birmaher og Muris som har de internasjonale rettighetene. SCARED og SCARED-R gir en totalskåre. SCARED har fem underskalaer som samsvarer med diagnosene panikklidelse, generalisert angstlidelse, separasjonsangstlidelse og sosial fobi i tillegg til skolevegring. SCARED-R har de samme underskalaene men i tillegg underskalaer som samsvarer spesifikk fobi, tvangslidelse og traumatisk stresslidelse. Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for den norske versjonen av SCARED og SCARED-R resulterte i 79 referanser, hvorav syv oppfylte inklusjonskriteriene. De inkluderte publikasjonene rapporterte data fra SCARED med til sammen 4415 deltakere. Søket etter dokumentasjon for den svenske og danske versjonen førte til fire publikasjoner om SCARED-R som oppfylte inklusjonskriteriene. De inkluderte norske publikasjonene rapporterte data for 41-testleddsversjonen av SCARED. Gjennomsnittsskårer i normal- og kliniske grupper var lavere enn i studier fra USA og Nederland. Indre konsistens var akseptabel til utmerket (mellom 0,70 og 0,90) for underskalaene. Sammenfallende validitet ble støttet ved at underskalaen sosial fobi i SCARED viste høyere korrelasjon med Social Phobia and Anxiety Inventory for Children (SPAI-C; som måler symptomer på sosial fobi) enn med de andre underskalaene i SCARED. Det finnes informasjon om middelverdier i normalgrupper fra to ulike studier. Middelverdiene for kliniske grupper må brukes med en viss varsomhet siden de ikke var basert på henviste pasienter eller pasienter som hadde gjennomgått en diagnostisk kartlegging, men et utvalg av skoleelever som ble screenet. Indre konsistens var i tråd med funn fra utenlandske studier. Det mangler rapportering av validiteten ved den norske versjonen, særlig faktoranalyse og samtidig validitet. Så lenge norske psykometridata mangler bør klinikere bruke SCARED med en viss varsomhet. Mer forskning er nødvendig for å dokumentere de psykometriske egenskapene til den norske versjonen

Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Leyton Obsessional Inventory Child Version (LOI-CV)

Leyton Obsessional Inventory for Children (LOI-CV) er et spørreskjema for å kartlegge symptomer på tvangslidelse (OCD) hos barn og ungdom. Spørreskjemaet inneholder 20 testledd. Barnet eller ungdommen skal først angi om symptomet er til stede eller ikke tilstede. Dersom symptomet er tilstede skal de vurdere alvorlighetsgraden på en skala fra 1 til 3. Spørreskjemaet er utarbeidet av Carol Zaremba Berg og hennes kolleger, og det ble først publisert i 1988. Originalversjonen har vist god indre konsistens for alle barn og god test-retest stabilitet for aldersgruppen 11-16 år. Eldre studier viste god kriterievaliditet men nye studier har vist dårligere kriterievaliditet som kan indikere svak diagnostisk nøyaktighet. Den norske versjonen er oversatt av Knut Gundersen, Lars T. Jørgensen og Luke Moynahan. Den kan fritt benyttes av bokens eier men det er ikke spesifisert kompetansekrav til de som skal anvende testen. Det finnes en dansk studie hvor LOI-CV er brukt, og som rapporter skårer på LOI-CV hos 1032 barn og unge i alderen 11-17 år valgt ut fra en normalbefolkning. Det foreligger ingen dokumentasjon av måleegenskapene hverken ved den norske, danske eller svenske versjonen av testen. Vårt litteratursøk viste at det ikke foreligger noen dokumentasjon av måleegenskapene ved den norske versjonen. Vi anbefaler brukere av den norske versjonen å være svært forsiktige i bruk og tolkning av LOI-CV

Sertraline treatment of nonresponders to extended cognitive-behavior therapy in pediatric obsessive-compulsive disorder

Objective: The purpose of this study was to investigate the effect of sertraline (SRT) in children and adolescents with obsessive-compulsive disorder (OCD) who did not respond to two consecutive courses of cognitive-behavior therapy (CBT). Methods: Observational study with 11 participants (males, n=6), 7–17 years of age with Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th ed. (DSM-IV) primary OCD. All had received 14 plus 10 sessions of CBT over the course of 218–532 days (mean=342.2, SD=85.5). Outcome measures were mean reduction of the Children's Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (CY-BOCS) total score and adequate clinical response (CY-BOCS25% CY-BOCS total score reduction (close to 50%). Conclusions: A clinical response in approximately one third of the participants suggests that SRT treatment might be beneficial to a minority of patients who have consistently failed CBT

The Nordic long-term OCD treatment study (NordLOTS): rationale, design, and methods

BACKGROUND: This paper describes and discusses the methodology of the Nordic long-term OCD-treatment study (NordLOTS). The purpose of this effectiveness study was to study treatment outcome of CBT, to identify CBT non- or partial responders and to investigate whether an increased number of CBT-sessions or sertraline treatment gives the best outcome; to identify treatment refractory patients and to investigate the outcome of aripiprazole augmentation; to study the outcome over a three year period for each responder including the risk of relapse, and finally to study predictors, moderators and mediators of treatment response. METHODS: Step 1 was an open and uncontrolled clinical trial with CBT, step 2 was a controlled, randomised non-blinded study of CBT non-responders from step 1. Patients were randomized to receive either sertraline plus CBT-support or continued and modified CBT. In step 3 patients who did not respond to either CBT or sertraline were treated with aripiprazole augmentation to sertraline. CONCLUSIONS: This multicenter trial covering three Scandinavian countries is going to be the largest CBT-study for paediatric OCD to date. It is not funded by industry and tries in the short and long-term to answer the question whether further CBT or SSRI is better in CBT non-responders

The Nordic long-term OCD treatment study (NordLOTS): rationale, design, and methods

-BACKGROUND: This paper describes and discusses the methodology of the Nordic long-term OCD-treatment study (NordLOTS). The purpose of this effectiveness study was to study treatment outcome of CBT, to identify CBT non- or partial responders and to investigate whether an increased number of CBT-sessions or sertraline treatment gives the best outcome; to identify treatment refractory patients and to investigate the outcome of aripiprazole augmentation; to study the outcome over a three year period for each responder including the risk of relapse, and finally to study predictors, moderators and mediators of treatment response. METHODS: Step 1 was an open and uncontrolled clinical trial with CBT, step 2 was a controlled, randomised non-blinded study of CBT non-responders from step 1. Patients were randomized to receive either sertraline plus CBT-support or continued and modified CBT. In step 3 patients who did not respond to either CBT or sertraline were treated with aripiprazole augmentation to sertraline. CONCLUSIONS: This multicenter trial covering three Scandinavian countries is going to be the largest CBT-study for paediatric OCD to date. It is not funded by industry and tries in the short and long-term to answer the question whether further CBT or SSRI is better in CBT non-responders.© 2013 Thomsen et al.; licensee BioMed Central Ltd. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to the data made available in this article, unless otherwise stated