Heftingsdalen søppelfyllplass i Arendal undersøkelser og overvåking i 2002

Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass til Songevassdraget ved Arendal. I tillegg samles og rapporteres data fra grunnvannsbrønner og sigevann fra fyllplassen. For 2002 er det foretatt en teoretisk beregning av vannbalanse for fyllplassen. Vannkvaliteten i Mjåvann er mindre god i følge SFTs tilstandsklasser, men en del av forklaringen er naturlig høye konsentrasjoner av løst organisk stoff. Det blir også påvist termostabile koliforme bakterier i vannet, og det egner seg derfor ikke til drikkevann, men tilfredsstilte hygieniske krav til godt badevann. Under kraftig flom 23. oktober 2002 ble det registrert overløp av sigevann og høye bakteriekonsentrasjoner i Mjåvann over flere dager. Pga overløpet av sigevann under denne flommen og ved tilsvarende situasjoner tidligere er det allerede gjennomført tiltak for å beskytte vassdraget nedstrøms fyllplassen. Det anbefales en nærmere vurdering av metallkonsentrasjonene i sigevannet, spesielt kvikksølv. Vannbalansen viser varierende overensstemmelse mellom beregnet og målt sigevannsmengde for årene 2000-2002

Biochemical Properties of Tissue-Engineered Cartilage

Microtia is treated with rib cartilage sculpting and staged procedures; though aesthetically pleasing, these constructs lack native ear flexibility. Tissue-engineered (TE) elastic cartilage may bridge this gap; however, TE cartilage implants lead to hypertrophic changes with calcification and loss of flexibility. Retaining flexibility in TE cartilage must focus on increased elastin, maintained collagen II, decreased collagen X, with prevention of calcification. This study compares biochemical properties of human cartilage to TE cartilage from umbilical cord mesenchymal stem cells (UCMSCs). Our goal is to establish a baseline for clinically useful TE cartilage

Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

Beregning av tilstand fro Hartevatn i Bykle basert på framtidig fosforbelastning fra fritidsbebyggelse

Det er forventet betydelig økning i aktivitetene i Hovdenområdet i Bykle kommune de nærmeste årene. Det er spesielt antall fritidsboliger som forventes å øke sterkt, og Bykle kommune vurderer derfor nye tiltak på avløpssektoren. I den forbindelse var det ønsket en vurdering av om Hartevatn fortsatt er egnet resipient. Innsjøen er i dag resipient for avløpet fra renseanlegget på Hovden. Økningen i fosfortilførsler basert på 90% rensekapasitet ved eksisterende og eventuelt nytt renseanlegg for avløp er brukt til å beregne framtidige tilførsler. Størrelsen av utslippet er vurdert opp mot resipientkapasitet og konsekvenser for innsjøen. Målte fosforkonsentrasjoner på 2-4 µg/l total fosfor viser at Hartevatn i dag er lite påvirket av ekstra tilførsler fra avløp. Selv med den planlagte utbyggingen vil tilstanden være akseptabel i følge de belastningsmodeller som er brukt. Basert på krav i vannrammedirektivet anbefales imidlertid å kontrollere den økologiske tilstanden i innsjøen under og iallfall etter utbyggingen

Vannkjemisk utvikling i innsjøer etter avsluttet kalking

Nedfallet av sure forbindelser har blitt gradvis redusert i takt med reduserte utslipp av svovel og nitrogen i Europa. Det har resultert i en markant endring i vannkjemi i innsjøer og elver. I den samme perioden er kalkforbruket i enkeltlokaliteter i Sør-Norge blitt sterkt redusert, og det kan være grunn til å avslutte kalking i enkelte innsjøer. Målet med prosjektet har vært å dokumentere endringer i vannkjemisk og biologisk utvikling etter avslutning av kalking i 11 innsjøer. Fem andre innsjøer har vært ukalkede referanseinnsjøer. De vannkjemiske resultatene viser at kalkstopp i innsjøer kan etterfølges av en lang ”kalkhale”, avhengig av kalkingsmåten, innsjøens form og vannets oppholdstid. Det vil si at vannkjemien ikke umiddelbart går tilbake til nivået i omkringliggende, ukalkede innsjøer. Kalking over flere år og med store doser kan gi en lang hale selv for innsjøer med kort oppholdstid. Siden veien tilbake til en ukalket tilstand kan gå over flere år, har vi god tid til å vurdere endringene etter kalkstopp. Det vil også si at vi kan forsøke kalkstopp selv i innsjøer der en er i tvil om avslutning er en riktig strateg

Heftingsdalen søppelfyllplass i Arendal undersøkelser og overvåking i 2002

Årsliste 2003Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass til Songevassdraget ved Arendal. I tillegg samles og rapporteres data fra grunnvannsbrønner og sigevann fra fyllplassen. For 2002 er det foretatt en teoretisk beregning av vannbalanse for fyllplassen. Vannkvaliteten i Mjåvann er mindre god i følge SFTs tilstandsklasser, men en del av forklaringen er naturlig høye konsentrasjoner av løst organisk stoff. Det blir også påvist termostabile koliforme bakterier i vannet, og det egner seg derfor ikke til drikkevann, men tilfredsstilte hygieniske krav til godt badevann. Under kraftig flom 23. oktober 2002 ble det registrert overløp av sigevann og høye bakteriekonsentrasjoner i Mjåvann over flere dager. Pga overløpet av sigevann under denne flommen og ved tilsvarende situasjoner tidligere er det allerede gjennomført tiltak for å beskytte vassdraget nedstrøms fyllplassen. Det anbefales en nærmere vurdering av metallkonsentrasjonene i sigevannet, spesielt kvikksølv. Vannbalansen viser varierende overensstemmelse mellom beregnet og målt sigevannsmengde for årene 2000-2002.Agder Renovasjon D

Overvåking av Mjåvann nedstrøms Heftingsdalen søppelfyllplass i 2001

Årsliste 2002Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass til Songevassdraget ved Arendal. I tillegg samles og rapporteres data fra grunnvannsbrønner og sigevann fra fyllplassen. Både Mjåvann og referanseinnsjøen Bjorendalstjern er markert påvirket av næringssalter (tilstandsklasse III), og det blir også påvist termostabile koliforme bakterier. Vannene egner seg derfor ikke til drikkevann, men tilfredsstilte Folkehelsas hygieniske krav til godt badevann. I grunnvann fra fyllplassområdet ble det i 2001 registrert omlag samme nivå og variasjon i konsentrasjonene av næringsstoffer og en del metaller som tidligere. Endringer i deteksjonsgrenser gjør det nå mulig å få bedre mål på de reelle konsentrasjonene av enkelte metaller. Det er ikke funnet spesielle forhold som skulle tilsi endringer i driftsrutiner ved fyllplassen. Høye metallkonsentrasjoner, spesielt for kvikksølv, bør vurderes nærmere.Agder Renovasjon D