Pyntegrønt i edelgran. Klippemetodar og barproduksjon

For å få meir kunnskap om barproduksjon på nobeledelgran og andre edelgraner til pyntegrønt, har det vore gjennomført i alt åtte feltforsøk på Vestlandet. I desse forsøka inngår artane nobeledelgran, nordmannsedelgran, fageredelgran og fjelledelgran. Fire felt er klippemetode- og barproduksjonsforsøk. Dei andre felta er barproduksjonsforsøk. Forsøka har gått over ein periode på 30 år. Resultata viser at kransklipping i 6. greinkrans frå toppen gav mest dekorasjonsbar. Dette forklarar vi med at klipping i 6. krans gir ei lang grein med eitt eller to greinkors meir enn ved klipping i 4. eller 5. krans og dermed større masse. Fageredelgran hadde produksjon på høgde med, eller noko betre enn, nobeledelgran. Nordmanns- og fjelledelgran gav lite dekorasjonsbar, og er truleg dei minst eigna til pyntegrøntproduksjon av treslaga som har vore testa.publishedVersio

Utvikling av plantemateriale med fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til produksjon av juletrær. Femte prosjektfase for perioden 2010-2011

Norsk Juletre – rådgiving juletre og pyntegrønt har i samarbeid med Det norske Skogfrøverk på Hamar og Norsk institutt for skog og landskap i Fana deltatt i prosjektet «Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til juletreproduksjon». Prosjektet har bestått av fem prosjektfaser, ved utgangen av 2009 var fire av fasene gjennomført. Denne oppdragsrapporten omhandler avslutning av femte og siste prosjektfase fra 2010 til 2011...publishedVersio

Juletrær – en næring med eksportpotensial

Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det europeiske grossistmarkedet. Finanskrisen vil imidlertid høyst sannsynlig påvirke både etterspørsel og prisnivå i årets sesong

Nåledryss og holdbarhet av juletrær

Juletreet skal først og fremst være til fryd for øyet, men juletrær som drysser, tørker ut eller taper glans og farge har vi liten glede av. Nåledryss er gjerne hovedårsaken til at juletreet kastes ut - før jula er omme

Juletrekvalitetar etter kontrollerte krysningar med gran frå Drogseth og Romedal frøplantasjar

Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i eit avkomforsøk med 179 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Feltet ligg på Råum gard i Søndre Land kommune i Oppland. Krysningane bestod av 179 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 174 avlstre frå Austlandet og 5 avlstre frå Vestlandet. Det vart brukt 15 kontrollsortar av austlandsproveniensar og handelsfrø frå frøplantasjar på Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 12 vekstsesongar etter såing. Overlevinga var i gjennomsnitt 57 % for halvsyskenfamiliane og 73 % for kontrollane. Juletreutbyttet av alle planta tre var i gjennomsnitt 16 % for familiane og 20 % for kontrollane. Når ein ser bort frå angrep av grangallelus, auka juletreutbyttet til 28 % for halvsyskenfamiliane og 38 % for kontrollane, medan kontrollane av proveniensar fekk eit høgare juletreutbytte enn frøplantasjekontrollane, høvesvis 43 og 34 %. Dei fem beste familiane gav eit juletreutbytte på 37–43%, eller 52–54% utan omsyn til luseangrepet. Lus, skeiv/krokete stamme og glisne/usymmetriske tre var dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei tre beste mødreklonane i avkomgranskingane bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Dei same halvsyskenfamiliane tilrådast brukt i delar av Oppland og Buskerud (sankeområde Bv)

Juletrekvaliteter etter kontrollerte krysninger med gran fra Stange frøplantasje

Denne rapporten behandler resultater fra registreringer i to forsøk med 100 kontrollerte parkrysninger av vanlig gran, der formålet var å studere overlevelse, vekst og kvalitet for å gi grunnlag for utvalg av familier til produksjon av juletrær med høy kvalitet. Resultatene viser at det kan være god økonomisk gevinst ved å bruke frø fra foredlet materiale framfor å bruke handelsfrø til juletredyrking. Det poengteres at avkom fra disse krysningene bare anbefales brukt på Vestlandet og i lavereliggende strøk opptil 300 m o.h. på Østlandet. Lavereliggende områder på Sørlandet er også et sannsynlig bruksområde. Et felt ligger omkring 90 m o.h. på Hoxmark i Ås kommune. Det andre feltet ligger 30-40 m o.h. i Ølve i Kvinnherad kommune. Krysningene besto av 20 foreldrekloner; 10 av norsk og 10 av østeuropeisk opprinnelse. Krysningene fulgte en faktoriell plan, med fem kloner som mødre og fem kloner som fedre fra hvert opprinnelsesområde. Feltet i Ølve hadde i tillegg 22 kontrollsorter av vanlig gran, vesentlig av handelsfrø fra Norden, Mellom-Europa og Øst-Europa. Bedømmelse av juletrekvaliteter ble foretatt etter åtte og ni vekstsesonger fra frø, for henholdsvis Hoxmark og Ølve. Alle trær i feltene ble registrert med overlevelse, høyde og høydetilvekst de tre siste årene. For alle trær med høyde 1 meter eller mer registrerte en også største trebredde, antall greiner i øverste krans og antall internodiegreiner på fjorårets toppskudd, samt eventuelle skader og feil. Overlevelsen for krysningene var i gjennomsnitt 91 % i Ølve og 94 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var overlevelsen i gjennomsnitt 90 %. Andel juletrær av alle planta trær, var for krysningene i gjennomsnitt 23 % i Ølve og 17 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var gjennomsnittet 18 %. I disse kontrollsortene var gjennomsnittlig juletreandel 22 % blant de nordiske sortene og 15 % blant de mellom- og østeuropeiske. De tre beste krysningene ga en andel med juletrær mellom 45 og 55 % for Hoxmark og mellom 43 og 45 % for Ølve. De tre beste kontrollsortene i Ølve ga en andel med juletrær mellom 25 og 30 %. De norske og norsk-østeuropeiske krysningene hadde høyere juletrefrekvens enn de østeuropeiske krysningene i Ølve. På Hoxmark hadde trærne større høyde og høydetilvekst de tre siste årene enn trærne i Ølve. Skjev og krokete stamme var den viktigste årsaken til vraking. Luseskade, som skyldtes grangallelus, var en vanlig skade på Hoxmark. De to beste krysningene i Ølve ga 17 %-poeng (fra 28% til 45 %) høyere juletreandel enn den beste proveniensen av kontrollsortene. Omgjort til dagens prisnivå på juletrær, kan dette gi en merverdi på ca. 9.500 kr/daa til produsent ved salg til grossist eller ca. 19.000 kr/daa til produsent ved direkte salg til forbruker.publishedVersio

Fjelledelgran - et lovende juletre i Norge

publishedVersio

Juletrekvalitetar etter open blomstring i granskog på Austlandet

Denne rapporten gjev resultat i tre avkomforsøk med vanleg gran etter open pollinering i skog. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av avlstre til produksjon av juletre. Forsøka ligg på Jord gard i Vestby kommune. Materialet omfatta tre seriar med avkom: 137 avlstre frå Hedmark, 48 avlstre frå Telemark og Vestfold og 114 avlstre frå Oppland og Hedmark. Til kvar serie vart det brukt frå seks til ti kontrollsortar av halvsyskenfamiliar og handelsfrøparti frå frøplantasjar, proveniensar og avlstre etter open pollinering i andre seriar. Vurdering av juletrekvalitet vart gjort 10 vekstsesongar etter såing. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller meir, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 83-84 % for avlstrea. Juletreutbyttet viste i gjennomsnitt ingen sikre forskjellar mellom avlstrea og kontrollane for nokon av seriane. Dei tre forsøksseriane viser likevel at det finst einskilde avlstre med relativt høgt juletreutbytte blant det store talet avlstre i kvar serie. Når ein ser bort frå frostskadar i registreringsåret, gav dei tre beste avlstrea i kvar serie eit juletreutbytte på 40-47 % i serien frå Hedmark, 38-40 % i serien frå Telemark og Vestfold og 43-53 % i serien frå Oppland og Hedmark. Skeiv og krokete stamme var saman med sommarfrost dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei beste avlstrea i kvar serie bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Ei førebels tilråding om bruk av avlstre til juletreproduksjon på Austlandet er gjeven.publishedVersio

Pyntebar av edelgran til juledekorasjoner og gravpynt

publishedVersio

Fjelledelgran - et lovende juletre i Norge

publishedVersio