Respect, trust, care and interconnectedness

This open themed issue of Etikk i praksis compiles five diverse papers that overlap at key conceptual intersections around trust, care and responsibilities across national boundaries. Our globalized social environments have become more and more complex, and the information needed to understand society and our moral responsibilities have grown ever more challenging. The ‘fake news’ buzzword, used by various societal actors to cast doubt on political rivals, is shaking the trust needed to be confident about institutional sources of information. The caring attitude that serves to cement social groups and communities seems to be weakening in certain contexts, resulting in individual acts of unimaginable violence that shock us to the core. On the other hand, we are inspired when the same caring attitude mobilizes groups and individuals to reach across national boundaries and aid those who are suffering. In sorting through the generalizations and attempts to categorize the many highly complex social phenomena that occur in our interconnected global realities, we apply careful analysis of both facts and values that facilitate ethical reflection, helping us to make ethical decisions

Obligations in public philosophical discourse

Four papers are included in this November 2018 special issue Open Section. First is by Bjørn Hofmann and Siri Granum Carson titled Filosofiens rolle i det offentlige ordskiftet: Hvordan har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? En innholdsanalyse (The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017). Second, Provokativ offentlig filosofi (Provocative Public Philosophy) by Aksel Braanen Sterri.  Third, Steinar Bøyum’s The Democratic Duty to Educate Oneself. And fourth, Jonas Jakobsen and Kjersti Fjørtoft’s In defence of moderate Inclusivism: Revisiting Rawls and Habermas.

Etikk i praksis gjennom 10 år (2007-2017): 10 years of Nordic applied ethics

The editors of Etikk i praksis are pleased to introduce six papers in this open-themed issue for the journal’s 10th year anniversary

Temanummer om styring av naturressurser

Dette nummeret av Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics er et temanummer om styring av naturressurser. Den tematiske delen inneholder tre artikler, mens den åpne delen har to artikler som drøfter svært dagsaktuelle tema

Temanummer om «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksis

Temanummer om «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksisHøstens utgave av Etikk i praksis er et temanummer om «etikkbølgen» innen yrkesutdanning og -praksis, altså tendensen til å gjøre etikk til et eksplisitt tema for fag, kurs, kodekser og retningslinjer innen ulike profesjoner og utdanningsløp. Den tematiske delen består av fire artikler som omhandler ulike yrkesgruppers møte med «etikkbølgen». I den åpne delen har vi to artikler: en som drøfter vårens store profesjonsetiske slag i norsk politikk, nemlig fastlegenes reservasjonsrett, og en som tar for seg en ofte oversett side ved global rettferdighet, nemlig de fattige landenes forpliktelser

Filosofiens rolle i det offentlige ordskifte

Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse.publishedVersionThis is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credite

Åpent nummer om profesjonsetikk

Dette nummeret av tidsskriftet er et åpent nummer. Der fire av fem bidrag handler om profesjonsetikk. Ett av disse drøfter profesjonsetikk mer generelt, mens de andre tre fokuserer på bestemte profesjoner. Det ene bidraget drøfter spionvirksomhet, mens de andre to ser på toppfotball  og global helseetikk. I tillegg har vi et bidrag som sammenlikner etikk og identitetsbygging innenfor ulike nasjonale kontekster

Åpent nummer om surrogati, bioetikk, forskningsetikk og minoriteter

Dette nummeret av Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics er kommet i stand i stafettpinneskiftet mellom avtroppende og påtroppende redaksjon. Vi byr på bidrag fra et variert utsnitt av det mangfoldige forskningsfeltet som omfattes av anvendt etikk. Tematisk er det bredde i utvalget, men felles for alle bidragene er at de drøfter svært relevante tema som også er til stede i offentlige medier