Factors associated with non-attendance, opportunistic attendance and reminded attendance to cervical screening in an organized screening program: a cross-sectional study of 12,058 Norwegian women

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Cervical cancer incidence and mortality may be reduced by organized screening. Participant compliance with the attendance recommendations of the screening program is necessary to achieve this. Knowledge about the predictors of compliance is needed in order to enhance screening attendance.</p> <p>Methods</p> <p>The Norwegian Co-ordinated Cervical Cancer Screening Program (NCCSP) registers all cervix cytology diagnoses in Norway and individually reminds women who have no registered smear for the past three years to make an appointment for screening. In the present study, a questionnaire on lifestyle and health was administered to a random sample of Norwegian women. The response rate was 68%. To address the predictors of screening attendance for the 12,058 women aged 25-45 who were eligible for this study, individual questionnaire data was linked to the cytology registry of the NCCSP. We distinguished between non-attendees, opportunistic attendees and reminded attendees to screening for a period of four years. Predictors of non-attendance versus attendance and reminded versus opportunistic attendance were established by multivariate logistic regression.</p> <p>Results</p> <p>Women who attended screening were more likely than non-attendees to report that they were aware of the recommended screening interval, a history of sexually transmitted infections and a history of hormonal contraceptive and condom use. Attendance was also positively associated with being married/cohabiting, being a non-smoker and giving birth. Women who attended after being reminded were more likely than opportunistic attendees to be aware of cervical cancer and the recommended screening interval, but less likely to report a history of sexually transmitted infections and hormonal contraceptive use. Moreover, the likelihood of reminded attendance increased with age. Educational level did not significantly affect the women's attendance status in the fully adjusted models.</p> <p>Conclusions</p> <p>The likelihood of attendance in an organized screening program was higher among women who were aware of cervical screening, which suggests a potential for a higher attendance rate through improving the public knowledge of screening. Further, the lower awareness among opportunistic than reminded attendees suggests that physicians may inform their patients better when smears are taken at the physician's initiative.</p

Adolescent smoking : a study of psychosocial and cognitive antecedents

Ungdoms røykeatferd er påvirket av hvordan de oppfatter en "typisk røyker" å være. Norske ungdommers røykeatferd er påvirket av hvordan de oppfatter en "typisk røyker" å være. Antallet ungdommer som røyker er nå lavere enn på mange år, omtrent 15% av unge i alderen 15-24 år røyker daglig, noe som er en betydelig nedgang siden 1998. Likevel utgjør unge røykere et betydelig antall, spesielt hvis man også teller med dem som røyker av og til. Det er derfor viktig å fortsette og identifisere hvilke faktorer som påvirker ungdom til å røyke- eller ikke røyke. Tidligere forskning viser at en grunn til at ungdom begynner å røyke er attraktive karakteristika assosiert med "en typisk røyker". Silje Hukkelberg har studert norske 15 åringers oppfatninger av en prototypisk røyker og ikke-røyker. Basert på ungdoms evaluering av 12 ulike karakteristika og hvor godt disse beskriver en typisk røyker og ikke-røyker, fant hun at de sosiale bildene kan reduseres til tre underliggende dimensjoner kalt: "social attraction”, samt "positive" og "negative" egenskaper. Hukkelberg fant at hvor attraktiv en typisk røyker er avhengig av hvilken av disse dimensjonene man ser på. Dimensjonen ”social attraction” så ut til å være spesielt viktig for ungdoms motivasjon til å røyke, en dimensjon som innholdt egenskapene "kul", "populær" og "sexy". Videre viser resultatene til Hukkelberg at de prototypiske bildene predikerer ungdoms villighet til å ikke røyke. Mens intensjon er et tradisjonelt brukt mål for å predikere røykeatferd, foreslår hun at villighet kan være et bedre mål når det gjelder å predikere ungdoms røykeatferd, kanskje fordi ungdom tenker mindre rasjonelt og er mer impulsive enn voksne. Resultatene fra Hukkelbergs studie viser også at effekten av kjente psykososiale risiko- og beskyttende faktorer (f.eks. sosioøkonomisk status, foreldres oppfølging av barn, og støtte fra venner), kan relateres til røyking. Disse assosiasjonene blir imidlertid borte når man bruker risiko- og helserelatert atferd som mellom-liggende variabler. Det betyr at røyking alene ikke påvirkes av psykososiale faktorer, men at ulike typer atferd påvirkes av de samme risiko og beskyttende faktorene. Doktorgradsstudien ble gjennomført ved SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning), samt Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Resultatene er basert på spørreskjemaer blant 15 og 16 åringer. Resultatene som omhandler prototyper og villighet kommer fra en nasjonal studie om ungdom og røyking spesielt, mens den sistnevnte resultatene er basert på UNGHUBRO-data som omhandler ungdom og helseatferd, mer generelt