Innføring av vaginalpinne som diagnostisk test

Tema/ problemstilling: Klamydia er en svært vanlig seksuelt overførbar infeksjon (SOI). I skandinaviske studier anslås prevalensen å være 1- 8 %. Hos kvinner er 60-80 % av klamydia tilfellende asymptomatiske. Klamydia er en viktig årsak til ekstrauterine graviditeter, infertilitet og barnløshet, og til kroniske bekkenplager. Det finnes tre diagnostiske tester for genital klamydiainfeksjon: urinprøve, cervix prøve og vaginalpinne. Dette kvalitetsforbedringsprosjektet går ut på å finne den optimale diagnostiske testen for klamydia hos kvinner. Det kartlegges hva som skal til for å implementere tiltaket ved et kontaktet legekontor. Kunnskapsgrunnlag: Her ble søkemotoren McMaster pluss brukt med følgende PICO spørsmål: ”chlamydia diagnostic test sensitivity”. I tillegg ble norske retningslinjer hentet fra norsk elektronisk legehåndbok og hjemmesidene til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Alle retningslinjer anbefaler analyse av prøvematerialet ved hjelp av NAAT-teknikk. Prøvematerialet kan være fra cervix, vagina eller urin. UpToDate, Norsk elektronisk legehåndbok og Health Protectition Agency anbefaler bruk av vaginalpinne som diagnostisk metode. BestPractice og Helsedirektoratet skiller ikke mellom test ved første urinporsjon og vaginalpinne. Spesifisiteten var 98% for alle tre testene. Gjennomgående hadde vaginalpinne høyest sensitivitet, men konfidensintervallene overlappet. Tiltak/kvalitetsindikator: Tiltaket for prosjektet er å endre diagnostisk test for genital klamydiainfeksjon hos kvinner fra første urinporsjon til vaginalpinne på et legekontor. Prosjektets hovedkvalitetsindikator er en prosessindikator: andel vaginalpinner av innsendte klamydiaprøver fra kvinner. I tillegg kan strukturindikator med fokus på tilgjengelig utstyr og kompetanseutvikling benyttes. Resultatindikator i form av færre komplikasjoner ble vurdert, men er mer anvendelig i større studier og lenger tids oppfølging. Dagens praksis: I dette prosjektet ble det opprettet et samarbeid med et fastlegekontor på østlandet. Ved fastlegekontoret tas alle pasienter som testes for klamydia inn til konsultasjon. Under 10 pasienter tester for klamydia i halvåret. Kvinner med symptomer undersøkes ved en gynekologisk undersøkelse og asymptomatiske kvinner leverer urinprøve før konsultasjon. Prosess, ledelse og organisasjon: Langley og Nolans PUKK-sirkel brukes som et praktisk verktøy i dette forbedringsarbeidet. En av legesekretærene er ansvarlig for implementering av tiltaket og tilgjengelighet av utstyr og informasjon. Fastlegen har det overordnede faglige ansvar, ved å følge med på endringer av retningslinjer. Alle ansatte ved legekontoret og pasientene som testes bør kjenne til riktig prøvetakning ved klamydia. For å kontrollere at tiltaket er implementert registreres andel innsendte vaginalpinner hver 6. måned. Basert på gjennomføringsgraden og hvordan tiltaket fungerer i praksisen, foretas det en korrigering. Konklusjon: Litteraturen gir ikke entydig svar på hvilken diagnostisk test som bør benyttes ved mistenkt genital klamydiainfeksjon. Konfidensintervallene for testenes sensitivitet er overlappende, men punktestimatet for vaginalpinne ligger høyere enn for de to andre. Vaginalpinne har i tillegg det smaleste konfidensintervallet. Da legekontoret tester under ti kvinner i halvåret vil tiltaket ha konsekvenser for få kvinner, men viktig for å unngå falsk negativ svar hos den enkelte kvinne. Prosjektet konkluderer med at tiltaket er gjennomførbart og bør implementeres i praksis

Ervervet hemofili: diagnostikk og behandling av 38 pasienter

Acquired hemophilia is a rare, but potentially life threatening bleeding disorder. The disease is caused by autoantibodies against coagulation factors, most often FVIII. The disease is characterized by spontaneous bleeding in patients with no previous personal or family history of bleedings. This is a follow-up study of Holme et al.[1] from 2005 and includes patients diagnosed with acquired hemophilia at Oslo University Hospital, Rikshospitalet between 1997 and 2011. A total of 38 patients with a median age of 80,5 years were identified, 55 % were men. Bleeding was the cause of death in 5,3 % of the patients in this study. Diffuse bleeds was the most common presentation of acquired hemophilia and occurred in 39,4 % of the patients. 47,4 % of the patients had comorbidity connected to cancer or autoimmune disease. Bleeds treated with activated prothrombin complex concentrate (aPCC) and recombinant factor VIIa (rFVIIa) were evaluated. APCC was used as prophylactic treatment in 4 surgeries and 11 bleeds were treated with aPCC. The treatment with aPCC had good or excellent effect in 93,3 % of the 15 episodes. 2 bleeding episodes were treated with rFVIIa with excellent effect in 50 % of the bleeds. 25 patients received eradication therapy with steroids and cyclophosphamide, of which follow-up data was known in 21 patients. 95,2 % of the patients with follow-up data received a beneficial response to the inhibitor and APTT. A complete response within 6 months was seen in 57,1 % of patients treated with the combination of steroids and cyclophosphamide