Valutasikring i norske og svenske børsnoterte selskaper

Denne masterutredingen er en sammenligning av hvordan norske og svenske børsnoterte selskaper forholder seg til valutarisiko. Dette inkluderer hvordan selskapene kartlegger sin valutaeksponering, hvilke metoder de bruker for å sikre eksponeringen og hvilken tidshorisont de sikrer på. I tillegg tar utredningen for seg hvilke forventninger selskapene har til sin respektive sentralbank og dens utøvelse av pengepolitikken. Vi sendte ut en kvalitativ spørreundersøkelse til 400 norske og svenske børsnoterte selskaper, og svarene fra 82 respondenter ligger til grunn i vår analyse. For å drøfte ytterligere problemstillinger som har dukket opp under analysen, har vi også foretatt to dybdeintervju. Våre viktigste funn i denne utredningen er: - Andelen norske selskaper som bruker valutaderivater har ikke økt etter 2005, men andelen selskaper som sikrer seg mot valutarisiko ved bruk av operasjonelle tiltak har doblet seg. - De norske respondentene tenderer til å ha relativt lengre løpetid på sine valutaderivater enn de svenske. - De norske selskapene i undersøkelsen finner den regnskapsmessige behandlingen av valutaderivater relativt mer utfordrende enn de svenske selskapene. - De svenske selskapene har i større grad enn de norske, offentlig tilgjengelig valutasikringsstrategi og sensitivitetsanalyser av valutakursendringer. - Norske respondenters tilnærming til valutasikringsaktiviteter er i klart flest tilfeller å sikre på ad-hoc basis. Svenske respondenter utfører like gjerne egne analyser av fremtidige valutakursendringer, og sikrer seg deretter. - Norske respondenter er i større grad enn svenske opptatt av sin internasjonale konkurranseevne og forventer relativt mer av sin respektive sentralbank med tanke på opprettholdelse av konkurranseevnen. - Et klart flertall av selskapene fra begge land oppgir å være upåvirket på kort sikt (innen 12mnd) hvis deres sentralbank skulle foreta en uventet endring i styringsrenten på 1 %. Funnene viser at det er noen vesentlige forskjeller mellom hvordan norske og svenske børsnoterte selskaper forholder seg til valutarisiko og hvilke forventninger de har til sin respektive sentralbank

Valutasikring i norske og svenske børsnoterte selskaper

Denne masterutredingen er en sammenligning av hvordan norske og svenske børsnoterte selskaper forholder seg til valutarisiko. Dette inkluderer hvordan selskapene kartlegger sin valutaeksponering, hvilke metoder de bruker for å sikre eksponeringen og hvilken tidshorisont de sikrer på. I tillegg tar utredningen for seg hvilke forventninger selskapene har til sin respektive sentralbank og dens utøvelse av pengepolitikken. Vi sendte ut en kvalitativ spørreundersøkelse til 400 norske og svenske børsnoterte selskaper, og svarene fra 82 respondenter ligger til grunn i vår analyse. For å drøfte ytterligere problemstillinger som har dukket opp under analysen, har vi også foretatt to dybdeintervju. Våre viktigste funn i denne utredningen er: - Andelen norske selskaper som bruker valutaderivater har ikke økt etter 2005, men andelen selskaper som sikrer seg mot valutarisiko ved bruk av operasjonelle tiltak har doblet seg. - De norske respondentene tenderer til å ha relativt lengre løpetid på sine valutaderivater enn de svenske. - De norske selskapene i undersøkelsen finner den regnskapsmessige behandlingen av valutaderivater relativt mer utfordrende enn de svenske selskapene. - De svenske selskapene har i større grad enn de norske, offentlig tilgjengelig valutasikringsstrategi og sensitivitetsanalyser av valutakursendringer. - Norske respondenters tilnærming til valutasikringsaktiviteter er i klart flest tilfeller å sikre på ad-hoc basis. Svenske respondenter utfører like gjerne egne analyser av fremtidige valutakursendringer, og sikrer seg deretter. - Norske respondenter er i større grad enn svenske opptatt av sin internasjonale konkurranseevne og forventer relativt mer av sin respektive sentralbank med tanke på opprettholdelse av konkurranseevnen. - Et klart flertall av selskapene fra begge land oppgir å være upåvirket på kort sikt (innen 12mnd) hvis deres sentralbank skulle foreta en uventet endring i styringsrenten på 1 %. Funnene viser at det er noen vesentlige forskjeller mellom hvordan norske og svenske børsnoterte selskaper forholder seg til valutarisiko og hvilke forventninger de har til sin respektive sentralbank