1 research outputs found
Symbolsk makt i den statlige diskursen om IPLOS
Fokus for denne studien er IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS-registeret) ble vedtatt i februar 2006, og fra mars samme Ă„r ble det obligatorisk Ă„ registrere IPLOS-data pĂ„ alle de rundt 200 000 brukerene av kommunale sosial â og helsetjenester i landet.
Gjennom nĂŠrlesing av âVeilederenâ er forvaltningens maktsprĂ„k analysert ved Ă„ benytte diskurs- og maktteori.
Hensikten med oppgaven har ikke vÊrt Ä finne svar, men Ä lÞfte fram mulige mÄter Ä lese IPLOS pÄ, et Þnske om Ä stille kritiske spÞrsmÄl ved rÄdende helsefaglige diskurser - eller meningsmonopol.
Analysen har til formÄl Ä avnaturalisere sprÄkmakten i IPLOS ved Ä vise hvordan teksten myndiggjÞr seg selv og hvordan den er tuftet pÄ et bestemt menneskesyn.Analysen er inspirert av ulike vitenskapsfilosofer, ikke minst Bourdieu og hans teorier knyttet til kulturell kapital og symbolsk makt. Ved at noen sannheter tas for gitt (doxa) blir vi ute av stand til, blant annet Ä se hvordan sprÄkhandlinger bidrar til Ä skape virkelighet.
Analysen viser at IPLOS- sprĂ„ket representer en skjult og symbolsk makt. IPLOS fremstĂ„r som et âobjektivtâ eller ânĂžytraltâ registreringssystem. Analysen viser imidlertid at i det relasjonelle samspillet, mellom den som gir og de som sĂžker og mottaker disse tjenestene, er teksten formidler av en virksom maktdynamikk. Biomedisinsk hegemoni innen helsefagfeltet bidrar til at denne siden av omsorgsmakten et utematisert. Ulike ideologier og tenkemĂ„ter stĂ„r mot hverandre i et system som IPLOS; prinsipper om autonomi, brukermedvirkning og respekten for menneskets individualitet og egenverd stĂ„r mot en markedstenkning som vektlegger effektivitet, Ăžkonomisering og kontroll.
Analysen viser at det er Ăžkonomiserings/effektiviseringsdiskursen som preger sprĂ„ket i IPLOS. âVeilederenâ fremstĂ„r som en manual med et byrĂ„kratisk sprĂ„k, der gjennomsnittsmennesket og konformitet er et ideal for menneskelig funksjon. Gjennom sprĂ„ket blir mangfold, spontanitet, uforutsigbarhet, fĂžlelser og relasjonelle forhold marginalisert. Den som registreres tas ut av kontekst og tingliggjĂžres. Individet presses inn i en statisk rolle som er forhĂ„ndsdefinert av andre