Symbolsk makt i den statlige diskursen om IPLOS

Fokus for denne studien er IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS-registeret) ble vedtatt i februar 2006, og fra mars samme år ble det obligatorisk å registrere IPLOS-data på alle de rundt 200 000 brukerene av kommunale sosial – og helsetjenester i landet. Gjennom nærlesing av ’Veilederen’ er forvaltningens maktspråk analysert ved å benytte diskurs- og maktteori. Hensikten med oppgaven har ikke vært å finne svar, men å løfte fram mulige måter å lese IPLOS på, et ønske om å stille kritiske spørsmål ved rådende helsefaglige diskurser - eller meningsmonopol. Analysen har til formål å avnaturalisere språkmakten i IPLOS ved å vise hvordan teksten myndiggjør seg selv og hvordan den er tuftet på et bestemt menneskesyn.Analysen er inspirert av ulike vitenskapsfilosofer, ikke minst Bourdieu og hans teorier knyttet til kulturell kapital og symbolsk makt. Ved at noen sannheter tas for gitt (doxa) blir vi ute av stand til, blant annet å se hvordan språkhandlinger bidrar til å skape virkelighet. Analysen viser at IPLOS- språket representer en skjult og symbolsk makt. IPLOS fremstår som et ”objektivt” eller ”nøytralt” registreringssystem. Analysen viser imidlertid at i det relasjonelle samspillet, mellom den som gir og de som søker og mottaker disse tjenestene, er teksten formidler av en virksom maktdynamikk. Biomedisinsk hegemoni innen helsefagfeltet bidrar til at denne siden av omsorgsmakten et utematisert. Ulike ideologier og tenkemåter står mot hverandre i et system som IPLOS; prinsipper om autonomi, brukermedvirkning og respekten for menneskets individualitet og egenverd står mot en markedstenkning som vektlegger effektivitet, økonomisering og kontroll. Analysen viser at det er økonomiserings/effektiviseringsdiskursen som preger språket i IPLOS. ’Veilederen’ fremstår som en manual med et byråkratisk språk, der gjennomsnittsmennesket og konformitet er et ideal for menneskelig funksjon. Gjennom språket blir mangfold, spontanitet, uforutsigbarhet, følelser og relasjonelle forhold marginalisert. Den som registreres tas ut av kontekst og tingliggjøres. Individet presses inn i en statisk rolle som er forhåndsdefinert av andre