Hvordan har mammografiscreeningen påvirket mastektomiratene i Norge?

Sammendrag Bakgrunn og problemstilling. Fra 2004 inviteres alle norske kvinner mellom 50 og 69 år til mammografiscreening. Screeningprogrammet startet med et prøveprosjekt i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland (AORH) i 1996 og ble landsdekkende i 2004. Hensikten med programmet er å påvise sykdom på et tidlig stadium da effektiv behandling er mulig og slik redusere dødeligheten av brystkreft med 30 %. Siden brystkreft i et tidlig stadium tillater brystbevarende kirurgi kunne en annen mulig gevinst av screening være reduserte mastektomirater, men screening-relatert overdiagnostikk kan ha motsatt effekt. Materiale og metode. Fra Norsk Pasientregister har vi innhentet fylkesvise tall for antall mastektomier og brystbevarende inngrep på grunn av brystkreft og forstadier til brystkreft (DCIS) for perioden 1995-2006. I dette tallmaterialet har vi undersøkt om endringer i mastektomiratene i aldersgrupper som inviteres til screening og aldersgrupper som ikke inviteres til mammografiscreening gir støtte for at screening bidrar til mer skånsom behandling av brystkreft. Vi har sammenlignet forekomsten av mastektomier og lumpektomier i AORH- fylkene med resten av landet og vi har spesielt studert om det er tegn til at endringer mastektomiratene kom som en konsekvens av innføringen av mammografiscreening eller om et fall i mastektomiratene og en økning av lumpektomiratene kom samtidig i hele landet og i alle aldersgrupper. Resultater.Våre funn viser at mastektomiratene på grunn av brystkreft falt med ca 40 %. i aldersgruppen 40-49 år og 70-79 år fra 1995 til 2006. Fallet var mindre markert i AORH-fylkene enn i resten av Norge. I den inviterte aldersgruppen 50-69 år ble økte antallet kreftoperasjoner fra ca 200 per 100 000 i 1995 til nær 400 per 100 000 i 2006. Det var nær firedobling av lumpektomiraten, mens mastektomiraten for invasiv cancer falt med ca 20 %. Tallene fra AORH viser at hvis vi inkluderer mastektomi pga DCIS er den totale mastektomiraten uendret fra 1995 til 2006 i aldergruppen 50-69 år. Konklusjon. I Cochrane-reviewet om mammografiscreening fant Gøtzsche og Nielsen at mammografiscreening er assosiert med mer aggressiv brystkreftbehandling. Våre funn gir sterk støtte til denne konklusjonen

Antiseptic effect of low-concentration povidone-iodine applied with a depot device in the conjunctiva before cataract surgery

Purpose Examine the antiseptic effect of long-term low-concentration (0.3%) povidone-iodine (PI) before cataract surgery. Setting St. Olavs Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim, Norway. Design Single-armed prospective clinical study. Methods Repeated measure of preoperative conjunctival samples from 51 participants were obtained the day before surgery (T1), the day of surgery after treatment with ophthalmic NSAID (T2), and after additional treatment with low-concentration PI (T3) given by placing a pledget soaked in a mix of eye-drops in fornix inferior for 20 min. Results Before surgery, and before any type of treatment (T1), bacterial growth (≥5 BC) in the conjunctiva was identified in 36 (66.7%) of the participants. After treatment with ophthalmic NSAID (T2), and after additional treatment with low-concentration PI (T3), bacteria were identified in 31 (60.8%) and 12 (23.4%) participants, respectively. All except one of the participants with a measurable change from T2 to T3 (n = 31, 60.8% of total sample), experienced a decrease in number of bacterial colonies (BC) after treatment with low-concentration PI (96.8 vs. 3.2%, p < 0.001). A complete removal of bacteria was seen in 20 (n = 31, 64,5%) of the colonized participants after treatment with PI. Conclusions Preoperative treatment with long-term, low-concentration PI applied via a depot device in fornix inferior, seem to be an easy and effective way to reduce the number of BC in the conjunctiva

Long-term outcome of primary intraocular lens implantation in bilateral congenital cataract in infants with a median age of 35 days at surgery: A case series

Objective: To evaluate the long-term visual outcome and safety after bilateral cataract surgery with primary intraocular lens (IOL) implantation in infants with visually significant cataract at birth operated before 12 weeks of age. Methods and analysis: Medical records of infants with congenital cataract who had bilateral surgery with primary IOL implantation before 12 weeks of age at Oslo University Hospital between 2007 and 2016 were retrospectively reviewed. Fifteen infants (30 eyes) were enrolled for a prospective study examination in 2017. Corrected distance visual acuity (CDVA) and intraocular pressure (IOP) were assessed. Visual axis opacification (VAO) was defined as opacification on the anterior or posterior surface of the IOL, capsular phimosis or fibrinous membrane. Secondary glaucoma was evaluated according to international guidelines. Results: Median age at the time of primary surgery was 35 days (range, 15 to 70 days). There were no serious intraoperative complications, and all eyes had the IOL implanted in the capsular bag. After a median follow-up of 6.1 years (range, 1.5 to 10.2 years), the CDVA was 0.5 logMAR (range, 1.2 to 0.04). All eyes had surgery for VAO and the median number of surgical procedures was 2.0 (range, 1 to 5). The cumulative incidence of secondary glaucoma was 10% after 5 years of follow-up. Conclusion: Primary IOL implantation before 12 weeks of age gave a satisfactory visual outcome, and the incidence of secondary glaucoma was similar to that reported after primary IOL implantation in older infants. However, the risk of VAO was high

Forskriving av nyretoksiske medikamenter hos nyresyke : et kvalitetsforbedringsprosjekt

Nedsatt nyrefunksjon disponerer for medikament- eller kontrastindusert nyreskade; og uønskede legemiddelreaksjoner. Under sykehusopphold inntreffer det hyppig forhold som kan forverre nyrefunksjonen ytterligere for personer med nyreinsuffisiens. En til to tredjedeler av nyresyke pasienter har fått upassende eller kontraindiserte medikamentdoser i sykehusundersøkelser. Unge leger har mest å hente. For å unngå uønskede hendelser og legemiddelindusert nyreskade er gode forholdsregler løftet frem i publikasjoner. Disse omtaler væskebalanse og hemodynamiske forhold, kombinasjoner av antihypertensiva, forhåndsregler ved kontrastmiddelbruk og håndtering av risikomedikamenter. Sistnevnte utskilles i hovedsak renalt og akkumuleres i legemet ved standarddoseringer til nyreinsuffisiente. Basisrutiner består i å estimere nyrefunksjonen; redusere legemiddeldoser og/eller doseringsintervaller; og å overvåke serumkonsentrasjoner av legemidler. For å nærme seg en systematisk forbedring av legemiddelhåndtering til nyresyke pasienter har vi gjennomgått publisert materiale til overnevnte forhold og tiltak for å forbedre praksis. Systemtiltak for å sikre at forskrivere og øvrig avdelingspersonale fanger opp problemstillingen består i dette prosjektet av laminerte kort med kjerneinformasjon til forskrivere, felt for nøkkeldata i kurve og regelmessig interaktiv internundervisning. Indikatorer for effekt av iverksatte tiltak og gjennomført prosjekt er andel nyresyke pasienter som får uegnede legemidler under opphold, eller utskrives med sådanne. Datagrunnlag fremskaffes ved å gjennomgå journaler med Global Trigger Tool -metodikk. Det følges en kjent syklisk tilnærming i oppsettet av prosjektorganiseringen; med initiering, gjennomføring i driftshverdagen og evaluering. Bevisstgjøring, kollektiv bestrebelse og regelmessig tilbakemelding er andre punkter på veien til positive resultater og opprettholdt praksisendring. Vi anser en 40-50 % reduksjon av forskrivelsesraten av ugunstige legemidler til nyresyke pasienter som mål for iverkatt prosjekt; med påfølgende reduksjon av legemiddelindusert nyreskade på involverte avdelinger

Long-term outcome of primary intraocular lens implantation in bilateral congenital cataract in infants with a median age of 35 days at surgery: A case series

Objective To evaluate the long-term visual outcome and safety after bilateral cataract surgery with primary intraocular lens (IOL) implantation in infants with visually significant cataract at birth operated before 12 weeks of age. Methods and analysis Medical records of infants with congenital cataract who had bilateral surgery with primary IOL implantation before 12 weeks of age at Oslo University Hospital between 2007 and 2016 were retrospectively reviewed. Fifteen infants (30 eyes) were enrolled for a prospective study examination in 2017. Corrected distance visual acuity (CDVA) and intraocular pressure (IOP) were assessed. Visual axis opacification (VAO) was defined as opacification on the anterior or posterior surface of the IOL, capsular phimosis or fibrinous membrane. Secondary glaucoma was evaluated according to international guidelines. Results Median age at the time of primary surgery was 35 days (range, 15 to 70 days). There were no serious intraoperative complications, and all eyes had the IOL implanted in the capsular bag. After a median follow-up of 6.1 years (range, 1.5 to 10.2 years), the CDVA was 0.5 logMAR (range, 1.2 to 0.04). All eyes had surgery for VAO and the median number of surgical procedures was 2.0 (range, 1 to 5). The cumulative incidence of secondary glaucoma was 10% after 5 years of follow-up. Conclusion Primary IOL implantation before 12 weeks of age gave a satisfactory visual outcome, and the incidence of secondary glaucoma was similar to that reported after primary IOL implantation in older infants. However, the risk of VAO was high