Overvåking av Vossevassdraget 1983

Overvåkingen som startet i 1981 fortsatte fra 1982 med en stasjon, V3, på det dypeste i Øvre Vangsvatn. Vossevassdraget er i betydelig grad utsatt for forurensningstilførsler fra jordbruk, boligbebyggelse og industri. Utslipp av kloakkvann på dypt vann har ført til at dyplagene er blitt sterkere belastet de siste årene. Overflatelaget på stasjon V3 hadde imidlertid tilfredsstillende badevannskvalitet ved prøvetakingstidspunktene i 1983. Til tross for store forurensningstilførsler fører ikke dette til særlig forandring i eutrofigrad. Den store nedbøren i 1983 har ført til en større fortynning og utspyling av forurensningene enn året før. Vangsvatnet kommer i 1983 som foregående år i kategorien næringsfattig (oligotroft)Statens forurensningstilsyn (SFT

Rutineovervåking av Randsfjorden 1981

Undersøkelser av Randsfjorden i 1981 bekrefter tidligere resultater om at innsjøen fortsatt er næringsfattig med algekonsentrasjoner omlag like store som i Tyrifjorden. Forurensning ved utløp av enkelte bekker fører lokalt til høyt innhold av tarmbakterier og tilgroing med høyere vegetasjonStatens forurensningstilsy

Øvre Otra. Undersøkelse av terskelbasseng i Valle 1983

Elvestrekningen forbi Valle i Øvre Otra har sterkt redusert vannføring på grunn av regulering for elektrisk kraft. På denne strekningen er det bygget en rekke terskler. Tre av terskelbassengene er undersøkt med hensyn på resipientforhold og tilslamming. Resultatene viser næringsfattige forhold og liten fare for eutrofiering. Det er imidlertid påvist mulighet for betydelig sedimentering av partikulært materiale. Dette kan medføre tilgroing av planter i terskelbassengen

Undersøkelse av forurensningsforhold i tilknytning til utbygging i Etnefjellene

Vassdragene har klart vann med lavt innhold av partikler, næringssalter og forurensede komponenter. Innsjøene er næringsfattige (oligotrofe). Vannet er såpass surt at flere av innsjøene er fisketomme. Vassdragene er forøvrig også forsuringsfølsomme overfor sur nedbør. Reguleringen kan føre til surere vann og en forringelse av fiskebestanden i Sandvatn (816 m.o.h.) og i Mjåvatn. I spesielt tørre somre kan det oppstå begroingsproblemer i nedre deler av Åbøreelva og Stordalselva. Forøvrig blir forurensningseffektene på grunn av reguleringsinngrepene, trolig mest små

Randsfjorden. Vurdering av innsjøens status 1978 - 80 og betydningen av planlagte reguleringer i Etna og Dokka. Konklusjoner og sammendrag

Undersøkelsene i Randsfjorden viser at innsjøen fortsatt er næringsfattig og har lave konsentrasjoner av næringsstoffer og planteplankton. Planlagte reguleringer av Etna/Dokka vil neppe føre til forverring av den generelle forurensningstilstanden i innsjøen. Derimot kan reguleringene gi uønskede endringer i undervannsvegetasjonen i Randsfjorde

Undersøkelse i forbindelse med regulering av Kvanndalsvassdraget. Fusa kommune - Hordaland fylke 1981

Det er foretatt en enkel undersøkelse av Skjeldbreivatn og Vengsvatn sommeren 1981. Vannene er lite påvirket forurensningsmessig. Et reguleringsinngrep vil med nåværende belastning neppe føre til alvorlige forurensningstilstander. En økning av forurensningsbelastninger, f.eks. en utvidelse av fiskeanlegget, kan lett medføre uheldige tilstander. Utviklingen i Skjeldbreivatnet bør følges opp med en enkel overvåkingsundersøkels

Randsfjorden. Vurdering av innsjøens status 1978 - 80 og betydningen av planlagte reguleringer i Etna og Dokka. Hovedrapport

Undersøkelsene i Randsfjorden viser at innsjøen fortsatt er næringsfattig og har lave konsentrasjoner av næringsstoffer og planteplankton. Planlagte reguleringer av Etna/Dokka vil neppe føre til forverring av den generelle forurensningstilstanden i innsjøen. Derimot kan reguleringene gi uønskede endringer i undervannsvegetasjonen i Randsfjorde

Undersøkelser av Randsfjorden 1978. Konklusjon, sammendrag, diskusjon

Rapporten inneholder konklusjoner, sammendrag og diskusjon fra undersøkelsene i Randsfjorden 1978. Fullstendig årsrapport trykkes separatOppland Fylkes Elektrisitetsver

Namsenvassdraget. Basisundersøkelser 1981-1982

Øvre del av Namsen er lite påvirket av forurensinger, og ovenfor samløpet med Grøndalselva er det bare koliforme bakterier som viser utslipp av kloakk. Forurensninger fra Skorovas Gruber kan registreres i Grøndalselva (kobber, kalsium, sulfat, m.m.), og sulfat påvises også like nedstrøms i Namsen. Bortsett fra koliforme bakterier virker Namsen relativt ren videre ned mot Grong. Sanddøla- og Høylandsvassdraget tilfører Namsen kloakkvann og jordbruksavrenning, som sammen med andre tilførsler underveis, tydelig registreres på nederste prøvestasjon i Namsen. Videre nedstrøms er en mindre sideelv til Namsen, Myrelva, sterkt jordbruksforurense

Randsfjorden 1978. Årsrapport

Rapporten omfatter første år av undersøkelser i Randsfjorden i perioden 1978-80 og inneholder en vurdering av innsjøens forurensningstilstand og eventuelle effekter av planlagte vassdragsreguleringer i hovedtilløpene Etna og Dokka. Det er gjennomført en kartlegging av forurensende aktiviteter i Randsfjordens nedbørfelt. En matematisk modell er brukt for å beskrive det generelle strømningsmønster i innsjøe