Tiltaksrettet overvåking av Glomfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Yara Norge AS Glomfjord

Prosjektleder: Camilla With FagerliNIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Glomfjorden for Yara Norge AS Glomfjord. Planteplankton, næringssalter og siktdyp ble undersøkt ved syv hydrografistasjoner. Betydelige algeoppblomstringer fant sted gjennom vår- og sommerperioden ved stasjonene nærmest industriutslippene fra Yara Glomfjord og MOWI og basert på konsentrasjon av klorofyll a viste stasjonenene nærmest utslippene «moderat» eller «dårlig» tilstand, mens tilstanden var «god» ved de to ytterste hydrografistasjonene med størst avstand til utslipp. For kvalitetselementet makroalger, er tilstanden «dårlig» til «moderat» for fem av åtte undersøkte stasjoner. Isskuring kan ha bidratt til lavere artsmangfold på stasjonene mens forhøyet andel med grønnalger ble registrert ved stasjoner nært utslippene kobles til høye næringsalttilførsler. Måleverdiene for nivåer av de radioaktive elementene U-nat, Th-nat og K-40 i sediment, blåskjell og sjøvann befinner seg innenfor det normale.Yara Norge ASpublishedVersio

Årsovervåkning med FerryBox og satellittdata- Indre Oslofjord 2022 - Datarapport

Prosjektleder: Wenche EikremDenne rapporten presenterer resultatene fra årsovervåkningen utført for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord i 2022 med bruk av NIVAs FerryBox system for måling og prøveinnsamling og fjernmålingsdata fra Copernicus-satellittene Sentinel-2 og 3. Høyoppløselige sensor-data fra FerryBox med observasjoner hver andre dag illustrerer frekvensen og intensiteten til algeblomstringene i fjorden godt og at de kan ha en varighet på under 2 uker. Med månedlig prøvetagning kan man miste informasjon om flere oppblomstringer. De øvrige sensordataene viser utviklingen av andre miljøog klimavariabler. Satellittdata ga en god romslig dekning av fjorden og gjorde det mulig å følge utviklingen av klorofyll-a i tid og rom. Det var god overensstemmelse mellom in situ data og satellitt data, men satellitt data viste i perioder (april og oktober) høyere verdier. For mange stasjoner kunne antallet observasjoner fordobles og for andre med få eller ingen in situ observasjoner ga satellitt nye data. Samsvaret mellom satellittdata og in situ data var god.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Kartlegging av radioaktive stoffer i Oslofjorden

Prosjektleder: Anders RuusDSA har ønsket å undersøke om utslipp av radioaktive stoffer fra helsesektoren kan gjenfinnes i miljøet og om I-131 tas opp og/eller oppkonsentrerer i Oslofjorden. Det ble ikke funnet I-131 eller Tc-99m i biota i detekterbare mengder. Dette tyder på lavt opptak, og liten tilknyttet risiko for organismer i Oslofjorden. Lave konsentrasjoner av Tc-99m og I-131 ble målt i noen vannprøver, samt I-131 i noen sediment prøver. Lu-177 ble ikke detektert i noen prøver. Disse observasjonene er ikke i konflikt med strømningsmønsteret i området, men partiklene skal også rekke å sedimentere til bunnen, tidsnok til at deteksjon er mulig (I-131 har halveringstid på 8 døgn). Selv med fordeling av prøvene over fire ulike prøveinnsamlingstidspunkter ble det for lang tid mellom prøvetaking og måling, med så lave konsentrasjoner av kortlevde radionuklider. Med så lave nivåer må man i fremtiden ta sikte på færre prøver og enda kortere tid mellom prøvesamling og måling, kanskje ved å fokusere på et mindre geografisk område. Resultatene gir et innblikk i situasjonen før en forventet økning i bruk av nukleærmedisin ved sykehusene.Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)publishedVersio

ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2022

Prosjektleder: Elianne EggeOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Norskehavet Sør dekker kyststrekningen fra Ulsteinvik i sør til Helgeland i nord. Av de ni vannforekomstene som kunne klassifiseres i 2022 fikk én samlet «svært god» tilstand, sju «god» tilstand, mens én fikk «moderat» tilstand, der oksygenverdier i bunnvann trakk ned. De to ålegress-stasjonene var lokalisert i samme vannforekomst og fikk begge “god” tilstand. I tillegg til parameterne brukt til klassifisering ble klimaparameterne dyreplankton, lys og organisk materiale overvåket ved én stasjon i vannforekomst Steinsfjorden nær Ulsteinvik.MiljødirektoratetpublishedVersio

A study of water exchanges between the Bunnefjord and the Vestfjord, inner Oslofjord using observational data and high-resolution model simulations

This study is aimed to investigate water exchanges in the inner Oslofjord, between the Bunnefjord and the Vestfjord. A 46-year historical dataset of salinity and temperature shows that the surface-mixed layer is about 20 m deep and has high seasonal variations. Summer heating at the surface diffuses to the lower layer which results in relatively high temperature at depth in winter. The deepwater below the Bunnefjord-Vestfjord sill depth, which of 55 m, is homogenized in both temperature and salinity. Two significant events related to deepwater exchanges were observed from the salinity time series. First, the stagnant periods of deepwater, the periods of progressively decrease of salinity due to the vertical eddy diffusivities. Vertical eddy diffusivities were estimated in the periods of stagnation using the Budget method. The results confirm earlier claims that the Vestfjord has higher diffusivities than the Bunnefjord. This is a result of breaking internal waves that are generated at the Drøbak sill. Second, actual deepwater renewal events, periods of rapidly increase of salinity, require availability of dense water outside the basin in order to replace old basin water. In addition, northerly winds are needed to push the surface water out of the basins and induce the deepwater influx. New observations were conducted by the F/F Trygve Braarud research vessel during 7 August-11 December 2020 in order to study details of water exchanges in the inner fjord. The FjordOs numerical ocean model was compared to the observations. In return, the model was used to help interpret the observations. Both model and observations agree on the time-average inflows at a station, a station between Nesoddtangen and Bygdøy, and time-average outflows at another station near the Nesoddtangen. Local river discharge and tides play minor roles on the exchange flows. Winds and pressure (SSH) gradient are important factors influencing the water exchanges. The circulations in the surface layer are mainly influenced by the winds, whereas the pressure gradients relate to the exchanges of intermediary water. The model reveals recirculation cells in the Bunnefjord and the Vestfjord, particularly in the surface layer. This may suggest that most of the water exchanges between the Vestfjord and the Bunnefjord take place in intermediate and bottom layers