Paired opposing leukocyte receptors recognizing rapidly evolving ligands are subject to homogenization of their ligand binding domains

Some leukocyte receptors come in groups of two or more where the partners share ligand(s) but transmit opposite signals. Some of the ligands, such as MHC class I, are fast evolving, raising the problem of how paired opposing receptors manage to change in step with respect to ligand binding properties and at the same time conserve opposite signaling functions. An example is the KLRC (NKG2) family, where opposing variants have been conserved in both rodents and primates. Phylogenetic analyses of the KLRC receptors within and between the two orders show that the opposing partners have been subject to post-speciation gene homogenization restricted mainly to the parts of the genes that encode the ligand binding domains. Concerted evolution similarly restricted is demonstrated also for the KLRI, KLRB (NKR-P1), KLRA (Ly49), and PIR receptor families. We propose the term merohomogenization for this phenomenon and discuss its significance for the evolution of immune receptors

Caveolin-1 facilitates cyclooxygenase-2 degradation through a p97/valosin-containing protein dependent pathway

[[abstract]]Cyclooxygenase (COX)-2 participates in various physiological functions and involves in tumorigenesis. Although transactivation of COX-2 has been well studied, the factor that responsible for COX-2 degradation remains mostly unknown. In this study, COX-2 degradation induced by caveolin-1 (Cav-1) is demonstrated by upregulated endogenous and bacteria induced COX-2 in lung and colon of caveolin-1 null mice. Ectopic expression of caveolin-1 in HT-29 cells resulted in suppressed endogenous and IL-1β induced COX-2 expression. Cav-1-induced COX-2 degradation was implicated to enhanced protein degradation by the ubiquitin-proteosome pathway. Via immunoprecipitation, we identified valosin-containing protein (VCP/p97) as the chaperon protein which interacts with both Cav-1 and COX-2 and specifically mediates COX-2, but not COX-1, degradation. Suppression of VCP via siRNA resulted in increased COX-2 level with prolonged half-life. Moreover, deletion of the COX-2 C-terminal 32 amino acids upregulated its expression level and lengthened its half-life. These data reveal a novel degradation mechanism that Cav-1 and VCP synergistically orchestrate COX-2 degradation, suggesting a role of Cav-1 in anti-tumorigenesis

Livskvalitet og mestring hos pasienter med myelomatose

Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å få bedre forståelse av myelomatosepasienter sin opplevelse av livskvalitet, og hvordan de mestrer sin livssituasjon ved å leve med uhelbredelig kreftsykdom. Nye behandlingsmetoder gjør at stadig flere lever lengre, noe som innebærer at de må lære å leve lenger med de plagene sykdom og behandling medfører. Problemstillingen er: «Hvordan opplever pasienter med myelomatose livskvalitet, og hvordan mestrer de sin livssituasjon?» Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Jeg har søkt etter litteratur i følgende databaser: Epistemonikos, Cochrane library, CINAHL, PubMed og SveMed+. Søkeordene som er brukt er «multiple myeloma», «quality of life», «health-related quality of life», «adaptation psychological» og «coping». Utvalgte forskningsartikler, relevant faglitteratur og erfaring fra egen praksis er benyttet for å besvare problemstillingen. Hovedfunn: Forskning viser at pasienter med myelomatose står overfor ulike utfordringer som påvirker deres opplevelse livskvalitet. Fatigue, smerter, nevropati, redusert fysisk, sosiale og kognitiv funksjon er det som gjennomgående har innvirkning på deres livsførsel, der de med mest alvorlige symptomer rapporterer lavest livskvalitet. I tillegg er det kroniske og uforutsigbare aspektet ved sykdommen belastende. Når det gjelder mestring av en endret livssituasjon er det å møte andre i lignende situasjon nyttig, med muligheter for å dele erfaringer og mestringsstrategier med hverandre. Noen rapportere at dette bidrar til at man står sterkere i møte med fremtidige utfordringer, i tillegg til at man opplever å ikke stå i det alene. Andre opplever dette belastende, ved at man blir bekymret for egen helse. Mestringsstrategier for å håndtere fatigue, nevropati og etablere håp for fremtiden er det behov for. Informasjon, samtale med helsepersonell og støtte fra pårørende blir gjennomgående i studiene fremhevet som nødvendig. Konklusjon: Myelomatosepasienter møter utfordringer relatert til sykdom og behandling som påvirker deres opplevelse av livskvalitet og evne til mestring. Pasientgruppen lever stadig lenger og de må lære seg å håndtere utfordringer som påvirker dem både fysisk og psykisk. Fokus på å optimalisere livskvalitet og legge til rette for mestring av en endret livssituasjon viser seg å være nødvendig. Omsorg og støtte fra helsepersonell bør tilpasses et langvarig og individuelt forl