Biologisk mangfold i bunnvegetasjonen i gransumpskog

publishedVersio

Biologisk mangfold i bunnvegetasjonen i gransumpskog

publishedVersio

Endringer i planteartsmangfold i granskog i perioden 1988-2002 - Nasjonalt nettverk av flater for intensivovervåking i skog

I rapporten presenteres resultatene for bearbeiding av data fra til sammen 561 overvåkingsflater fordelt på 11 granskogsområder i Norge. Alle flatene ble analysert 3 ganger med 5 års omløpstid i perioden 1988-2002 ved standardisert, sammenlignbar metodikk, her kalt ”Det norske konseptet for vegetasjonsøkologisk intensivovervåking”. Endringer fra første til annet omløp (1988–1997) er tidligere rapportert, sammen med resultater for bjørkeskogsflatene i TOV. De endringene som ble observert i første femårsperiode fortsetter til dels i den neste femårsperioden 1993–2002 og i tiårsperioden: Mens tilbakegangen for mange karplantearter i de sørligste/sørøstligste områdene (tolket som effekter av luftforurensing) fortsetter, stopper den generelle økningen i moseartenes mengde og artsantall (tolket som effekter av klimaforhold) opp. Karplantetilbakegangen i sør/sørøst utgjør et konsistent mønster for tiårsperioden sett under ett. For moser trer flere nyanser i endringsmønsteret fram gjennom den andre femårsperioden: Mengdeøkningen for store moser fortsetter. En tendens til at mindre moser reduseres i mengde i mange områder opptrer som et nytt endringsmønster. Mengdeøkningen for store moser forklares av generelt gode voksestedsforhold (hovedsakelig klimatiske forhold) for moser også i andre halvdel av 1990-årene og fram til 2002. De mindre mosenes tilbakegang forklares ved at disse kommer i en ”flaskehalssituasjon” med økende overvoksingsfare som resultat av de store mosenes mengdeøkning. Videre overvåking er nødvendig for å fastslå om denne nye tendensen vil forsterke seg ytterligere og føre til varig tap av moseartsmangfold og/eller ytterligere reduksjon av karplanteartsmangfoldet.publishedVersio

Hogstpåvirkning på biologisk mangfold og undervegetasjonens sammensetning i granskog

Undervegetasjon og økologiske forhold i felter med forskjellig hogsthistorie - naturskog uten hogstspor, tidligere plukkhogd skog og tidligere flatehogd skog - er undersøkt på sørvendte og nordvendte eksposisjoner i granskog i Oppkuvenområdet på Ringerike i Buskerud. Hovedformålet var å finne eventuelle forskjeller i vegetasjonssammensetning og artsmangfold relatert til forskjellige typer hogstpåvirkning. Det ble funnet få direkte effekter av hogst (og dermed få forskjeller som kunne relateres til type av hogst) på artsmangfoldet i skogbunnen. Resultatene viste imidlertid at hogst påvirker undervegetasjonen i granskog gjennom et komplekst samspill med økologiske faktorer, som topografi (helning, eksposisjon og ujevnheter), klima og endringer i tresjiktsstruktur (indirekte effekter). Ønsker man å ta vare på biologisk mangfold, bør det tas økologiske hensyn ved skogbruksplanleggingen, fortrinnsvis ved at den naturlige tresjiktsstrukturen etterlignes. Resultatene tilsier at indikatorarter bør brukes med forsiktighet og bare når deres økologiske krav er godt dokumentert

Egnet jord til kistegraver

Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» har som mål å finne sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold og ulike jordegenskaper. I denne rapporten sammenstilles resultater fra kistegravskartlegging og feltarbeid, som omfatter to datasett. Resultatene fra feltobservasjoner, jordprøveanalyser og statistiske undersøkelser danner grunnlaget for oppdaterte anbefalinger og konklusjoner. Jordtekstur, drenering og beplantning fremheves som svært viktige både ved anleggelse av nye felter og gravplasser, og ved iverksettelse av tiltak på eksisterende felter.publishedVersio

Egnet jord til kistegraver

Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» har som mål å finne sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold og ulike jordegenskaper. I denne rapporten sammenstilles resultater fra kistegravskartlegging og feltarbeid, som omfatter to datasett. Resultatene fra feltobservasjoner, jordprøveanalyser og statistiske undersøkelser danner grunnlaget for oppdaterte anbefalinger og konklusjoner. Jordtekstur, drenering og beplantning fremheves som svært viktige både ved anleggelse av nye felter og gravplasser, og ved iverksettelse av tiltak på eksisterende felter

Samordning av intensiv overvåking i skog med sikte på mer effektiv virkemiddelbruk og forbedret rapportering

publishedVersio