Tiltak for barn med Føtale Alkohol Spektrum Forstyrrelser. Systematisk litteraturgjennomgang og kvalitativ intervjuundersøkelse

Bakgrunn: I 2009 gjennomførte Peadon, Rhys – Jones, Bower og Elliott det første vitenskapelige studiet med formål om å få en systematisert oversikt over effektive intervensjoner for barn under 18 år med FASD. Hensikten med dette studiet har vært å undersøke hvilke effektive tiltak som kan anbefales for barn som bor i Norge og har FASD. Metode: Oppgaven har et todelt design: systematisk litteraturgjennomgang og kvalitativ intervjuundersøkelse. Formålet med litteraturgjennomgang var å undersøke hvilken internasjonal forskning som foreligger fra 2010 og til 2017, i perioden etter at Peadon et al. (2009) utførte sitt studie. Funnene ble systematisert i en oversiktlig tabell. Formålet med intervjuundersøkelse var å utforske hvilke tiltak fagpersoner i Norge har erfaring med og anbefaler. Intervjuene ble analysert ved beskrivende, kvalitativ metode. Resultater: Bare ti studier fra litteraturgjennomgangen tilfredsstilte inklusjonskriteriene: to farmakologiske, et pedagogisk og syv psykososiale. Funnene antydet at tiltak bør være multifaktorielle, helhetlige og at behandleren som gjennomfører tiltakene har særskilt kunnskap om FASD. Eksisterende tiltak rettet mot å styrke eksekutive ferdigheter kan ha effekt, gitt at tiltakene er tilpasset barnets nevropsykologiske profil. De viktigste tiltakene som ble anbefalt av informantene i intervjuundersøkelsen var nevropsykologisk utredning, tverrfaglig samarbeid og struktur og forutsigbarhet i hjemmet og på barnets ulike arena, fra ung alder. Barnets omsorgssituasjon må sikres ved at foresatte tilbys støtte, avlastning og veiledning. Konklusjon: Med utgangspunkt i internasjonal forskning er det ukjent hvilke effektive intervensjoner som kan ha effekt for barn i Norge med FASD. Av hensyn til begrensninger i data og litteratur kan ikke problemstillingen besvares. Informantenes anbefalinger tar imidlertid utgangspunkt i den praktiske virkeligheten i Norge og deres anbefalinger er minst like relevante for å planlegge forbedringer i dagens system, som internasjonal forskning. Behovet for mer kunnskap er stort og videre studier bør fokusere på metodiske forbedringer i form av hvordan utvalg defineres, at studiene er randomiserte og med oppfølging over noe tid, i tillegg til kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser