Implementering av oppdatert retningslinje for tromboseprofylakse. Ikke-ortopediske, ikke-onkologiske kirurgiske pasienter Sykehuset Innlandet, Hamar

Tema/problemstilling: Oppgaven omhandler implementering av oppdatert retningslinje for tromboseprofylakse til ikke-ortopediske, ikke-onkologiske kirurgiske pasienter ved Sykehuset Innlandet - Hamar. Problemstillingen dreier seg om å systematisere den antitrombotiske behandlingen slik at alle risikopasienter får korrekt profylakse. Hensikten er å redusere risiko for pasientskade i form av venøs tromboembolisme. Kunnskapsgrunnlag: Kvalitetsforbedringsprosjektet er basert på norske retningslinjer for antitrombotisk behandling utgitt av Norsk Selskap for Trombose og Hemostase i 2013. Disse er igjen bygget på en omfattende retningslinje utgitt av American College of Chest Physicians kalt Antithrombotic Therapy and the Prevention of Thrombosis, 9th Edition: American College of Chest Physicians Evidence-based Guidelines (AT9). Tiltak/kvalitetsindikator: I følge de nevnte retningslinjene er det anbefalt å risikostratifisere pasientene inn i hovedgrupper noe som er avgjørende for valg av type antitrombotisk behandling. I de amerikanse retningslinjene brukes en modifisert Caprini-skår som er relativt omfattende. Vårt forslag til tiltak, også basert på Caprini-skår, er å innføre en forenklet risikostratifisering av de aktuelle pasientene. Dette skal gjøres ved at et skåringsskjema plasseres i innkomstmappa til hver enkelt pasient og fylles ut ved sykepleiemottagelsen ved ankomst til sykehuset. Som kvalitetsindikator har vi valgt en resultatindikator. Denne måler andel pasienter som er kvalifisert for antitrombotisk profylakse (i følge retningslinjene) og som faktisk får den. Ledelse/organisering: Prosjektet skal gå over relativt kort tid med 12 måneders varighet. Siden prosjektet omhandler systematisering av en behandling som allerede er i bruk, ansees omfanget å være begrenset og det det vil kun være nødvendig med en mindre prosjektgruppe. Prosjektet bør inkludere en kirurg og en sykepleier. Vi anbefaler dessuten at en superbruker i sykehusets kliniske jounalsystem DIPS deltar i prosjektgruppen. Milepælene for prosjektet vil være ved 3, 6 og 12 måneder. Resultatindikatoren måles etter 6 og 12 måneder og nødvendige justeringer iverksettes. Konklusjon: Studier tyder på at profylakse generelt gis til for få risikopasienter og at lokale retningslinjer/rutiner kan øke andelen som får korrekt behandling. Lokale retningslinjer mangler ved Hamar sykehus. Kvalitetsforbedringsprosjektet vil ikke være omfattende hverken i tid eller ressursbruk, kvalitetsindikatoren er enkel å måle og det er trolig rom for forbedring på Hamar sykehus. Vi tror prosjektet med fordel kan gjennomføres

Does the Association of Comorbidity with 1-Year Mortality After Hip Fracture Differ According to Gender? The Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies (NOREPOS)

Background/Objectives: Excess mortality after hip fracture is higher in men than in women. The objective was to study whether comorbidity differs in men and women with hip fracture and to what degree differences in comorbidity according to gender may explain the higher excess mortality in men. Results: Despite lower age (mean 78.7 vs 81.7), men had higher comorbidity than women. Compared with controls, women (hazard ratio (HR) = 6.5, 95% confidence interval (CI) = 6.2–6.9) and men (HR = 7.8, 95% CI = 7.3–8.3) with a CCI of 2 or greater were more likely to die. Women with a CCI of 2 or greater had an estimated 1‐year risk of dying of 44%, and controls had an 11% risk; men with a CCI of 2 or greater had an estimated risk of dying of 53%, and controls had a 12% risk. Men were twice as likely as women to die within 1 year (HR = 2.0, 95% CI = 1.9–2.1). When adjusting for comorbidity, the difference was only slightly smaller (HR = 1.8, 95% CI = 1.7–1.8). Conclusion: Men had greater comorbidity than women, but this did not explain the difference according to gender in excess mortality after hip fracture. Men who fracture a hip are an especially vulnerable subpopulation, even when there is no apparent comorbidity, and warrant special attention in follow‐up and care