Forsinket diagnose reduserer overlevelse av hode- og halskreft

Purpose: The aim of this study was to determine the causes and impacts of diagnostic delay in head and neck cancer. Material and methods: A search was conducted to identify studies that described the association between diagnostic delay in head and neck cancer and prognosis. Studies were assessed with checklists for evaluation of scientific literature, published by The Norwegian Knowledge Centre for Health Services, and graded according to The Health Technology Assessment. A total of 30 relevant studies were analyzed. Causes of early and delayed diagnosis and impacts of delayed diagnosis were extracted and the results were sorted accordingly. Results: Inadequate medical examination, comorbidity, being a non-smoker, female gender, omitting yearly dentist’s appointment, being overlooked at initial doctor’s visit and being of a low socio-economic status are associated with delayed diagnosis. Some studies have also shown that diagnostic delay reduces survival. Delayed radiation therapy is also associated with poor local control of the cancer. Conclusion: Diagnostic delay is associated with reduced survival. In particular, general practitioners should be aware of the condition’s initial symptoms and they should make sure not to overlook them. Too many patients have been treated with antibiotics by doctors who have misinterpreted cancer symptoms

Kompetanse i front : Overlege i akuttmottaket på Gjøvik sykehus

Bakgrunn/emne Ledelsen ved medisinsk avdeling på Gjøvik sykehus har i lengre tid sett et behov for å øke kompetansen i akuttmottaket. I dag blir pasienter først sett av sykepleiere og mer eller mindre uerfarne turnusleger.. Det virker intuitivt fornuftig å iverksette tiltak som sikrer at pasientene blir møtt av kompetente leger tidlig i sykehusoppholdet. Ledelsen har foreslått en løsning med overlege fysisk til stede i akuttmottaket når pasienttrykket er størst. Dette vil blant annet kunne bidra til økt læring og trygghet blant turnusleger og assistentleger, og til bedret utredning, diagnostikk og behandling av pasienter. Kunnskapsgrunnlag Vi gjorde et systematisk litteratursøk, og fant tre studier der både innleggelsesraten og antall uhensiktsmessige utskrivninger ble redusert som følge av å ha en erfaren lege i mottak. I en annen studie ble liggetiden i mottak redusert som resultat av samme tiltak. Studiene befant seg langt nede i kunnskapspyramiden, og forskjeller i organisering av helsesystemene bidrar til at funnene ikke nødvendigvis er direkte overførbare til norske forhold. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som svakt. Tiltak, kvalitetsindikator og metode Det konkrete tiltaket vil bli å ha en overlege fysisk tilstede i mottak fra kl.1200-1600 på hverdager. Turnuslege tar imot pasienten på vanlig måte, for så å referere pasienten til overlege ved hjelp av et systematisk refereringsverktøy. Overlege fyller ut et registreringsskjema med bl.a. turnusleges tentative diagnose, forslag til utredning og behandling. Overlegen ser så pasienten, sammen med turnuslegen, og gjør de modifiseringer i plan for utredning og behandling han/hun finner indisert i forhold til turnuslegens plan. Momenter fra skjemaet skal brukes som indikatorer ved senere evaluering. Organisering/ledelse Det er allerede avsatt midler til prosjektet, og prosjektleder er utvalgt. Vi foreslår videre at det bør opprettes et team som har ansvar for å evaluere resultatene av endringen på månedlige møter. Gjennomgang av analyserte skjemaer og erfaringer fra ansatte bør brukes som bakgrunn for endring eller korrigering av tiltak med utgangspunkt i PUKK-sirkelen. De månedlige evalueringene bør foregå i minst 5-6 måneder, slik at ordningen blir tilpasset nye turnusleger. Vurdering Prosjektet handler primært om å øke ressurser og kompetanse i mottak Det er ikke funnet uheldige konsekvenser av dette i studier og videre er både de ansatte og ledelsen ved Gjøvik Sykehus innstilte på å prøve ut ordningen. Vi anbefaler derfor at prosjektet gjennomføres til tross for et svakt kunnskapsgrunnlag