Forsøk på totalutryddelse av Gyrodatylus salaris i Batnfjordelva ved hjelp av aluminium som hovedkjemikalium

Ved hjelp av tre vannføringsproporsjonale elvedoseringsanlegg, 21 stasjoner med små vann-føringsproporsjonale doseringsenheter og rundt 30 drypp-enheter, har Batnfjordselva gjennom to behandlingsperioder, våren og høsten 2004, blitt behandlet med aluminium med sikte på å fjerne Gyrodactylus salaris fra vassdraget. I tilsig hvor vann-mengden var veldig liten, samt i grøfter og dammer med stillestående vann, har det blitt brukt rotenon. Prinsippene bak Al-doseringen er hentet fra dosering i andre sammenhenger, og bygger blant annet på kjente metoder utviklet for kalking av vassdrag. Gjennom videre utvikling av doseringsteknologien har det mest sannsynlig lykkes å fjerne G. salaris fra Batnfjords-elva. Resultatene fra dette prosjektet viser at Al-metoden har fungert i et vassdrag med store, interne vannkjemiske variasjoner. Dette viser at metoden kan brukes i kampen mot G. salaris, uavhengig av vassdragets vannkjemi, størrelse og kompleksitet. Metoden åpner også muligheten til å redusere spredningen av G. salaris i påvente av en endelig fullskala behandling med aluminium, eller andre metoder. Al-metoden kan i tillegg brukes ved eventuelle ny-påvisninger av G. salaris for å redusere negative effekter av parasitten på den ny-infiserte laksestammen. Resultatene fra dette prosjektet viser at en Al-behandling, slik den er gjennomført i Batnfjordselva, ikke har noen betydelig negativ effekt på fisken i elva. Forsøket i brakkvannssonen, indikerer at fisk som oppholder seg der over tid, blir behandlet av sjøvannet. Dette prosjektet har bidratt til å nå det overordnede målet med å utvikle en effektiv metode for å behandle G. salaris-infiserte vassdrag med aluminium

Kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Lærdalselva 2005

Hovedmålet med prosjektet har vært å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Lærdalselva med bruk av surt aluminiumsulfat (AlS). Første behandling ble gjennomført våren 2005. Denne behandlingen begrenset seg til hovedelva og de største sidevassdragene, og målet var å redusere smittepresset internt i vassdraget og dermed også smittepresset til nærliggende vassdrag i regionen. Resultatene fra vårbehandlingen viser at G. salaris-infeksjonen ble kraftig redusert, fra en prevalens på 100 % til 2,1 %. Høstbehandlingen i 2005 hadde til hensikt å totalutrydde parasitten fra vassdraget. AlS ble dosert ut fra 18 vannførings-proporsjonale doseringsanlegg langs hovedelva og de største sidevassdragene, samt fra 80 dryppstasjoner langs mindre vannveier, grøfter og dammer. I områder med små grøfter og sig, ble det også brukt noe CFT-Legumin. Etter høstbehandlingen er 434 laksunger fra ulike steder i elva undersøkt uten at G. salaris er påvist. For å øke sannsynligheten for totalutyddelse av parasitten vil det bli gjennomført en ny fullskalabehandling våren 2006. Resultatene så langt viser at Al-metoden er meget velegnet i kampen mot G. salaris i norske laksevassdrag, både mht til totalutryddelse og smittereduksjon. Resultatene viser også at metoden har et forbedringspotensial når det gjelder dosering i forhold til tålegrensen for Al hos fisk. Det ble observert dødelighet på voksen fisk av både sjøørret og laks under begge behandlingene, mens yngel og parr fra begge arter tålte behandlingene godt. Al-doseringene baserer seg på kjente grenseverdier for aluminium på ungfisk av laks og ørret kombinert med hvilke nivåer av Al som skal til for å eliminere G. salaris i løpet av noen dager. At disse Al-nivåene skulle føre til fiskedød på ulike voksenstadier av laks og ørret er nytt for oss og peker på behovet for FoU knyttet til utvikling av ALS-metoden