Fra kollisjonskurs til koalisjonskurs? : Konfliktlinjepolitikk I Ap, Sp og SV 1985 og 2005. —En innholdsanalystisk tilnærming

Denne oppgaven studerer det politiske grunnlaget for samlingsregjeringen av 2005 mellom Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV), gjennom et konfliktlinjeperspektiv. Siktemålet med studien er å undersøke hvorvidt grunnlaget det politiske styringssamarbeidet mellom Ap, Sp og SV i 2005 er bedre enn i 1985, og følgende problemstillinger vil undersøkes: Hvor sterkt står tradisjonelle og ”nye” politiske konfliktlinjer i partiene i 2005, og hvor stor synes den politiske ”avstanden” mellom partienes programfestede politikk? Det antas at ”den politiske pakken” som hvert av partiene bærer med seg inn i dette regjeringssamarbeidet, vil fremgå av partienes partiprogram for Stortingsperioden 2005-2009. Partienes vektlegging av og posisjon langs gamle og ”nye” konfliktlinjer i disse programmene vil kunne fortelle noe om partienes politikk og avstanden mellom partiene i det politiske rom. Undersøkelsen baserer seg på komparativ innholdsanalyse, der Ap, Sp og SV sine partiprogrammer for 2005 og 1985 analyseres både kvantitativt og kvalitativt. Oppgavens generelle funn indikerer at partiene har nærmet seg hverandre i vektlegging av og posisjon langs tradisjonelle og ”nye” konfliktlinjer mellom 1985 og 2005 Selv om tradisjonelle konfliktlinjer i 2005 står svakere enn i 1985, og ”nye” konfliktlinjer står sterkere, er det ingen tegn til realignment i de tre politiske partiene. Ap, Sp og SV sine konfliktlinjeprofiler er fortsatt gjenkjennelige i forhold til partienes historiske grunntrekk. Den økonomiske venstre—høyre dimensjonen synes å være et sentralt grunnlag for dette politiske samarbeidet, mens eksempelvis sentrum—periferi og miljøpolitikk fremstår mindre betydningsfulle. Ap, Sp og SV sine bevegelser i forhold til konfliktlinjer kan ha hatt en positiv effekt på partienes beslutning i 2005 om å danne samlingsregjering

Using Forecasting Methods to Incorporate Social, Economic, and Political Considerations Into Marine Protected Area Planning

As the global environmental crisis grows in scale and complexity, conservation professionals and policymakers are increasingly called upon to make decisions despite high levels of uncertainty, limited resources, and insufficient data. Global efforts to protect biodiversity in areas beyond national jurisdiction require substantial international cooperation and negotiation, both of which are characterized by unpredictability and high levels of uncertainty. Here we build on recent studies to adapt forecasting techniques from the fields of hazard prediction, risk assessment, and intelligence analysis to forecast the likelihood of marine protected area (MPA) designation in the Southern Ocean. We used two questionnaires, feedback, and a discussion round in a Delphi-style format expert elicitation to obtain forecasts, and collected data on specific biophysical, socioeconomic, geopolitical, and scientific factors to assess how they shape and influence these forecasts. We found that areas further north along the Western Antarctic Peninsula were considered to be less likely to be designated than areas further south, and that geopolitical factors, such as global politics or events, and socioeconomic factors, such as the presence of fisheries, were the key determinants of whether an area was predicted to be more or less likely to be designated as an MPA. Forecasting techniques can be used to inform protected area design, negotiation, and implementation in highly politicized situations where data is lacking by aiding with spatial prioritization, targeting scarce resources, and predicting the success of various spatial arrangements, interventions, or courses of action