Hepatitis B co-infection among people living with HIV/AIDS in rural Tanzania

Background: Both human immunodeficiency virus (HIV) and hepatitis B virus (HBV) infection are highly prevalent in sub-Saharan Africa, and co-infection is likely to occur. Co-infection raises several challenges: there are changes to the natural history of HBV infection, resistance may emerge in HBV as a result of HIV treatment, and changes should be made to the treatment regimens to take both infections into account. Epidemiological data on this problem is therefore needed. Methods: This study was conducted in Haydom hospital in rural Tanzania. The HIV Care and Treatment Clinic (CTC) at this hospital provides free HIV treatment according to national Tanzanian guidelines. The patients included in the study were HIV infected attending this clinic. 120 patients were tested for HBV infection and evidence of previous HBV exposure, using a five parameter HBV rapid test (OnSite HBV 5-Parameter Rapid Test). The parameters used were HBsAg, HBeAg, anti-HBs, anti-HBc and anti-HBe. Patient files were studied for information about HIV treatment and most recent lab results, including CD4, platelets and ALT. The association between lab results and HBV infection was calculated using a two sample independent t-test. Results: 11 (9%) of the 120 participants tested positive for HBsAg, as a marker of HBV infection. 47 (39 %) patients showed serological evidence of HBV exposure. 62 (52 %) patients tested negative for all parameters. There were no significant difference in ALT, platelets and CD4 between HBsAg-positives and HBsAg-negatives

Innføring av en standardisert elektronisk epikrisemal for å sikre bedre epikrisekvalitet ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Medisinsk divisjon, Akershus Universitetssykehus (Ahus)

Bakgrunn I følge Helsepersonelloven har alle pasienter rett på en epikrise ved utskrivelse fra en helseinstitusjon. Loven definerer imidlertid ingen krav til epikrisens oppbygning eller innhold. På bakgrunn av dette er det i dag varierende praksis for hvordan epikrisene utformes. Dette gjelder også ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), der vi finner at dagens elektroniske epikrisemal ikke er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet på innholdet i epikrisen. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å innføre en standardisert elektronisk epikrisemal ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ahus. Slik vil vi kvalitetssikre epikriseinnholdet og således bedre kommunikasjonen mellom sekundær- og primærhelsetjenesten. Kunnskapsgrunnlag Flere studier avdekker at det foreligger store mangler ved epikriseinnholdet, spesielt når det gjelder informasjon om videre oppfølging og medikamenter. Å ta i bruk en standardisert elektronisk epikrisemal er et tiltak som har vist seg å bedre kvaliteten på epikriseinnholdet, samt å redusere tidsbruken ved utarbeidelse av epikrisen. Flere studier viser at mottakeren er mer tilfreds med epikriser i et standardisert elektronisk format fordi disse er kortere og mer oversiktlige. Tiltak og indikatorer Vårt kvalitetsforbedringsprosjekt vil være et pilotprosjekt ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Ahus. Tiltaket er å utforme og innføre en standardisert elektronisk epikrisemal i journalsystemet DIPS. Epikrisemalen skal være brukervennlig og strukturert, og informasjonen i epikrisen skal i størst mulig grad samsvare med pasientforløpet på sykehuset. Vi definerer vår kvalitetsindikator som en resultatindikator, der vi vil vurdere effekten av tiltaket ved å sammenligne epikriser før og etter innføringen av den elektroniske epikrisemalen. Prosess og organisering Med utgangspunktet i de fire trinnene i PUKK-sirkelen (planlegge, utføre, kontrollere, korrigere) har vi skissert en framgangsplan for vårt pilotprosjekt. To ulike prosjektgrupper skal opprettes, hvorav den ene skal utforme den standardiserte elektroniske epikrisemalen og den andre skal evaluere kvaliteten på epikrisene før og etter innføring av malen. Resultatet av pilotprosjektet vil avgjøre hvorvidt den elektroniske epikrisemalen egner seg for implementering og videre bruk ved andre avdelinger. Konklusjon På bakgrunn av vårt arbeid vurderer vi innføringen av en standardisert elektronisk epikrisemal som gjennomførbar og nødvendig for å bedre kvaliteten på dagens epikriser. Prosjektet medfører likevel store utfordringer knyttet til økonomi, IT-systemer og motstand blant ansatte. En nøye planlagt prosess, med forankring i både ledelse og ansatte, er derfor vesentlig for gjennomføringen av prosjektet