Spesialstyrker i “Large-scale combat operations”: Erfaringer fra Ukraina

I denne studien ser jeg på problemstillingen om hvordan spesialstyrker (SOF) anvendes i Large-Scale Combat Operations (LSCO) og svarer på forskningsspørsmålet om hvordan ukrainske spesialstyrker (UKRSOF) ble anvendt under den russiske invasjonen av Ukraina i perioden 24. februar 2022 til 11. november 2022, og i hvilken grad disse operasjonene har vært i tråd med SOF-teori. I studien benytter jeg meg av et tilfellestudie, eller enkelt-case studie, som undersøkelsesdesign. Jeg har valgt en kvalitativ metode i form av en dokumentstudie hvor spørsmålet besvares gjennom empiri i form av ugradert tilgjengelig sekundærlitteratur.Jeg viser innledningsvis hvordan opphavet til dagens vestlige SOF er knyttet til operasjoner til støtte for, og mulig gjøring av, større konvensjonelle militære operasjoner. Enten gjennom operasjoner gjennomført av spesialstyrker alene eller gjennom motstandsbevegelser. Disse operasjonene er ment å binde opp fiendens styrker, spre usikkerhet og utrygghet hos fienden, gi ham stadig flere dilemmaer for å hindre effektiv beslutningstaking og redusere fiendens handlefrihet. Dette i den hensikt å gjøre egen krigføring mer effektiv. Studien viser at UKRSOF i stor grad har blitt anvendt som en konvensjonell elitestyrke til støtte for konvensjonelle manøverelementer. Innsikter kan tyde på at UKRSOF har tatt betydelige tap i perioden og at dette kan knyttes direkte til anvendelse av de som elite-infanteri. Samtidig har UKRSOF gjennomført operasjoner som faller inn under definisjonen av spesialoperasjoner, eller som kan minne om, eller som innehar elementer av, spesialoperasjoner eller oppdragssett gitt spesialstyrker. Disse operasjonene har søkt å oppnå effekter som er i tråd med det teoretiske grunnlaget for bruk av SOF til støtte for større militære operasjoner. Studien svarer således ut at UKRSOF i noen grad har gjennomført operasjoner i tråd med SOF teori. Flere av disse operasjonene er gjennomført av UKRSOF i samarbeid med motstandsbevegelsene i de okkuperte områdene. Bakgrunnen for at UKRSOF i så stor grad ender opp med å løse konvensjonelle oppdrag er både interessant og nødvendig å forsøke å finne ut av. Dette kan ha implikasjoner for, og støtte videre utvikling av, policy for vestlige småstaters SOF hva angår operasjoner i LSCO, samt kommando- og kontrollrelasjoner mellom etterretningstjenester og SOF. Videre bør SOFs rolle ovenfor motstandsbevegelser til støtte for større militære konvensjonelle operasjoner forskes på fremover, med krigen i Ukraina som utgangspunkt. Dette i den hensikt å innrette SOF for, og utvikle policy på, forholdet mellom vestlige frontlinjestaters egen motstandsbevegelse og SOF