70 research outputs found
Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruket
PÄ oppdrag fra MiljÞdirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gÄtt gjennom kunnskapsstatus pÄ 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan Þke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak ogsÄ betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttÞmmende, og ogsÄ andre tiltak gjennom omlÞpet vil ha effekt pÄ skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang pÄ mer tÞmmer eller tÞmmer med hÞyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vÊrt med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter pÄ naturmangfold.Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruketpublishedVersio
Infectious exposure in the first years of life and risk of central nervous system tumours in children: analysis of birth order, childcare attendance and seasonality of birth
Natural decomposition of hornbeam wood decayed by the white rot fungus Trametes versicolor
Forest restoration by burning and gap cutting of voluntary set-asides yield distinct immediate effects on saproxylic beetles
Safety and Feasibility of Collateral Blood Flow Augmentation After Intravenous Thrombolysis
Evaluering av regional rovviltforvaltning
Krange, O., Odden, J., Skogen, K., Linnell, J. D. C., Stokland, H. B., Vang, S. & Mattisson, J.
2016. Evaluering av regional rovviltforvaltning - NINA Rapport 1268. 190 s.
Dagens forvaltning av rovviltartene er hovedsakelig basert pÄ St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt
i norsk natur, Stortingets behandling av denne (Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforliket
av 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011)). Stortingets rovdyrforlik av 2011, sier i punkt
2.1.9 fÞlgende: «Forlikspartene er enige om at den regionale forvaltningen og de regionale bestandsmÄlene
av rovvilt skal evalueres innen fem Är». NINA fikk i oppdrag fra MiljÞdirektoratet Ä
evaluere regional rovviltforvaltning og de regionale bestandsmÄlene i Norge med hensyn pÄ
mÄloppnÄelse i gjeldene rovviltpolitikk. Evalueringen av rovviltforvaltning tar utgangspunkt rammene
om den todelte mÄlsettingen om at vi skal ha rovvilt og beitedyr i Norge. Evalueringen
bestÄr av en naturvitenskapelig og en samfunnsvitenskapelig del.
Naturvitenskapelig del
Den naturvitenskapelige gjennomgangen ser pÄ den faglige biologiske delen av den regionale
forvaltningen. Vi vurderer i hvilken grad de regionale rovviltnemndene benytter geografisk differensiert
forvaltning, om regional mÄlsetning om antall ynglinger kan oppnÄs innenfor rovdyrsonene,
og om forvaltningsplanene tar hensyn til tilgrensende forvaltningsregioner. Videre vurderer
vi i hvilken grad den regionale forvaltningen har lykkes med mÄlsettingen om Ä redusere tapet
av sau. Vi diskuterer forvaltning av konfliktene rundt rovdyr og reindrift, og vi ser pÄ prosessen
rundt hĂžsting og bestandsregulering av de fire store rovdyrene. Til slutt er vi bedt om Ă„ evaluere
fordelingen av de regionale bestandsmÄlene mellom regionene og stÞrrelsen pÄ rovviltregioner,
og vi gir en oversikt over ulike momenter som bĂžr vurderes hvis myndighetene skal endre fordelingen
av de ulike mÄltallene.
Den regionale forvaltningen er et samspill mellom fylkesmenn, rovviltnemnder, MiljĂždirektorat og
Klima- og miljĂždepartementet. I den naturvitenskapelige delen av evalueringen identifiserer vi
utfordringer knyttet til utĂžvelse av den regionale rovviltforvaltningen. De fleste av disse utfordringene
er knyttet til rammebetingelsene, og i mindre grad til hvem som tar avgjĂžrelsene. Det er
et misforhold mellom kravene om en svĂŠrt presis forvaltning og de naturlige forutsetningene.
Det vil alltid vÊre usikkerheter knyttet til forvaltning av smÄ rovdyrbestander.
Stortinget har ved behandling av rovviltmeldingen i 2004 og rovviltforliket i 2011 (Representantforslag
163 S (2010â2011)) sluttet seg til at prinsippet om at geografisk differensiert rovviltforvaltning
fortsatt skal legges til grunn i forvaltningen. Dette er et sentralt virkemiddel i arbeidet
med Ä oppnÄ en todelt mÄlsetting om bÄde Ä sikre rovvilt og beitenÊring i Norge. Konflikter
mellom rovvilt og beitedyr reduseres ved at omrÄdene med husdyrproduksjon skilles fra omrÄder
hvor rovdyra sikres vern. Det er en forutsetning at rovdyrsonene er store nok til at fleste voksne,
etablerte individer oppholder seg i sonen gjennom hele Äret. I rovdyrsonene mÄ det gjÞres effektive
forebyggende tiltak eller omlegging av saueproduksjonen. Videre er det en forutsetning
at rovdyrene effektivt blir ekskludert fra de prioriterte beiteomrÄdene. Systemet fungerer best
med en buffersone mellom de to omrÄdene, der rovdyr ikke fÄr etablere seg, og hvor man initiere
enklere forebyggende tiltak eller har beredskapsplaner klar hvis konflikter oppstÄr.
PÄ nasjonal skala har man hatt som mÄl Ä holde rovdyrene ute fra de tetteste saueomrÄdene. I
2014 ble 69 % (1 332 548) av sauen sluppet pÄ beite i beiteprioriterte omrÄder. 63 % av sau det
sĂžkes produksjonstilskudd for beiter i kommuner uten registrert yngling av noen av de store
rovdyrene de siste 5 Ă„r. 77 % av sauen er i kommuner uten registrert gaupeyngling, og 78 % av
sauen er i kommuner uten registrert jerveyngling. 98% av sauen er i kommuner uten registrerte
bjĂžrnebinner.
Geografisk differensiering pÄ stor skala (mellom regioner) har lykkes i Ä beskytte viktige beiteomrÄder
i Vest-Norge (Region 1) fra negative konsekvenser av store rovdyr. Til tross for dette, har antall sauer blitt fÊrre i regionen. Antallet sauer har Þkt i de 7 regionene med mÄl om yngling
av store rovdyr siden 1990-tallet.
I ulvesonen og bjÞrnesonene har rovdyrtrykket pÄ sau tvunget fram strukturelle endringer i husdyrnÊringen.
De fleste ser ut til Ă„ slutte, flytte sauen ut av sonen, omstille til annen landbruksvirksomhet,
eller ha sau bak rovdyravisende gjerder. Dette har fÞrt til at det finnes store omrÄder
med lite konfliktpotensial der det er mulig Ă„ ha flere rovdyrarter uten store konflikter med sau. I
hovedsak skjer konflikter mellom sau og disse artene utenfor de fastsatte bjĂžrnesonene og ulvesonen.
Dette dreier seg i stor grad om rovdyrindivider pÄ spredning.
I omrÄder der gaupe og jerv har fÄtt prioritet (og hvor ulv og bjÞrn ikke er til stede) er antall sau
pÄ utmarksbeite relativt stabilt. Tapene i disse omrÄdene har ikke vÊrt hÞye nok til Ä motivere
endringer i mÄten sauehold drives. Selv om det skulle vÊre politisk vilje til Ä gjennomfÞre effektive
tapsreduserende tiltak i omrÄder med mÄl om yngling av gaupe og jerv sÄ mangler det verktÞy
som kan gi Þkonomiske insitamenter til endring av driftsformer. SmÄskala geografisk differensiering
for gaupe og jerv fungerer ikke. Det er urealistiske forventinger om at smÄ beiteprioriterte
omrÄder, ofte omringet av rovviltprioriterte omrÄder, skal vÊre fritt for rovvilt. Konfliktene
mÄ forvaltes over stÞrre og mer sammenhengene omrÄder.
Tapet som ikke er forÄrsaket av store rovdyr er hÞyt i mange omrÄder, og det er et behov for en
bred kartlegging av Ă„rsaker til sauetap utover store rovdyr i Norge. Ikke minst i mĂžte med stadig
nye utfordringer med en natur i endring, som klimaendringer og Þkt pÄvirkning av flÄtt etc., kommer
det til Ä vÊre et konstant behov for Ä oppdatere kunnskap om dÞdsÄrsaker hos sau pÄ beite.
Bruken av eksakte bestandsmÄl har ikke fungert for jerv og gaupe. SmÄ bestander er sterkt
pÄvirket av tilfeldig variasjon i demografiske rater. VÄr evne til Ä lage prognoser for effekten av
hÞsting pÄ neste Ärs gaupebestand pÄvirkes av stÞrrelsen pÄ forvaltningsenhetene. Vi viser her
at det kun er prognoser for SÞr- og Nord-Norge og Norge som nÄr et middels godt presisjonsnivÄ.
Dette betyr at dagens rovviltregioner er for smÄ til at man kan forvente Ä holde bestanden stabil
pÄ et eksakt mÄltall. Rovviltnemndene har dermed fÄtt en oppgave som ikke er mulig Ä gjennomfÞre
i praksis. Lager man stĂžrre regioner vil usikkerheten blir mindre og stabiliteten hĂžyere, men
det vil fremdeles aldri vĂŠre mulig Ă„ holde gaupebestanden helt stabil. Vi anbefaler derfor Ă„ omdefinere
mÄlsetning fra et eksakt tall til minimumstall eller intervall med minimum og maksimumbestand.
Det mangler i dag verktĂžy som kan hjelpe beslutningstakere i fastsetting av kvoter. Det finnes
gode tall pÄ demografien til den skandinaviske gaupe fra studier av radiomerkede gauper og
data fra skutte gauper. Dette kan benyttes til Ă„ utvikle enkle hĂžstingsmodeller for fastsetting av
kvoter, men usikkerheten rundt alle prediksjoner vil vÊre store for smÄ regioner og bestander.
Verdien av jakt som et verktĂžy for Ă„ kontrollere bestander av jerv, og til dels gaupe i nord, er i
dag begrenset. I omrÄder der jakten er ineffektiv vil det vÊre behov for Ä institusjonalisere ekstraordinÊr
felling som et verktÞy for Ä regulere bestander, gitt at man fortsatt betrakter bestandsmÄl
bÄde som minimum og maksimum mÄl. Inntil nÄ har de regionale nemndene ikke hatt myndighet
til Ä sette kvoter for lisensfelling pÄ bjÞrn eller ulv innenfor ulvesonen.
Antallet familiegrupper av gaupe har fluktuert i alle regioner, og bestandene har vÊrt bÄde over
og under bestandsmÄlet i alle regioner med unntak av Region 2. En av Ärsakene til svingningene
i antall familiegrupper er fordi nemndene endrer kvotene for sent ved endrede bestandsstĂžrrelser.
Dagens rovviltregioner er for smÄ til at man kan forvente Ä holde gaupebestanden stabil pÄ
et eksakt mÄltall. StÞrre regioner med stÞrre mÄltall vil gjÞre usikkerheten mindre og stabiliteten
hÞyere. Det bÞr vurderes Ä erstatte eksakte bestandsmÄl med mer realistiske minimums- og
maksimumsmÄl for antall ynglinger.
De tre regionene uten mÄl om yngling av jerv har lykkes i Ä hindre reproduksjon av jerv, med
unntak av noen reproduksjoner i nordÞstlig deler av Region 1. Dette skyldes utstrakt bruk av ekstraordinÊr felling gjennomfÞrt av Statens naturoppsyn. Regioner med mÄl om yngling har
ikke lykkes med Ä hindre sine populasjoner Ä Þke utover mÄlene, til tross for utstrakt bruk av
bÄde lisensfelling og skadefelling.
Generelt har prosessen rundt kvoteavgjĂžrelser vĂŠrt lite gjennomsiktig og vanskelig Ă„ evaluere i
etterkant. MĂžtereferater og vedtak bĂžr skrives etter en felles mal for alle regioner. Alle vedtak
bĂžr gjĂžres tilgjengelig i MiljĂžvedtaksregisteret fortlĂžpende, og det bĂžr synligjĂžres hva sekretariatene
anbefaler i stĂžrre grad enn i dag.
Fordeling av de regionale bestandsmÄlene for bjÞrn og ulv synes Ä vÊre logiske, og vi kommer
her kun med anbefalinger om smÄ justeringer som kan Þke sannsynligheten for mÄloppnÄelsen.
Dagens bestandsmÄl for gaupe er spredt over store arealer, og det kan vÊre argumenter for Ä
allokere noe av den nordlige mÄlsettingen til sÞrlige deler av landet. Gaupenes arealbruk og
reproduksjon tilsier at man relativt sett trenger betydelig stÞrre arealer for Ä nÄ mÄlsetting om
ynglinger i nord sammenlignet med rÄdyrrike omrÄder i sÞr. Hvis forvaltningen Þnsker Ä lette
trykket pÄ tamreinomrÄder kunne man Þkt mÄlsettingen i SÞr-Norge og tilsvarende minsket mÄlsetting
i Nord-Norge. Det er betydelig rom for Ä omfordele bestandsmÄl for jerv mellom ulike
regioner, men dette krever en beslutning om hvilke interessegrupper og hensyn som skal prioriteres.
Momenter som mÄ vurderes er den genetiske verdien av den sÞr-norske jervebestanden,
og Þnsker om jerv i sÞr-norske nasjonalparker for Ä oppnÄ deres verneformÄl. I sÞrÞstre deler
av Norge kan jerven potensielt sameksistere med gaupe, ulv og bjĂžrn uten Ă„ komme i konflikt
med sau pÄ utmarksbeite.Krange, O., Odden, J., Skogen, K., Linnell, J. D. C., Stokland, H. B., Vang, S. & Mattisson, J.
2016. Evaluering av regional rovviltforvaltning - NINA Report 1268. 190 s.
The present day management of large carnivores in Norway is governed by a white paper from
2004, the subsequent parliamentary treatment of this proposal, and a cross-party agreement on
a modification from 2011. This latter process called for the evaluation of the regional management
approach within 5 years. As a result, the Norwegian Environment Agency commissioned
the Norwegian Institute for Nature Research to conduct an evaluation of the extent to which
regional management has achieved its goals. The evaluation is built on the parliamentary determined
goals, including the explicit premise that management should aim to ensure the persistence
of large carnivores and enable livestock grazing in Norway. The evaluation contains a
natural science and a social science component. Regional management in Norway is based
around a system where the country is divided into 8 regions, each with specific goals for desired
numbers of brown bears, lynx, wolves and wolverines. Within each region a board has management
authority if the population is at or above its goal. The boards are made up county level
politicians, and are supported by staff from the county governor's office.
Natural science component
The natural science component examines the biological and material-conflict components of regional
management. We evaluated the extent to which the regional large carnivore management
boards had utilised geographically differentiated management (zoning), whether regional population
goals could be reached within the zones, and the extent to which zones are coordinated
across regional borders, and over the border with neighbouring countries. Furthermore, we evaluated
the extent to which regional management has succeeded in reducing depredation on
sheep. We also discuss their management of conflicts between carnivores and semi-domestic
reindeer herding and examine their management of hunting and population regulation of the four
large carnivores. Finally, we were asked to evaluate the regional distribution of population goals
between the regions and present an overview of the competing issues which management needs
to consider in re-evaluating this distribution.
Regional management is an interaction between the county governor's office, the carnivore management
boards, the national Environment Agency, and the Ministry of Climate and Environment.
Our evaluation has identified several challenges associated with the operationalisation of
regional management. Most of these challenges are associated with the underlying political
frames (the way goals are formulated), rather than the identity of the authority making decisions.
This is due to a mismatch between the ecological properties and associated uncertainties and
unpredictability of large carnivore populations and the desire of management to impose strict
controls on numbers and distribution of large carnivores. Some of the main conclusions of the
evaluation are;
- When viewing geographically differentiated management on a large scale (between regions) it
is apparent that they have managed to protect the most important sheep farming areas in western
Norway from most of the negative impacts of large carnivores. Within the wolf zone and the
bear zones there are now very few free grazing sheep left such that conflict potential with sheep
production is low. The main conflicts with these species is now with dispersing animals that range
outside the zone. These individuals come from both the Norwegian zones and from Sweden. A
buffer area on the outside of the carnivore zones would increase the realism of expectations
concerning management's ability to confine large carnivores to the zones.
- Finer scale zoning for lynx and wolverines has not worked as well in many regions, and the
expectations of priority grazing areas being totally free for carnivores is impossible to achieve.
There is a need to operate with fewer, larger zones.
- Insufficient sectorial cooperation between agricultural and environmental authorities has resulted
in the regional management authorities not having the policy tools available to initiate the
large scale changes in sheep production that are necessary to reduce losses to lynx and wolverines
inside their zones.
- The use of precise population goals that are both a maximum and a minimum has not worked
well for wolverines (or for lynx in some regions). The regional authorities have been given a task
(to keep the populations at these exact levels) that is biologically impossible, especially for small
population sizes. Having larger regions or joint goals for several regions would help, as would
moving from population goals to a range of acceptable population sizes.
- Hunting has been shown to have limited utility as a tool to regulate wolverine population size
and lynx population size in the north. In areas where hunting is ineffective there will be a need
to institutionalise lethal control as a normal activity as long as goals are formulated as they are
today. The damage potential that bears and wolves can cause when outside their zones is so
high that normal hunting is likely to be too slow to remove these animals, so that lethal control
will be needed as a regular activity.
- The distribution of the regional goals for bears and wolves are logical, and we only recommend
minor adjustments to the zones to enhance goal achievement. Lynx are presently spread over
large areas, and there are some valid arguments for reallocating some of the northern goals to
south Norway. Lynx space use and reproduction in the north implies that more lynx and larger
areas are needed to reach goals than would be the case in the south. This would also reduce
some of the pressure on reindeer herding. There is a great deal of scope for reallocating wolverines
between zones, however this would require political prioritisation of certain conflicting issues.
These include the relative impact distribution between sheep and reindeer interests, the
extent to which unique genotypes in south Norway should be conserved, and the potential need
to have wolverines in the south Norwegian mountain national parks if their goals of having "intact
alpine ecosystems" are to be reached. There is also considerable space in southeast Norway in
the bear and wolf zones for wolverines to occur with minimal conflict with sheep grazing.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
Karbondynamikk ved ulike hogstformer og avvirkningsstrategier. En litteraturstudie med fokus pÄ Oslo kommuneskog.
Basert pÄ en litteraturgjennomgang har vi vurdert konsekvenser av ulike hogstformer (flatehogst og lukket hogst med vekt pÄ bledningshogst og konvertering av ensaldret skog til sjiktet skogstruktur egnet for bledning) samt forlenget omlÞpstid og vern med hensyn pÄ karbonlagring og -opptak i levende biomasse, dÞd ved og skogsjord.
Med grunnlag i produksjonsmodeller og erfaringer fra langsiktige feltforsĂžk vurderer vi at det ikke er grunnlag for Ă„ konkludere med at det er noen vesentlig forskjell i stĂžrrelsen pĂ„ karbonlageret i levende trebiomasse i bledningsskog og skog som avvirkes med flatehogst, nĂ„r en legger gjennomsnittet over en tidsperiode som svarer til et normalt bestandsomlĂžp til grunn. Det er pĂ„ den annen side forskningsmessig belegg for at tilveksten over tid, og dermed Ă„rlig karbonopptak, er noe lavere i skog som behandles med bledningshogst enn i skog som forynges ved flatehogst og planting. Ved konvertering av ensaldret, ensjiktet skog til flersjiktet skog egnet for bledning vil en mĂ„tte pĂ„regne et vesentlig tilveksttap fram til fullfĂžrt konvertering, noe som kan ta lang tid (50 â 100 Ă„r), og dermed redusert karbonakkumulering i den levende biomassen. Kunnskapen om hvordan konvertering fra ensjiktet til flersjiktet skogstruktur pĂ„virker produksjonen i bestandet og karbondynamikken generelt er imidlertid mangelfull.
Det fremgĂ„r av litteraturen vi har gjennomgĂ„tt at nĂ„r hogstinngrepet er av en betydelig stĂžrrelse, som ved flatehogst, kan det forventes et tap av total jordkarbon i tiden etter hogst i stĂžrrelsesorden 7 â 22 prosent. Det er i mange tilfeller ikke mulig Ă„ skille effekten av hogst og av markberedning pĂ„ jordkarbon, men resultatene viser at et tap kan forventes ogsĂ„ uten markberedning. Gjennom det pĂ„fĂžlgende bestandsforlĂžpet vil det skje en akkumulering av jordkarbon igjen, men det er usikkert hvorvidt det gjennom omlĂžpet frem til hogstmodenhetsalder vil bygges opp igjen mer, mindre eller samme mengde som kan ha blitt tapt etter hogst. Det er sannsynlig at ulike faser av bestandsutviklingen karakteriseres av forskjellig akkumuleringshastighet, men ulike studier viser ulike resultater. Akkumuleringshastigheten kan minke med Ăžkende alder, men dette er ikke entydig vist. Det kan imidlertid ventes en fortsatt akkumulering av jordkarbon i skog som overholdes utover et normalt omlĂžp, og i skog som vernes. Litteraturgjennomgangen i denne rapporten viser at endringsrater for jordkarbon er usikre stĂžrrelser, og samtidig sterkt pĂ„virket av lokale faktorer. Det empiriske grunnlaget for Ă„ beskrive endringer i jordkarbon er spinkelt sett i forhold til endringer beskrevet i den levende biomasse. Dette gjĂžr generaliseringer for jordkarbonendringer vanskelig.
Hogstinngrep som tynning og lukkede hogster, inkludert smÄ gruppehogster, gir derimot sjelden signifikante effekter pÄ jordkarbon. Basert pÄ dette kunne en forvente at bledning, sammenliknet med flatehogst, pÄ lengre sikt ville medfÞre et hÞyere lager av jordkarbon ved at hogstinngrepene i liten grad pÄvirker jorda, i motsetning til flatehogst der det kan forventes et tap av jordkarbon i de pÄfÞlgende 10-30 Är etter avvirkning. Men langsiktige observasjoner er fÄ og gir ikke noen bakgrunn for Ä konkludere med dette. I den grad ulik skogbehandling vil endre treslagssammensetning og bunnvegetasjon kan det forventes en pÄvirkning bÄde pÄ akkumulering av karbon i det organiske sjikt og eventuelt ogsÄ pÄ karbonlageret i mineraljordssjiktet. BÄde nÄr det gjelder tap av jordkarbon etter flatehogst og mulige effekter gjennom tynning, gruppehogst og lukket hogst kan ulike jordsmonn forventes Ä reagere forskjellig.
En moderat forlengelse av omlÞpstiden utover normal hogstmodenhetsalder forventes Ä gi et stÞrre karbonlager i levende biomasse og jordsmonn sammenlignet med et behandlingsprogram med avvirkning ved normal hogstmodenhetsalder. Dette mÄ samtidig avveies mot en gradvis redusert tilvekst/karbonopptak ved forlenget omlÞpstid i forhold til arealets maksimale produksjonsevne.
Med tanke pÄ forventet utvikling i gammel granskog kan vi si at det pÄ nasjonal skala gjennom Landsskogtakseringen i gjennomsnitt er dokumentert et Þkende volum i levende biomasse, i alle fall minst 70-90 Är forbi hogstmodenhetsalder pÄ lavere og midlere boniteter (statistisk materiale foreligger ikke for eldre skog enn dette og er generelt spinklere for hÞye boniteter). Betydningen av forstyrrelser som vil redusere karbonlageret (skogbrann, vindfelling, insektskader med videre), vil avhenge av skala. Det vil si hvor lokal forstyrrelsen er, og om en betrakter karbonlageret i et enkelt bestand eller i all gammel skog over et stÞrre omrÄde. Per dags dato foreligger det ikke analyser som dokumenterer et totalt karbonbudsjett (inkludert jordsmonn og dÞd ved) for gammel skog og granskog som vernes. Hyppigheten og effekten av naturlige forstyrrelser pÄ karbonbudsjettet er ogsÄ mangelfullt dokumentert. Det synes imidlertid rimelig Ä legge til grunn at det foregÄr et netto karbonopptak i granbestand som har vesentlig hÞyere alder enn hogstmoden skog. Hvor lenge er fremdeles et Äpent spÞrsmÄl.
HovedmÞnsteret for utvikling av dÞd ved i skog som avvirkes ved normal hogstmodenhetsalder er at volumet aldri blir sÊrlig hÞyt. DÞd ved vil med andre ord vÊre av marginal betydning for karbonakkumulering i slik forvaltet skog. Skog som fÄr utvikle seg forbi hogstmodenhetsalder vil fortsette Ä bygge opp volum med levende biomasse, og mengden dÞd ved vil Þke tilsvarende gjennom naturlig avgang. I slik skog vil karbonlageret i dÞd ved Þke til et nivÄ som er vesentlig hÞyere enn i skog som avvirkes ved hogstmodenhetsalder. Dette betyr at dÞd ved har mye stÞrre betydning for oppbygning av karbonlager i skog som fÄr stÄ urÞrt i lang tid etter normal hogstmodenhetsalder, sammenlignet med skog som avvirkes ved hogstmodenhetsalder eller ved moderat forlenget omlÞpstid.
Dersom et hÞyt karbonlager i skog prioriteres, og en samtidig Þnsker Ä kombinere dette med hÞsting av virke, viser modellberegninger at disse mÄlsetningene best kan kombineres ved Ä drive skogbruk med flatehogst der en Þker omlÞpstiden noe utover normal hogstmodenhetsalder. Forlengelsen av omlÞpet mÄ avveies mot noe lavere tilvekst per arealenhet, som gir et redusert opptak sett over et helt omlÞp, og ogsÄ opp mot jordkarbonlageret som kan forventes Ä Þke med forlenget omlÞpstid. I en fullstendig vurdering av den samlede klimaeffekten av ulike hogstformer og forvaltningsstrategier mÄ en ta hensyn til tiltakets effekt pÄ den potensielle langsiktige stabiliteten av karbonlager i biomasse og i jord. I tillegg mÄ ogsÄ hensyn til andre klimapÄdrivere, slik som albedo, evapotranspirasjon og BVOCs, samt effekten av substitusjon ved at trevirke kan erstatte fossile energibÊrere og materialer med stÞrre klimaavtrykk, inngÄ i vurderingen.
Litteraturgjennomgangen avdekker ogsÄ vesentlige kunnskapsutfordringer i forhold til Ä kvantifisere betydningen av de tiltakene som er vurdert pÄ opptak og lagring av karbon i skog. Behovet for framtidig kunnskapsutvikling knyttet til karbondynamikk ved ulike hogstformer og forvaltningsstrategier er sÞkt belyst og oppsummeres i diskusjonskapitlet
Cardiac output measurements during crossâclamping of the descending thoracic aorta in pigs
External work and arterial load in canine left ventricular ischaemic failure: evidence of ventricle-load mismatch
- âŠ