5 research outputs found
Alcohol consumption as a risk factor for suicidal behavior: A systematic review of associations at the individual and at the population level
-To provide an updated review of the magnitude of the relationship between alcohol use and suicidal behaviour at the individual and the population level.
Systematic literature searches retrieved 14 reviews of individual level studies and 16 primary population level studies. Results: Alcohol abuse and alcohol intoxication are often present in suicidal behaviour; risk of suicide is elevated in alcohol abusers and increasing population drinking tends to be associated with increase in suicide rates. Estimated magnitude of the relationship differs for men and women and it varies at the population level across cultures with different drinking pattern. These variations probably reflect gender differences and cultural variation in drinking behaviour generally.
Empirical evidence for a causal relationship is still urgently needed
Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk
usmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og
sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene
knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har
brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser
– for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer
her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre ĂĄ kunne
beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av
forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for
ĂĄ arbeide videre med ĂĄ utvikle gode indikatorer pĂĄ utbredelsen.
Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk
av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk
og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de
rammer andre enn dem som inntar substansene.
I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre
substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning
for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av
noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk
står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det
alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de
sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dĂĄrligere grunnlag for ĂĄ sammenligne den
relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at
alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør.
Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse,
ogsĂĄ rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbru
Associations between emotional distress and heavy drinking among young people: A longitudinal study
This study adds to the meagre body of longitudinal research on the link between emotional distress and alcohol use among young people. We address the following research questions: Are symptoms of anxiety and depressed mood likely to be causally related to heavy episodic drinking (HED)? Does the association change as individuals move from adolescence to early adulthood?
Data stemmed from a national sample of young people in Norway that was assessed in 1992 (T1; mean age = 14.9 years), 1994 (T2), 1999 (T3) and 2005 (T4) (response rate: 60%, n = 2171). We applied fixed-effects modelling, implying that intra-individual changes in the frequency of HED were regressed on intra-individual changes in emotional distress. Hence, confounding due to stable underlying influences was eliminated. Self-perceived loneliness was included as a time-varying covariate.
Emotional distress was unrelated to HED in adolescence (T1 to T2). In the transition from adolescence to early adulthood (T2 to T3), changes in depressiveness were positively and independently associated with changes in HED, whereas changes symptoms of anxiety were not. A similar pattern emerged in early adulthood (T3 to T4).
The potential causal relationship between emotional distress and heavy drinking did not manifest itself in adolescence, but increased symptoms of depressiveness were related to more frequent HED in subsequent periods of life. Hence, this study provides conditional support to the notion that emotional distress and HED may be causally related and indicates that the association among young people may be specific to depressiveness
Associations between emotional distress and heavy drinking among young people: A longitudinal study
-This study adds to the meagre body of longitudinal research on the link between emotional distress and alcohol use among young people. We address the following research questions: Are symptoms of anxiety and depressed mood likely to be causally related to heavy episodic drinking (HED)? Does the association change as individuals move from adolescence to early adulthood?
Data stemmed from a national sample of young people in Norway that was assessed in 1992 (T1; mean age = 14.9 years), 1994 (T2), 1999 (T3) and 2005 (T4) (response rate: 60%, n = 2171). We applied fixed-effects modelling, implying that intra-individual changes in the frequency of HED were regressed on intra-individual changes in emotional distress. Hence, confounding due to stable underlying influences was eliminated. Self-perceived loneliness was included as a time-varying covariate.
Emotional distress was unrelated to HED in adolescence (T1 to T2). In the transition from adolescence to early adulthood (T2 to T3), changes in depressiveness were positively and independently associated with changes in HED, whereas changes symptoms of anxiety were not. A similar pattern emerged in early adulthood (T3 to T4).
The potential causal relationship between emotional distress and heavy drinking did not manifest itself in adolescence, but increased symptoms of depressiveness were related to more frequent HED in subsequent periods of life. Hence, this study provides conditional support to the notion that emotional distress and HED may be causally related and indicates that the association among young people may be specific to depressiveness
Harms related to use of alcohol, drugs and tobacco
-usmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og
sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene
knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har
brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser
– for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer
her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre ĂĄ kunne
beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av
forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for
ĂĄ arbeide videre med ĂĄ utvikle gode indikatorer pĂĄ utbredelsen.
Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk
av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk
og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de
rammer andre enn dem som inntar substansene.
I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre
substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning
for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av
noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk
står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det
alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de
sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dĂĄrligere grunnlag for ĂĄ sammenligne den
relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at
alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør.
Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse,
ogsĂĄ rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbrukSubstance use is associated with a wide range of health and social problems. This report gives an account of some of the most common harms arising from the use/abuse of alcohol, drugs and tobacco. We have used various indicators - based on registry data and survey-derived data - to describe the prevalence of substance-related problems in Norway. We cannot, however, provide a fully comprehensive picture of the negative consequences related to substance use. To be able to better describe the prevalence of the many different problems arising from substance use, and to study changes in such problems over time, one needs to develop better indicators of the prevalence.
We take a closer look at three forms of social problems (mainly arising from the use of alcohol and drugs): violence; children suffering under parental substance abuse; and workplace problems. What these problems have in common is that they affect others than those who use the substances.
In addition to examining alcohol, drugs and tobacco separately, we ask which of the three substance areas that place the greatest burden on society. The impact on health can be expressed by relatively straightforward figures on mortality and loss of years of good health. These figures suggest that tobacco use leads to a higher burden of disease in high-income countries (like Norway) than alcohol, which again scores higher than drug use. Turning to the social consequences, a much poorer empirical basis makes it difficult to assess the relative impact of the three substances. It appears, however, that alcohol use plays a greater role in violence than drug use. A larger number of children, partners and others close to the users will, given its wider prevalence, also be affected by alcohol abuse than by drug abuse