Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Marine phytoplankton community data and corresponding environmental properties from eastern Norway, 1896–2020

Time series are essential for studying the long-term effects of human impact and climatic changes on the natural environment. Although data exist, no long-term phytoplankton dataset for the Norwegian coastal area has been compiled and made publicly available in a standardised format. Here we report on a compilation of phytoplankton data from inner Oslofjorden going back more than a century. The database contains 605 sampling events from 1896 to 2020, and environmental data has also been provided when available. Although the sampling frequency has varied over time, the high taxonomic quality and relatively similar methodology make it very useful. For the last 15 years (2006–2020), the sampling frequency has been almost monthly throughout the year. This dataset can be used for time series analysis to understand community structure and changes over time. It can also be used to study common taxa’ responses to environmental variables and changes, seasonal or annual species diversity and be useful for developing ecological indicators.publishedVersio

Årsovervåking med FerryBox - Indre Oslofjord 2017 Year: 2017

Prosjektleder Kai SørensenHer rapporteres resultatene fra 2017 for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2017. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Målingene omfatter sensormålinger mellom 59.7-59.9 °N i Vestfjorden, og vannprøvetakinger på stasjonen Dk1 tatt ved hjelp av en automatisk prøvetaker om bord på fartøyet. Året var preget av sesongmessige variasjoner i temperatur og saltholdighet. Klorofyll a mengden i produksjonsperioden lå mellom 1 og 6.5 μg klorofyll a L-1 med en biomasse maksimum i mars målt som cellekarbon.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av Vefsnfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Alcoa Mosjøen

NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Vefsnfjorden for Alcoa Mosjøen. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Vefsnfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av sediment og biota (blåskjell/o-skjell). Det ble også gjort undersøkelse av bunnfauna. Alle de fire sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Stasjon M5, VF05 og VF08 får «moderat tilstand» for bløtbunnsfauna, samt overskridelser av EQS-verdien for flere av de vannregionspesifikke stoffene. VF02 får «god tilstand» for bløtbunnsfauna, men overskridelser av EQS-verdien for flere av de vannregionspesifikke stoffene trekker tilstandsklassen ned til «moderat». PAH16 overskred EQS-grensen på alle sedimentstasjonene. Biotastasjonene får alle «god kjemisk tilstand» med unntak av B1 (Finnvika), som har overskridelse av EQS-verdien for den EU-prioriterte miljøgiften kadmium, og klassifiseres til «ikke god kjemisk tilstand». Økologisk tilstand kan ikke klassifiseres, da det ikke er gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer på disse stasjonene. På stasjon B1 (Finnvika) er midlertid verdien for det vannregionspesifikke stoffet sink over EQS-grensen, og miljømålet om «god økologisk tilstand» er dermed ikke nådd.Alcoa Mosjøe

Årsovervåking med FerryBox – Indre Oslofjord 2018

Prosjektleder Marit NorliHer rapporteres resultatene fra 2018 for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2018. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Målingene omfatter sensormålinger mellom 59.7-59.9 °N i Vestfjorden, og vannprøvetakinger på stasjonen Dk1 tatt ved hjelp av en automatisk prøvetaker om bord på fartøyet. Året var preget av sesongmessige variasjoner i temperatur og saltholdighet, med en relativt lang periode med lav saltholdighet. Klorofyll a mengden i produksjonsperioden lå mellom <0,3 og 10,0 μg klorofyll a L-1 med en biomasse maksimum i mars.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Monitoring of the outer Oslofjord - inputs and surveys in the water masses in 2013. Technical report

Jordbruk er den største enkeltkilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen. Bildet endrer seg ikke mye fra år til år. Det kan se ut som om fosfor fra jordbruket har blitt noe redusert de senere år. Det fant sted moderate utskiftninger av bunnvann i en rekke av sidefjordene i løpet av vinteren og våren. Utskiftningene førte til noe bedre oksygenforhold i enkelte av fjordene. Sommeren/høsten var det kortere perioder med økning i nitrogen-konsentrasjon ved en del stasjoner knyttet til perioder med avrenning og reduserte saltholdigheter i overflaten. I 2013 ble det registrert noe høyere fosfatkonsentrasjoner om vinteren sammenlignet med tidligere år. Planteplankton-biomassen var omtrent som tidligere år. En rekke oppblomstringer fant sted i løpet av sommeren, i etterkant av større avrenningsperioder.Fagrådet for Ytre Oslofjor

Årsovervåking med FerryBox - Indre Oslofjord 2019 - Datarapport

Her rapporteres resultatene for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2019. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Målingene omfatter sensormålinger mellom 59.7-59.9 °N i Vestfjorden, og vannprøvetakinger på stasjonen Dk1 tatt ved hjelp av en automatisk prøvetaker om bord på fartøyet. Temperaturen i vannet var litt varmere på vinteren og kaldere om sommeren sammenliknet med 2018 og saltholdighet noe høyere. Næringssalter lå som normalt for fjorden med innholdet av oppløst organisk materiale litt lavere enn 2018. Klorofyll-a mengden i produksjonsperioden lå mellom 1 og 4 μg klorofyll-a L-1 med biomasse maksimum i april (våroppblomstringen) og juni. Utviklingen av planteplanktonsamfunnet, mengden av planteplankton og artsrikdommen var i 2019 innenfor det som regnes for normalt i Oslofjorden