Forebygging av trykksår

Bakgrunn for valg av tema: Trykksår er en smertefull opplevelse for pasienten. Det tar tid å behandle trykksår. 6,7 – 15 % av pasienter innlagt på norske sykehus får trykksår. Problemstilling: Hvordan kan risikovurderingsverktøy brukes til å forebygge trykksår hos pasienter, som er i fare for å utvikle trykksår? Oppgavens hensikt: Hensikten er å finne ut hvordan risikovurderingsverktøy kan brukes til å forebygge trykksår. Metode: Litteraturstudie. Resultater: Funnene i denne oppgaven viser at risikovurderingsverktøy ikke er like gode som sykepleierens kliniske blikk. Selv om sykepleierens kliniske blikk er bedre enn risikovurderingsverktøy er det likevel for lite fokus på forebygging av trykksår før de oppstår. Oppsummering: Til tross for at risikovurderingsverktøy ikke kan brukes i den grad det er ment, kan det allikevel brukes som et supplement til forebygging av trykksår. Risikovurderingsverktøy kan bidra til økt fokus på forebygging forutsatt at helsepersonell har kunnskapen som trengs og at tilgjengelige hjelpemiddel er lett tilgjengelig

What About Hybrid Chickens?

Are we headed for hybrid chickens- a revolution in breedind methods such as came about in corn a few years back

Været i vekstsesongen 2015

Sommeren 2015 vil bli husket som kald og våt, med store nedbørmengder i enkelte perioder. Regnet på Østlandet fra midten av august vil bli husket spesielt godt. Til tross for dette ser kornavlingene ut til å bli like høye i 2015 som i 2014

Helen vil spare 42 kroner hvis bilen kunne fly

I 2020 fikk modellering og anvendelser en egen plass som et kjerneelement i læreplanen (LK20). Modellering i undervisningen vil kunne bidra til at elevene lærer hvordan man kan bruke matematikk som et hjelpemiddel i den virkelige verden, og dermed anser matematikk som nyttig både som fag og i livet utenfor skolen. Vi har gjennomført en kvalitativ casestudie, hvor vi har undersøkt hvordan matematikk 1T-elever arbeider med matematisk modellering. Vi har fokusert på hvilke momenter i pre-matematisering som påvirker elevenes utvikling av en matematisk modell. Med pre-matematisering menes arbeidet elevene gjør før de utvikler en matematisk modell. Vi har også fokusert på elevenes validering, altså har vi undersøkt hvordan elevene vurderer resultatene de får på oppgavene. Selve oppgavene elevene arbeidet med involverte optimaliserende modellering, som vil si at elevene måtte vurdere hvilket av to gitte alternativer som var det beste. Vi har samlet inn og analysert data fra fem grupper elever i en klasse, med tre elever per gruppe. Ved hjelp av observasjon, intervju og elevenes notater fant vi ut at elevene nøler med å bruke antakelser i utviklingen av en matematisk modell, til tross for at de allerede har kommet opp med disse antakelsene. Det viste seg også at spørsmålsstillingen bryter med elevenes forventninger til en matematikkoppgave, og at det «beste» alternativet intuitivt blir tolket som «det mest lønnsomme». Når elevene skulle validere resultatet de fikk basert på den matematiske modellen, vurderte de andre faktorer enn kun lønnsomhet. De brukte kunnskap fra deres virkelige liv til å inkludere andre faktorer som kunne spille inn når de skulle gi et svar på oppgavene. Dette medførte en endring av elevenes definisjon av det «beste» alternativet fra å kun omhandle lønnsomhet til å også inkludere andre relevante faktorer

Hvordan praktiseres virkelig verdi av investeringseiendom?

Masteroppgave revisjon og regnskap BE508 - Universitetet i Agder 2018Denne masteroppgaven omhandler virkelig verdi av investeringseiendommer i praksis. Oppgavens hovedproblemstillinger er: «Hvordan praktiseres virkelig verdi av investeringseiendom?». Denne problemstillingen underbygges av fire delproblemstillinger. Vi ønsket å undersøke praksisen til både regnskapsprodusenter og brukere av regnskapet for å få to ulike perspektiver på begrepet virkelig verdi. Oppgaven tar for seg brukere i form av banker da dette er en viktig brukergruppe av regnskapet. Vi innhentet data ved bruk av kvalitativ metode og intervjuet to regnskapsprodusenter og fem banker i forbindelse med undersøkelsen. Etter IAS 40 Investeringseiendom kan en velge å benytte virkelig verdi ved verdsettelse av investeringseiendommer. Den internasjonale regnskapsstandarden oppgir imidlertid ikke hvordan man skal beregne denne verdien. Det er derfor opp til hver enkelt hvordan man skal komme frem til det en mener er virkelig verdi av eiendommen. Dette gjør at det ikke er klare regler for hvordan man skal komme frem til den virkelige verdien og det er derfor interessant å se hvordan produsenter og brukere både beregner og benytter denne verdien. Våre funn viser at nettokapitaliseringsmetoden er den mest brukte metoden ved beregning av virkelig verdi av investeringseiendom. Det er likevel ikke gitt at man kommer frem til den samme verdien selv om man benytter den samme metoden. Dette begrunnes med at det tas mange subjektive vurderinger av blant annet fremtidige kontantstrømmer og avkastningskrav eller yield. Vår undersøkelse viser også at samtlige banker beregner virkelig verdi selv, uavhengig av verdien som er oppgitt i regnskapet. Hos de store bankene vil den regnskapsmessige verdien ikke ha noen påvirkning på deres vurderinger og beslutninger. Hos de små bankene vil denne verdien derimot kunne ha en indirekte påvirkning. De bankene som benytter yield i sine beregninger av virkelig verdi benytter ikke den som er oppgitt i notene, men beregner en egen yield. Bankene er også klart mer konservative i sine beregninger enn produsentene

Helen vil spare 42 kroner hvis bilen kunne fly

I 2020 fikk modellering og anvendelser en egen plass som et kjerneelement i læreplanen (LK20). Modellering i undervisningen vil kunne bidra til at elevene lærer hvordan man kan bruke matematikk som et hjelpemiddel i den virkelige verden, og dermed anser matematikk som nyttig både som fag og i livet utenfor skolen. Vi har gjennomført en kvalitativ casestudie, hvor vi har undersøkt hvordan matematikk 1T-elever arbeider med matematisk modellering. Vi har fokusert på hvilke momenter i pre-matematisering som påvirker elevenes utvikling av en matematisk modell. Med pre-matematisering menes arbeidet elevene gjør før de utvikler en matematisk modell. Vi har også fokusert på elevenes validering, altså har vi undersøkt hvordan elevene vurderer resultatene de får på oppgavene. Selve oppgavene elevene arbeidet med involverte optimaliserende modellering, som vil si at elevene måtte vurdere hvilket av to gitte alternativer som var det beste. Vi har samlet inn og analysert data fra fem grupper elever i en klasse, med tre elever per gruppe. Ved hjelp av observasjon, intervju og elevenes notater fant vi ut at elevene nøler med å bruke antakelser i utviklingen av en matematisk modell, til tross for at de allerede har kommet opp med disse antakelsene. Det viste seg også at spørsmålsstillingen bryter med elevenes forventninger til en matematikkoppgave, og at det «beste» alternativet intuitivt blir tolket som «det mest lønnsomme». Når elevene skulle validere resultatet de fikk basert på den matematiske modellen, vurderte de andre faktorer enn kun lønnsomhet. De brukte kunnskap fra deres virkelige liv til å inkludere andre faktorer som kunne spille inn når de skulle gi et svar på oppgavene. Dette medførte en endring av elevenes definisjon av det «beste» alternativet fra å kun omhandle lønnsomhet til å også inkludere andre relevante faktorer

Været i vekstsesongen 2012

Dette er en kort gjennomgang av været i vekstsesongen 2012 basert på data registrert ved Bioforsk sine værstasjoner og noen detaljer hentet fra klimatologiske oversikter utgitt av Meteorologisk institutt. Temperatur- og nedbørdata viser at det i perioden mai til september i år var både kaldere og våtere enn normalt de fleste steder i landet.publishedVersio