Current and Future Energy Use for Atlantic Salmon Farming in Recirculating Aquaculture Systems in Norway

Den landbaserte produksjonsfasen er utvidet i den norske lakseoppdrettsnæringen de siste årene, hovedsakelig som en konsekvens av problemer med lus og sykdom i tradisjonell produksjon i merder. I tillegg, er ønsket om å optimalisere biomasseproduksjon og utnyttelsen av lisenser en viktig driver. Landbasert produksjon skjer ofte i Recirculating Aquaculture Systems (RAS), som gir mulighet for kontroll av oppdrettsmiljøet, lavere vannbehov og reduksjon i utslipp av næringssalter. Imidlertidig krever slike systemer et høyt energiforbruk. Få tidligere studier har fokusert på energibruk og energieffektivitet i RAS, noe som er av økende betydning for den norske lakseoppdrettsnæringen. Denne studien evaluerer energibehovet for produksjon av Atlantisk laks, smolt og post-smolt i RAS anlegg i Norge i dag og fremover. Basert på innsamlet data fra norske RAS anlegg er dagens energibehov kartlagt, mens energibehovet for fremtidig produksjon av post-smolt og laks i RAS er evaluert ved hjelp av en energimodell utviklet i denne studien. Innsamlet data for energiforbruk viser at energibruken er høyst variabel i dagens RAS anlegg i Norge. Det direkte energibehovet for produksjon av 1 kilo smolt varierer fra 5.1 til 12.8 kWh, med en gjennomsnittsverdi på 8.8 kWh. Dagens energiforbruk er omtrentlig det dobbelte av tidligere estimater, samt estimater basert på energimodellen utviklet. Denne studien viser at energibruken kan reduseres med 30% hvis allerede tilgjenglige energieffektiviseringstiltak implementeres. Hvis biomasseproduksjonen i tillegg optimaliseres kan energibruken reduseres til 4-5 kWh/kg, som er på nivå med tidligere estimater. Det simulerte energibehovet for produksjon av 1 kilo post-smolt med en vekt på 1 kg er 3.4 til 5.4 kWh, mens energibehovet for produksjon av 1 kilo slakteklar laks er estimert til 6 til 10 kWh. Analyser av ulike scenarier for fremtidig produksjon i RAS viser at det fremtidige totale energibehovet vil være betydelig. Det fremtidige energibehovet beregnet forutsetter at RAS anleggene er designet og drives optimalt med tanke på energieffektivitet. Basert på innsamlet data, kan det derimot konkluderes med at dette ikke er tilfelle i dag. Det er dermed behov for et økt fokus på energieffektivisering i RAS anlegg i Norge, slik at et høyt energibehov, begrenset kapasitet i kraftnettet og tilhørende kostnader ikke blir en barriere for fremtidig vekst i landbasert oppdrett

Greenhouse gas emissions of Norwegian salmon products

Greenhouse gas emissions have been quantified for 11 Norwegian salmon supply chains. This is the third comprehensive assessment carried out for the Norwegian farmed salmon supply chains with some differences in the data used and the method chosen. Hence results presented in this report must be compared keeping in mind the differences and changes in the GHG emissions cannot be interpreted as a direct result of aquaculture industry's reduction measures. Greenhouse gas emission reduction potential of 19 improvement measures including changes in feed composition, distribution to the market, reduced losses and electrification of grow-out farms among others was quantified. The effects of the measures vary from 19% lower emission to 29% higher emissions than the base case farmgate salmon at 3.8 kg CO2e/kg liveweight. The analysis is mainly based on the LCA method while Environmentally Extended Input-Output method is used as a supplementing method. The present study is carried out in a collaboration between SINTEF Ocean AS, Asplan Viak AS and RISE Research Institutes of Sweden.Greenhouse gas emissions of Norwegian salmon productspublishedVersio