Mode of birth and long-term sexual health: a follow-up study of mothers in the Danish National Birth Cohort

Objectives To investigate the relation between mode of birth and women’s long-term sexual health. Design Maternal follow-up of the Danish National Birth Cohort (1996–2002) in 2013–2014 including questions on sexual health. Logistic regression was used to relate registry-based information about mode of birth and perineal tears with data on sexual problems. Setting Denmark. Participants Of 82 569 eligible mothers in the Danish National Birth Cohort, 43 639 (53%) completed the follow-up. Of these, 37 417 women had a partner, and answered at least one question on sexual health. Main outcome measures Self-reported sexual health. Results Participants were on average 44 years old, and 16 years after their first birth. The frequency of sexual problems among women with only spontaneous vaginal births, the reference group, was 37%. For women who only had caesarean sections, more problems were reported (OR 1.18; 95% CI 1.09 to 1.28). For women who had a spontaneous vaginal birth subsequent to a caesarean, and for women with only vaginal births who had experienced one or more instrumental vaginal births, the odds of sexual problems did not differ from women with only spontaneous vaginal births (OR 1.00; 95% CI 0.91 to 1.11) and (OR 1.01; 95% CI 0.95 to 1.08), respectively. Conclusions These findings indicate that caesarean section does not protect against long-term sexual problems. Rather, vaginal birth, even after caesarean section, was associated with fewer long-term sexual problems

Trisomi 21 – insidens, diagnostikk og svangerskapsavbrud 2018

Bakgrunn: Vi hadde som hypotese at gravide som blir undersøkt ved fostermedisinske sentre, får et annet tilbud enn gravide i resten av landet. Derfor ønsket vi å undersøke utviklingen i insidens, prenatal diagnostikk og svangerskapsavbrudd ved trisomi 21. Vi ville også sammenligne tallene fra Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital med nasjonale tall. Materiale og metode: Vi har retrospektivt analysert tall for perioden 1999–2018. Nasjonale data ble sammenlignet med en uselektert populasjon som har St. Olavs hospital som lokalsykehus. Nasjonale tall ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og lokale tall fra kvalitetsregisteret ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin. Resultater: Den nasjonale insidensen av trisomi 21 var 0,20 %, varierte fra 0,14 % til 0,23 % og viste en signifikant økning over tid (p < 0,01). Økende insidens viste sammenheng med økende alder hos kvinnene (p < 0,01). Insidensen av levendefødte barn var stabil, selv om andelen svangerskapsavbrudd økte. I den lokale populasjonen var trisomi 21-insidensen 0,19 %. 68,2 % ble diagnostisert prenatalt, og 87,7 % av disse gravide avbrøt svangerskapet. Det var en signifikant høyere andel svangerskapsavbrudd i den lokale populasjonen enn i den resterende nasjonale populasjonen (p < 0,01). Fortolkning: Forskjeller i andelen svangerskapsavbrudd kan ha sammenheng med ulik tilgang til prenatal diagnostikk. Hovedfunn: Nasjonale data for 1999–2018 viste en signifikant økning i insidens av trisomi 21, som kunne relateres til økende alder hos de gravide. Insidensen av levendefødte barn med trisomi 21 var stabil, selv om andelen svangerskapsavbrudd økte. Andelen svangerskapsavbrudd ved denne tilstanden var høyere i den lokale populasjonen i Trondheim enn i resten av landet

Trisomi 21 – insidens, diagnostikk og svangerskapsavbrud 2018

Bakgrunn: Vi hadde som hypotese at gravide som blir undersøkt ved fostermedisinske sentre, får et annet tilbud enn gravide i resten av landet. Derfor ønsket vi å undersøke utviklingen i insidens, prenatal diagnostikk og svangerskapsavbrudd ved trisomi 21. Vi ville også sammenligne tallene fra Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital med nasjonale tall. Materiale og metode: Vi har retrospektivt analysert tall for perioden 1999–2018. Nasjonale data ble sammenlignet med en uselektert populasjon som har St. Olavs hospital som lokalsykehus. Nasjonale tall ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og lokale tall fra kvalitetsregisteret ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin. Resultater: Den nasjonale insidensen av trisomi 21 var 0,20 %, varierte fra 0,14 % til 0,23 % og viste en signifikant økning over tid (p < 0,01). Økende insidens viste sammenheng med økende alder hos kvinnene (p < 0,01). Insidensen av levendefødte barn var stabil, selv om andelen svangerskapsavbrudd økte. I den lokale populasjonen var trisomi 21-insidensen 0,19 %. 68,2 % ble diagnostisert prenatalt, og 87,7 % av disse gravide avbrøt svangerskapet. Det var en signifikant høyere andel svangerskapsavbrudd i den lokale populasjonen enn i den resterende nasjonale populasjonen (p < 0,01). Fortolkning: Forskjeller i andelen svangerskapsavbrudd kan ha sammenheng med ulik tilgang til prenatal diagnostikk. Hovedfunn: Nasjonale data for 1999–2018 viste en signifikant økning i insidens av trisomi 21, som kunne relateres til økende alder hos de gravide. Insidensen av levendefødte barn med trisomi 21 var stabil, selv om andelen svangerskapsavbrudd økte. Andelen svangerskapsavbrudd ved denne tilstanden var høyere i den lokale populasjonen i Trondheim enn i resten av landet