En studie av mekleratferd i norske rettsmeklinger

nhhph

Konfliktforståelse og konflikters konsekvenser i norske kunnskapsbedrifter

Artikkelen bygger på en studie av konflikthåndtering og konfliktforståelse i et utvalg norske kunnskapsbedrifter. Det fremgår av studien at det er stor grad av begrepsuklarhet knyttet til konflikter, og at det er vanskelig for praktikere å skille mellom konfliktene i seg selv og konsekvensene av dem. Konflikter oppleves som dramatiske, noe de ønsker å unngå og utfallsrommet for partene er enten seier eller tap. Ubehaget gjør at nye konflikter tas tak i sent, noe som resulterer i nye følelsesladde konflikter, med påfølgende dyre og ubehagelige konsekvenser. Dermed dannes en selvforsterkende, negativ sirkel som hindrer en mer strategisk og tidlig håndtering av konfliktene.publishedVersio

Thinking deep and feeling good : cognitive motivation and positive affect

This article examines how individual differences in cognitive motivation and positive affect influence the outcome in integrative dyadic negotiations. The cognitive motivation and positive affect of 64 participants were measured prior to a simulated negotiation. At the individual level, high cognitive motivation strongly improved the outcome for the sellers, but not for the buyers. When cognitive motivation was low, positive affect enhanced the quality of the outcome for the sellers. The dyadic outcome was positively affected by both the individual difference variables. Cognitive motivation was more important than positive affect, and characteristics of the sellers were more important than those of the buyers

Læring av hendelser i Statiol

Petroleumstilsynet (Ptil) har pålagt Statoil å gjennomføre oppfølgende studier etter hendelsen med brønn C06A på Gullfaks den 19. mai 2010. Denne rapporten er en del av Statoils oppfølging og den beskriver resultatene fra en uavhengig studie gjennomført av IRIS. Oppdraget har bestått i å: 1) Gjennomføre en analyse av bakenforliggende årsaker til hendelsen på Gullfaks C relatert til styring, ledelse og andre organisatoriske forhold. 2) Analysere hvorfor tiltak iverksatt etter tidligere hendelser, blant annet gassutblåsningen på Snorre A i 2004, ikke har hatt ønsket effekt på Gullfaks C. 3) Identifisere de viktigste barrierene for Statoils evne til å lære av feil. 4) Fremlegge en prioritert anbefaling av forbedringstiltak relatert til styring, ledelse og andre organisatoriske forhold for Gullfaks C og selskapet som helhet. Studien er basert på intervjuer med ansatte på ulike nivå i Statoil og hos leverandører, samt data fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført i Statoil B&B og ni leverandørbedrifter