På hvilke måter bruker og forstår ungdom homo som skjellsord?

Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «På hvilke måter bruker og forstår ungdom homo som skjellsord?». Ideen til problemstillingen kom gjennom Dembra-undersøkelsen som ble gjennomført på min arbeidsplass høsten 2019. Den viste i likhet med tidligere forskning at homo er et av de mest vanlige skjellsordene blant ungdom i Norge. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å finne ut mer om hva som ligger bak bruken av akkurat dette ordet og hvordan ungdommer forstår homo som skjellsord. For å få svar på problemstillingen har jeg valgt å bruke individuelle intervjuer med fem ungdommer som går på skolen hvor Dembra-undersøkelsen ble gjennomført. Datamaterialet har blitt analysert og drøftet ved hjelp av ulike teorier, som gir ulike perspektiver på homo som skjellsord. Dette gjelder teorier knyttet til det språklige aspektet ved skjellsord, identitet, seksualitet og kjønn, homotoleranse og likestilling, og teorier knyttet til hatefulle ytringer i klasserommet. Gjennom analyseprosessen har jeg kommet fram til at skjellsordet homo brukes på ulike måter og i ulike sammenhenger. Dette kan være knyttet til uttrykk for følelser og et ønske om å såre noen. Ordet har gjerne en sterkere verdiladning enn å for eksempel kalle noen en dust. Ordet kan også brukes som en hersketeknikk i samtaler og diskusjoner. I tillegg brukes homo mellom særlig gutter når de tuller med hverandre. De bagatelliserer ordbruken fordi det ikke angår dem selv fordi de tilsynelatende er heterofile. Videre forståelse av ordet henger sammen med kjønn og seksualitet. Ungdommene har en forståelse av kjønn som heteroseksuelt, og når en gutt bryter med normene og forventningene til hvordan en gutt skal være, blir han kalt homofil. Til slutt gjør jeg en teoretisk drøfting av hvordan skolen kan forholde seg til elevenes bruk av homo som skjellsord

Blood pressure altering method affects correlation with pulse arrival time

Objective: Pulse arrival time (PAT) is a potential main feature in cuff-less blood pressure (BP) monitoring. However, the precise relationship between BP parameters and PAT under varying conditions lacks a complete understanding. We hypothesize that simple test protocols fail to demonstrate the complex relationship between PAT and both SBP and DBP. Therefore, this study aimed to investigate the correlation between PAT and BP during two exercise modalities with differing BP responses using an unobtrusive wearable device. Methods: Seventy-five subjects, of which 43.7% had a prior diagnosis of hypertension, participated in an isometric and dynamic exercise test also including seated periods of rest prior to, in between and after. PAT was measured using a prototype wearable chest belt with a one-channel electrocardiogram and a photo-plethysmography sensor. Reference BP was measured auscultatory. Results: Mean individual correlation between PAT and SBP was −0.82 ± 0.14 in the full protocol, −0.79 ± 0.27 during isometric exercise and −0.77 ± 0.19 during dynamic exercise. Corresponding correlation between PAT and DBP was 0.25 ± 0.35, −0.74 ± 0.23 and 0.39 ± 0.41. Conclusion: The results confirm PAT as a potential main feature to track changes in SBP. The relationship between DBP and PAT varied between exercise modalities, with the sign of the correlation changing from negative to positive between type of exercise modality. Thus, we hypothesize that simple test protocols fail to demonstrate the complex relationship between PAT and BP with emphasis on DBP.publishedVersio

Blood pressure altering method affects correlation with pulse arrival time

Objective: Pulse arrival time (PAT) is a potential main feature in cuff-less blood pressure (BP) monitoring. However, the precise relationship between BP parameters and PAT under varying conditions lacks a complete understanding. We hypothesize that simple test protocols fail to demonstrate the complex relationship between PAT and both SBP and DBP. Therefore, this study aimed to investigate the correlation between PAT and BP during two exercise modalities with differing BP responses using an unobtrusive wearable device. Methods: Seventy-five subjects, of which 43.7% had a prior diagnosis of hypertension, participated in an isometric and dynamic exercise test also including seated periods of rest prior to, in between and after. PAT was measured using a prototype wearable chest belt with a one-channel electrocardiogram and a photo-plethysmography sensor. Reference BP was measured auscultatory. Results: Mean individual correlation between PAT and SBP was −0.82 ± 0.14 in the full protocol, −0.79 ± 0.27 during isometric exercise and −0.77 ± 0.19 during dynamic exercise. Corresponding correlation between PAT and DBP was 0.25 ± 0.35, −0.74 ± 0.23 and 0.39 ± 0.41. Conclusion: The results confirm PAT as a potential main feature to track changes in SBP. The relationship between DBP and PAT varied between exercise modalities, with the sign of the correlation changing from negative to positive between type of exercise modality. Thus, we hypothesize that simple test protocols fail to demonstrate the complex relationship between PAT and BP with emphasis on DBP