Sårbare institusjoner - barnehagestyreres arbeid med å fremme psykisk helse hos barnehagebarn

Psykisk helse er noe vi alle har. Vår evne til å håndtere følelser og tanker, påvirker hvordan vi håndtere livets opp- og nedturer. De nyeste rapportene om unges psykiske helse, viser at flere og flere unge har utfordringer med sin psykiske helse. I tillegg viser nyere rapporter at andelen unge som står utenfor skole og arbeidsliv øker. I rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal være en helsefremmende institusjon, og psykisk helse skal fremmes hos barnehagebarn. Ansvaret for å sørge for at det pedagogiske tilbudet i barnehagen er i samsvar med rammeplan for barnehagen, er plassert hos styrer i barnehagen. I dagens samfunn går nesten alle barn i barnehagen fra de er ca. ett år. Slik sett har barnehagen fått et stort og viktig samfunnsoppdrag, når barnehagen skal fremme psykisk helse hos alle barnehagebarn. Samtidig er det mange rapporter og reportasjer som viser til at kravene til arbeidet i barnehagen, ikke samsvarer med rammene som er gitt barnehagesektoren. Dette kvalitative prosjektet utforsker styrernes opplevelse av arbeidet med å fremme psykisk helse i barnehagen. Prosjektets problemstilling er: «Hvilke erfaringer og refleksjoner har styrere i barnehagen om arbeidet med å fremme psykisk helse hos barnehagebarn?» Sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget, som er basert på en induktiv tilnærming, er tilknytningsteori og psykiske helsefremmende faktorer av Bowlby, Brandtzæg et al, Drugli, Holte mfl. I forskningsprosjektet har jeg gjennomført fem kvalitative intervjuer, med tre styrere fra kommunal sektor og to styrere fra privat sektor. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at det er utfordrende for barnehagestyrerne å sikre at psykisk helse fremmes hos barnehagebarn, fordi tidsressursene til de ansatte til å være nær barna, er knappe. Tiden til å være sammen som personalgruppe som helhet, slik at barnehagestyrerne kan sikre en felles forståelsesramme for det pedagogiske arbeidet, er også liten. For å klare oppdraget med å fremme psykisk helse hos barn, har barnehagen behov for: at de ansatte har tid til nærvær med barna, at de ansatte har personlige egenskaper som bidrar til en trygg og god barnehagehverdag for barna, at de ansatte har kompetanse på hva som fremmer psykisk helse, samt at barnehage-, og arbeidsmiljøet som helhet må være godt. I tillegg trengs det en styrking av styrerrollen. Uten disse faktorene på plass, fremstår barnehagen som en sårbar institusjon, og arbeidet med å fremme psykisk helse hos barn blir utfordrende å få til

A randomized placebo-controlled trial of convalescent plasma for adults hospitalized with COVID-19 pneumonia

Passive immunotherapy with convalescent plasma may be the only available agent during the early phases of a pandemic. Here, we report safety and efficacy of high-titer convalescent plasma for COVID-19 pneumonia. Double-blinded randomized multicenter placebo-controlled trial of adult patients hospitalized with COVID-19 pneumonia. The intervention was COVID-19 convalescent plasma and placebo was saline allocated 2:1. The primary outcome was clinical status 14 days after the intervention evaluated on a clinical ordinal scale. The trial was registered at ClinicalTrials.Gov, NCT04345289, 14/04/2020. The CCAP-2 trial was terminated prematurely due to futility. Of 147 patients randomized, we included 144 patients in the modified intention-to-treat population. The ordinal clinical status 14 days post-intervention was comparable between treatment groups (odds ratio (OR) 1.41, 95% confidence interval (CI) 0.72–2.09). Results were consistent when evaluating clinical progression on an individual level 14 days after intervention (OR 1.09; 95% CI 0.46–1.73). No significant differences in length of hospital stay, admission to ICU, frequency of severe adverse events or all-cause mortality during follow-up were found between the intervention and the placebo group. Infusion of convalescent plasma did not influence clinical progression, survival or length of hospitalization in patients with COVID-19 pneumonia