Den regionale arbeidsdelingen i landbruket og kanaliseringspolitikken mellom 1990 og 2017

publishedVersio

Markedsavklaring av test- og kompetansesenter for emballasje

publishedVersio

Climate considerations aside: What really matters for farmers in their implementation of climate mitigation measures

The implementation of climate mitigation measures at the farm level is highly dependent on farmers' willingness to make adjustments to their farms. While many studies have identified various barriers to climate mitigation in agriculture – among them farmers’ weak interest in climate – there has been less research focused on the different kinds of influences actually leading to the decisions and acts of implementing relevant measures. Hence, we undertook a qualitative investigation of eight Norwegian farms that have employed a range of such measures. Most importantly, our findings show that climate considerations are not an essential driver among farmers who have implemented relevant measures. Instead, climate mitigation measures are mainly perceived as, treated as, and appreciated for offering (farm-beneficial) functions other than climate change mitigation. Consequently, our study displays an opportunity for diffusion of technology and practices often believed to be curbed by the lack of climate-oriented farmers. Further, our findings point to a range of shared, favourable, contextual conditions (robust farm economy/economies of scale; sufficient time for farming; prospects for farm continuation; relevant subsidy schemes; beneficial climate and topography) enabling the implementation of climate mitigation measures on the involved farms. This reflects the reduced ability of farmers to act in climate-beneficial ways when these conditions are absent or exist with a negative sign. The mutual dependency between intrinsic drivers and enabling contextual conditions underlines the need for both research and development strategies that consider the entire picture. This would include targeting both critical enabling conditions for farmers and the message framing employed to promote climate-beneficial changes at the farm level.Climate considerations aside: What really matters for farmers in their implementation of climate mitigation measurespublishedVersio

Critical support for different stages of innovation in agriculture: What, when, how?

publishedVersio

Smart teknologi for et bærekraftig landbruk

publishedVersio

Markedsavklaring av test- og kompetansesenter for emballasje

publishedVersio

Den regionale arbeidsdelingen i landbruket og kanaliseringspolitikken mellom 1990 og 2017

Den regionale arbeidsdelingen har siden etterkrigstiden vært et sentralt element i norsk landbruk. Gjennom ulike landbrukspolitiske virkemiddel under samlebetegnelsen kanaliseringspolitikken, har det blitt lagt opp til at kornproduksjonen skal prioriteres på de beste jordbruksområdene. Husdyrhold og grovfôrproduksjon ble derfor gradvis skjøvet ut til distriktene, i daler og områder som av ulike agronomiske, topografiske og miljømessige årsaker ikke egner seg til kornproduksjon. Frem til rundt 1990 ble denne politikken gjennomført gjennom å justere prisforholdet mellom korn og melk, men grunnet internasjonale tilnærminger og et ønske om å redusere kostnadene i jordbruket på 1990-tallet ble det lagt om til andre virkemidler. De senere årene har det blitt ytret bekymring til nedgangen i antall dekar kornjord, om hvorvidt kornarealer har blitt lagt om til grasarealer og at husdyr har kommet tilbake i kornområdene. Denne masteroppgaven tar for seg utviklingen i den regionale arbeidsdelingen siden 1990 og finner at den til tross for endrede virkemidler og en viss regional omfordeling kan sies å være relativt stabil. Gjennom fire ekspertintervjuer, innhenting av statistisk materiale, og tidligere forskning har jeg undersøkt hvilke faktorer som kan være blant forklaringene til nevnte utvikling. Faktorene jeg har fokusert på i denne oppgaven er melkekvoteordningen, regionalt utjevnende tilskuddsordninger, den institusjonelle utformingen av landbrukspolitikken, politiske signaler i stortingsdokumenter, og tilgang til arbeidsmarked utenfor gården

Oversikt over norsk og global akvakultur og akvafôr

publishedVersio

Oversikt over norsk og global akvakultur og akvafôr

publishedVersio