Veterinærers syn på kalvehelse og -velferd i økologisk melkeproduksjon i Norge

En Internett-basert spørreundersøkelse (QuestBack™) ble sendt ut til 400 norske stordyrpraktikere i januar 2008. Totalt svarte 207 (52 %) veterinærer; 114 (55 %) av disse oppfylte inklusjonskriteriene. I undersøkelsen ble deltakerne spurt om kjennskap til Debios regelverk og ulike parametere relatert til kalvehelse og -velferd i økologiske besetninger. De ble også spurt om hva de betraktet som det største velferdsfortrinnet og det største kritiske punktet relatert til kalvevelferd i økologiske besetninger. Respondentene ble delt i to grupper basert på erfaring fra få (F, n = 70) og mange (M, n = 44) økologiske bruk. Til tross for at M-gruppen hadde signifikant bedre kjennskap til Debio-reglene enn F-gruppen, vurderte de sitt kunnskapsnivå som middelmådig. For å øke kvaliteten på rådgivningsarbeidet veterinærene utfører, bør dette forbedres. De fleste veterinærene anså kalvehelse og -velferd som jevngod i økologiske og konvensjonelle besetninger. Kalvens tillit til mennesker, samt plassforhold, ble imidlertid vurdert som signifikant bedre i økologisk drift, mens fôrkvalitet ble ansett som signifikant dårligere. Når det gjaldt vurdering av helseparametere, kom lav kalvedødelighet og nødvendig behandling ved sykdom og skade ut som de to beste faktorene, mens hold og tilvekst samt bruk av helsekort fikk lavest skår. Mulighet for naturlig atferd står sentralt i økologisk dyrehold, og ifølge respondentene har en stor andel av kalvene mulighet for dette. De viktigste velferdsfortrinnene i økologisk drift ble ansett å være de sosiale forholdene, både mellom ku og kalv og kalvene imellom. En røkter som steller godt med dyra, ble også betraktet som et viktig velferdsfortrinn, spesielt av F-gruppen. Blant de kritiske punktene var det større forskjell mellom gruppene. Mens F-gruppen fokuserte på mangelfull behandling ved sykdom og bruk av ”alternative” behandlere uten veterinærutdanning, var M-gruppen mer opptatt av dårlig fôrkvalitet

Velferdsplanlegging i økologisk mjølkeproduksjon

Eit treårig europeisk prosjekt ”Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning” (ANIPLAN) har sett på om aktiv og vel planlagt forbetring av husdyras helse og velferd og sjukdomsførebygging kan vere effektivt for å minimere bruken av medisinar i økologiske mjølkekubesetningar. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom elleve institusjonar i sju land og var finansiert av forskingsråda i dei respektive landa via ERA-nettet CORE Organic I. Prosjektet hadde ulike tilnærmingsmåtar for å gjennomføre velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk, med ulike kombinasjonar av rådgiving, ”fjøsskular” og velferdsvurdering. Prosjektet har utvikla eit sett felles planleggingsprinsipp basert på evaluering av tidligare erfaringar og erfaringar i prosjektet. I artikkelen blir det sett nærmare på dei ulike prinsippa for velferdsplanlegging og foreløpige resultat blir presentert. Utprøvinga av prinsippa for helse og velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk har vist at prinsippa kan fungere på tvers av landegrenser og produksjonsmåtar. Prinsippa vil også lett kunne tilpassast konvensjonell produksjon. I tillegg er prinsippa for velferdsplanlegging ein pedagogisk måte å jobbe på som kan være aktuell også i andre fagområde

Velferdsplanlegging i økologisk kalvehold

For å bedre kalvens velferd i økologiske melkebesetninger er det utarbeidet et system for velferdsplanlegging på besetningsnivå retta mot kalv. Dette prøves nå ut på økologiske melkeproduksjonsbruk. Opplegget innebærer en vurdering av status for kalvevelferd i besetningen, en tiltaksplan for de viktigste forbedringer, og oppfølging med evaluering

Overføring av smittestoffer fra ku til kalv i melkefôringsperioden - en litteraturstudie

The purpose of this literature review was to evaluate if it should be avoided to keep the cow and calf together after birth because of the risk of transmission of infectious pathogens from the cow to the preweaning calf. The sources of transmission of common infections in newborn calves are described. E.coli, rotavirus, bovine coronavirus, Clostridium spp., Cryptosporidium spp., Giardia and Eimeria spp. are ubiquitous, and infected calves can excrete extreme numbers of microorganisms and cause contamination of the environment. According to the literature, microorganisms in the environment represent a higher risk than adults for transmission to the newborn, and hygienic measures and good passive immune status of the newborn are important prophylaxes. Transplacental transmission of bovine virus diarrhea virus may cause persistently infected individuals, which represent the most important route of viral shedding. Mycoplasma bovis usually cause infection in newborn calves with the pathogen often transmitted from the environment. The importance of the cow for direct transmission to the calf is dubious. Resent research has demonstrated that Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis can be spread by bio-aerosols, and that intrauterine infection is quite common. Some authors suggest that separation of the dam and calf might be less effective in preventing the spread of this infection than previously anticipated. The authors’ conclusion is that cows in Norway do not represent a greater risk of transmission of pathogens to the newborn calf than the other calves and young animals in the herd

Gi kalven mer melk!

Fôring av spedkalv i melkeproduksjon har fått stor oppmerksomhet det siste tiåret. Mange forskningsmiljøer har bidratt med mye ny kunnskap. Høgskolen i Nord-Trøndelag har i år utgitt nye anbefalinger for melkefôring av kalv, og temaet fikk også stor oppmerksomhet under årets husdyrforsøksmøte. I det følgende gjengis kort noen av de nyeste anbefalingene og forskningsresultatene innen fagfeltet

Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv

God dyrevelferd er grunnleggende i økologisk produksjon, men er en utfordring på mange gårder. Det er viktig å ha fokus på god dyrevelferd i alle ledd i produksjonen. Kalvene er en viktig del av besetningen, og et godt kalvehold gir en god start for en god mjølke- eller kjøttproduksjon. Det er ikke gjennomført systematisk velferdsvurdering av økologiske kalver i Norge, men det er erfart i tidligere prosjekt at kalvehold er et sentralt problemområde både i konvensjonell og økologisk produksjon (Grøva et al. 2005; Henriksen et al. 2008). I tillegg er helsedataene som samles via helsekortene usikre på grunn av mangelfull føring (pers. medd. Kerstin Plym-Forshell, Helsetjenesten for storfe 2008). Regelverket for økologisk produksjon gir alene ingen garanti for god dyrevelferd. Faktisk dyrevelferd er avhengig av prioriteringer, holdninger og kunnskap hos røkter. Gjennom den norske delen av prosjektet Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning (ANIPLAN) vil Veterinærinstituttet og Bioforsk utvikle et velferdsregistreringssystem for kalv som kan brukes i veiledning og velferdsplanlegging i økologisk melkeproduksjon. Prosjektet er et CORE Organic-prosjekt og et samarbeid mellom 11 forskningsinstitusjoner i Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike, Sveits, Norge og Storbritannia

Improving welfare for dairy cows and calves at separation.

The results indicate that both the intensity and extent of the behavioural reaction to separation is alleviated when cow and calf are separated with physical contact. In dairy herds practicing suckling systems, fence-line separation may increase cow and calf welfare compared to separation into pens allowing merely auditory contact

Calf rearing in organic dairy production

Organic farmers utilize a wide variety of practices for suckling and separation of cows and calves, and experiences vary. This constitutes an important resource for finding and testing management practices that may improve animal welfare and diminish stress at separation. Farmers’ increased awareness of their animals’ behaviours may provide improvements in welfare and production in the years to come

Velferd hos storfe

Tidligere ble god fysisk helse, høy tilvekst/ytelse og god fruktbarhet ansett å være ensbetydende med at dyret hadde det bra. I dag regnes ikke dette som tilstrekkelige indikatorer. Atferd, stressmestring og ulike uttrykk for dyrs mentale tilstand står sentralt. Negative indikatorer som sjukdom og atferdsforstyrrelser må vurderes, sammen med tilstedeværelse av positive indikatorer som lek og annen trivselsatferd. Denne artikkelen omhandler i hovedsak de delene av velferdsbegrepet som omfatter trivsel og mulighet for naturlig atferd

Effekt av forskjellige separasjonsmetoder på atferden til melkekyr og kalver - foreløpige resultater.

Det er foreløpig undersøkt 4 par i hver gruppe. FK førte til signifikant mindre rauting blant kalvene, (p = 0,001) og videre til at kalver lå signifikant mer i dagene etter separasjonen (p = 0,006) sammenlignet med HK. Generelt ble det observert mindre alert adferd ved denne separasjonsmetoden hos kalvene (p < 0,0001). FK-kalver viste også sjeldnere adferden urolig/vandring sammenlignet med HK kalvene (p < 0,0001). Dette samsvarer med funn av andre som har vist at separasjon med fortsatt mulighet til fysisk kontakt minsker kalvenes rauting og vandring (Haley, 2006; Price et al., 2003; Stookey et al., 1997). Rauting og bevegelse kan gjenspeile motivasjon til gjenforening, noe som ved FK fortsatt var mulig. For kalven kan FK separasjon uten avvenning ligne den første delen av avvenningen slik den foregår i naturen: kalven får ikke die, men har fortsatt mulighet til fysisk kontakt med mor (Haley, 2006). Det var ingen effekt på antall ganger kuene rautet mellom FK og HK Rauting med lukket munn ble hyppigere observert ved FK. Resultatene er gjengitt i tabell . FK-kuer sto mer og hvilte enn HK-kuer (p = 0,017,), og viste mer ”avslappet ” adferd (sove/hvile liggende og stående samt drøvtygging liggende/stående) (p < 0,0001)