Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger

publishedVersio

Forsinket språkutvikling. En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen

Språkvansker er et av de vanligste problemene hos små barn. På grunn av den hyppige forekomsten og de alvorlige konsekvensene dette kan medføre, har det vært stort fokus på forsinket språkutvikling både fra ulike forskningsmiljøer, skoler og politisk hold. Språket blir sett på som et av de viktigste verktøyene for læring og samfunnsdeltakelse gjennom hele livet. For å kunne hindre at forsinkelser i språkutviklingen får ringvirkninger for barns sosiale liv og utdanningsløp, søker vi økt kunnskap om barns språkutvikling. Denne rapporten er utviklet for å gi en generell oversikt over barns språkutvikling ved 3 års alder, basert på data fra Den norske mor og barn undesøkelsen. Analysene som presenteres er basert på spørreskjemadata fra et utvalg på 22 509 barn. Spørreskjemaene innholder informasjon om barnas tidlige utvikling av kommunikasjon og språk, i tillegg til påvirkningsfaktorer som anses som av betydning for tilegnelsen av førstespråket. Skjemaene som ligger til grunn for analysene er fylt ut av barnas mødre når barna er 1 ½ og 3 år. Analysene som gjennomgås i rapporten viser at det er mange faktorer som trengs å studeres samtidig for å få et bilde av hva som påvirker barns språkutvikling. I rapporten har vi plassert alle barn med forsinket språkutvikling i en gruppe uavhengig av om de også har andre utviklingsvansker som kan forklare språkforsinkelsen. I sammendraget vektlegger vi tre hovedfunn. Det første funnet presenteres i kapittel 3. Vi ser at nesten halvparten av de barna som var forsinket i bruk av setninger ved 36 måneder også hadde dårligere kommunikasjonsferdigheter ved 18 måneder (45,6%). Allerede ved 18 mnd. er det stor variasjon i kommunikativ kompetanse. Det er kun en liten andel barn som vekker bekymring hos mødrene og henvises til spesialister på et så tidlig stadium. Variasjonen i språkkompetanse blir mindre ved 36 måneder (flere skårer innen normalvariasjonene) og de barna som skårer lavt på bruk av grad av kompleksitet i setningen vurderes også av foreldrene som å være forsinket. En større andel av barna i denne alderen er henvist til spesialist. Det neste funnet presenteres i kapittel 4, hvor vi finner tendenser til at barn med forsinket språk samtidig også har andre vansker. Barn med forsinket språkutvikling har hyppigere enn jevnaldrene også motoriske og sosiale vansker, de er oftere overaktive, aggressive, uoppmerksomme eller engstelige. De små kjønnsforskjellene peker i retning av at gutter har litt høyere hyppighet av vansker med motorikk og aggresjon, mens jentene har litt høyere frekvens av overaktivitet, uoppmerksomhet og engstelse. Vi finner ingen kjønnsforskjeller i sosiale vansker. Det siste funnet vi tar frem her presenteres i kapittel 5. Analysene tyder på at det er en sammenheng mellom barns språkutvikling og typen omsorgstilbudet barna er i. Blant barn som går i barnehage er andelen med forsinket språk lavere enn blant barn som passes hjemme. Det er også en større andel av barna som går i barnehage som snakker i lange og sammensatte setninger,. Disse funnene gjelder på tvers av sosiale forhold. Uavhengig av utdannelsesnivå, inntekt og morsmål, er andelen barn med forsinket språk mindre, og andelen som snakker i lange og sammensatte setninger større, dersom barna går i barnehage, sammenlignet med om de passes hjemme

Bedre føre var.. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger

publishedVersio