Viken fylkeskommune og Nordre Follo kommune tester ny standardfor økosystemregnskap

Økosystemene trues av arealbruk, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Viken har vesentligbyvekst, og dermedøkt risiko for at biologisk mangfold og naturverdier kan gå tapt gjennom omdisponeringog utvikling av naturområder. Viken fylkeskommune og Nordre Follo kommune utvikler derforarealregnskap for bærekraftig bruk av arealer og biologisk mangfold

EU og nasjonal boligpolitikk

Last ned gratis En kartlegging av EUs politikk som berører nasjonal boligpolitikk Tilknyttet prosjekt Utkastelser og tvangssal

Mind the gap: Bridging knowledge and decision-making across sectoral silos and levels of governancein ecosystem based management(EcoGaps)

Økosystemene trues av arealbruk, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.Samtidig utfordres bærekraftignaturforvaltning og arealplanlegging av sektorenes silo-organisering, ulike forvaltningsnivåerog separate beslutningsprosesser. Prosjektet EcoGaps tester og studerer ny metodikk for natur-eller økosystemregnskapmed utgangspunkt i Viken fylke, somrommernoe av det største biologiske mangfoldet i landet, og samtidig det høyeste antallet truede arter

Subsidiaritetsprinsippet i EU etter Traktatkonferansen av 1996

Oppgaven handler om subsidiaritetsprinsippet i EU. Nærmere bestemt er det som undersøkes subsidiaritetsprinsippets innhold, anvendelser og funksjoner etter traktatrevideringen av 1996/97. Dette ble gjort ved å undersøke subsidiaritetsprinsippet i to sammenhenger: For det første ble det foretatt en idéanalyse av subsidiaritetsprinsippet slik det er nedfelt i Amsterdamtraktaten. Dette innebar å analysere de formuleringene som benyttes for å uttrykke prinsippet, samt nær tilknyttede prinsipper. For det andre ble subsidiaritetsprinsippet undersøkt slik det har blitt framstilt og praktisert i den institusjonelle debatten samt den politiske og rettslige virksomheten i EU etter IGC-96. Subsidiaritet handler om hvordan fordele beslutningsmyndighet mellom visse enheter, hva som kan være det ´best egnede´ beslutningsnivå for ulike politiske saksområder, og hvordan denne forestillingen av ´beste egnethet´ skal forstås og operasjonaliseres. Oppgaven undersøker hvordan subsidiaritetsprinsippet i EU tilkjennegir slike bestrebelser. Ordet subsidiaritet stammer opprinnelig fra katolsk tenkning, men ordets mening er vesentlig eldre. Imidlertid kan subsidiaritet gis ulike presiseringer ut fra ulike typer idéhistorisk tenkning og historiske bruksmåter. I EU-sammenheng er det vanlig å vise til at idéen subsidiaritet kom til uttrykk i Enhetsakten av 1986 i forbindelse med miljøpolitikk. Men subsidiaritetsprinsippet ble ikke et eksplisitt traktatfestet prinsipp før med Unionstraktaten av 1992. I Unionstraktaten er prinsippet gitt en definisjon i artikkel 3b EU, og omtalt i mer prinsipielle termer i forordet og artikkel A og B EF. Med Amsterdamtraktaten av 1997 og inkorporeringen av en Protokoll om anvendelsen av subsidiaritetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet, er subsidiaritet blitt et av de hyppigst nevnte begreper i EUs traktatverk. Med protokollen ble også prinsippets anvendelsesmåte operasjonalisert og ´grunnlovsfestet´ i traktats form. Hensikten med studien var å utlede teser om hvilken rolle og hvilket innhold Amsterdam-subsidiaritet har i den politiske og rettslige organiseringen av EU med integrasjonsprosessens karakter som premiss. Følgelig har det også vært et siktemål å belyse sammenhengen mellom integrasjonsprosessens karakter og Amsterdam-subsidiaritet. Studien bygger på to typer forforståelser knyttet til teori. For det første ble det antatt en sammenheng mellom integrasjonsprosessens karakter og Amsterdam-subsidiaritet. Følgelig har det vært viktig å belyse integrasjonsprosessen og dens betydning for subsidiaritetsprinsippet. I denne delen av analysen ble det gjort bruk av visse teoretiske grunnbegreper, framfor integrasjonsteorier. For det andre, for virkelig å kunne identifisere og forstå Amsterdam-subsidiaritetens innhold ble prinsippet plassert i en idéhistorisk sammenheng. Det ble følgelig forventet å finne elementer fra ulike subsidiaritetsteorier i Amsterdam-subsidiaritet. Studien har avdekket at Amsterdam-subsidiaritet, altså subsidiaritetsprinsippet slik det er nedfelt i Amsterdamtraktaten, rommer enkelte uløste indre spenninger. Samtidig er det registrert en viss endring i aktørenes holdninger til prinsippets innhold, noe som kan bidra til at disse spenningene, om ikke løses, så i hvertfall mykes opp. Aktørene har i denne analysen vært enkelte av EUs institusjoner: Det europeiske råd, Unionsrådet, Kommisjonen, EU-domstolen og Regionkomitéen. Det er ikke funnet noen indisier på at subsidiaritetsprinsippets konføderale idé mister betydning i EU-sammenheng. Tvert imot ser det ut for at denne idéen og rollen ligger som premiss for at subsidiaritetsprinsippet kan nyanseres og problematiseres videre inn i sekundærlovgivningen. Andre betydninger og anvendelser blir dermed supplerende. Den institusjonelle debatten dreier seg om nettopp dette, hvordan subsidiaritet kan tilpasses EUs sekundærlovgivning. Studien går nærmere inn på hvilke andre betydninger og anvendelser som ser ut for å vokse fram i tilknytning til EUs subsidiaritetspraksis og hvilke anvendelser som er mer uforenelige med integrasjonsprosessens karakter

Kommunenes praktisering av smittevernloven under covid-19-pandemien

Denne utredningen undersøker kommunenes praksis etter smittevernloven § 4-1. Den kombinerer juridisk og statsvitenskapelig metode og tar utgangspunkt i en gjennomgang av 177 utvalgte kommunale vedtak gjort av 95 kommuner fra alle landets fylker i perioden mars-november 2020. Utredningen er utført på oppdrag fra Koronakommisjonen

Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning?

Rapporten presenterer resultater fra en utredning om konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren i Norge. En hovedkonklusjon er at EØS blir stadig viktigere for kommunesektoren, og kommunepolitikkens innhold er endret som konsekvens av EØS-avtalen. Kommunesektoren medvirker imidlertid i liten grad i de prosessene der denne politikken utformes og konkretiseres. En konsekvens av EØS-avtalen for kommunesektoren er dermed en svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold. Tilknyttet prosjekt EØS hverdag i kommunesektore

Den vanskelige uavhengigheten

Rapporten ser nærmere på meningsinnholdet i uavhengighetsbegrepet, og vilkår for uavhengig revisjon, og spør hvordan uavhengighet kan ivaretas i en kommunal revisjonssammenheng. Utredningen viser at uavhengighet er et flerdimensjonalt begrep som er vanskelig å gradere. Tilknyttet prosjekt Kommunal revisjons uavhengighe

EU-programmer: deltagelse og nytte for kommunesektoren

Rapporten redegjør for omfanget av kommunal- og fylkeskommunal deltagelse i EU-programmer i programperioden 2007-2013. Med EU-programmer menes EØS finansieringsordningene, programmene som ble gjennomført i Norge gjennom EØS-avtalen og Interreg. Rapporten belyser også hva slags utbytte og hvilke resultater kommunesektoren har av denne deltagelsen. Deltagelsesmønstre og vilkår for prosjektdeltagelse analyseres. Tilknyttet prosjekt EU-programmer - nyttige for kommunesektoren

Samordnet innsats for bedre vannmiljø?

Rapporten presenterer studien av arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner i andre planperiode 2016-2021, og er en oppfølging av studiet av den første planperioden 2009 – 2016 (NIBR 2016:22)