Legitim retrett: Hvordan arkitektur former samhandling i et valgfritt fellesskap

Artikkelen studerer forholdet mellom fysisk utforming og sosial samhandling ved å benytte introduksjonen av ny arkitektur på fjellets åpne hytter. Analysen tar empirisk utgangspunkt i den selvbetjente hytta Nye Skåpet i Rogaland, som utmerker seg ved å ha en fysisk utforming som er tenkt å sikre private opplevelser i fellesskap med fremmede. Artikkelen mobiliserer en mikrointeraksjonistisk tilnærming til samhandling og fellesskapsdannelse på hytta. Gjennom en fokusert etnografi kombinert med intervjudata, viser analysen hvordan hyttegjestene inngår i et aktivt hensynsarbeid. Artikkelens analyse dreier seg rundt fire tema: meningen med luksus, forhandlinger om fred og ro, forhandlinger om å ta plass og forhandlinger om kos. Til sammen belyser disse temaene hvordan en felles etterstreben etter fred og ro blir forhandlet frem i samspillet mellom den sosiale orden og de fysiske linjene. Den fysiske utformingen legitimerer både retrett fra og tilstedeværelse i fellesskapet og bidrar til private opplevelser i fellesskapet med de fremmede.publishedVersio

The Constitutive Practices of Public Smartphone Use

The smartphone has become the most ubiquitous piece of personal technology, giving it significant social importance and sociological relevance. In this article, we explore how the smartphone interacts with and impacts social interaction in the setting of the urban café. Through analyzing 52 spontaneous in-depth interviews related to social interaction in cafés, we identify three categories of smartphone use in social settings: interaction suspension, deliberately shielding interaction, and accessing shareables. These categories comprise the constitutive smartphone practices that define the social order of public smartphone use within an interactionist sociological framework

Shameful technological impertinence: consumer ambivalence among ipad early-buyers

This article is motivated by the excessive success of Apple’s iPad, introduced in 2010, questioning the motives for acquiring the product at the time of launch. The purpose is to understand the decision to buy an expensive product that had a fairly undefined use. On the basis of in-depth interviews of ‘early-buyers’ (‘early adopters’) of the iPad, we examine, in this article, justifications for the acquisition of such an ‘open technology’ use. Using theories of consumer society (Veblen, Bauman, Debord), Protestant ethics (Weber), impression management (Goffman, Leary) and group identity (Maffesoli), we develop, in the analysis, the concept of shameful technological impertinence concerning the ambiguity between frugality as value and consumer-based identity related to the latest technology. A reflection on this concept contributes to an understanding of how excessive technology consumption, on the one hand is followed by an unashamed desire to show off new ‘gadgets’ and on the other hand, a more shameful self-presentation defending the purchase. Today, just over ten years after the launch of the iPad and our interviews, the iPad is taken for granted as a central platform for a number of applications, for everything from personal entertainment to work- and school-related use. In light of this, we conclude with a reflection on how shameful technological impertinence as a more generic concept will be relevant in some phases rather than others, as new innovations are brought into use. The project is limited to the first iPad and its users, and further research could investigate a larger array of consumer electronics and how attitudes towards buying could be increasingly influenced by a growing concern about the abuse of natural resources

Barn i byen. Gode oppvekstmiljøer for barn i sentrale bydeler i Trondheim

Prosjektet har som mål å identifisere hvilke forutsetninger i form av verktøy og virkemidler som må på plass for å skape gode oppvekstmiljøer for barn og gjøre det attraktivt for barne-familier å bosette seg og bli boende i sentrumsområdene i Trondheim. Med utgangspunkt i relevant internasjonal forskning, i tillegg til ny nasjonal forskning om boligpreferansene til barnefamilier i byen, er det utarbeidet en kunnskapsstatus om hva som er viktig for å tilrettelegge for en god barndom i by. Det er gjennomført intervjuer med barne-familier som har valgt å bo sentrumsnært, samt utbyggere som bygger boliger sentralt i Trond-heim. Forskningsprosjektet har også søkt å hente inspirasjon fra andre byers arbeid med å tilrettelegge for barnefamilier i byen. Barn og unges rettigheter til gater, byrom og plasser slås tydelig fast i FNs barnekonvensjon. Det finnes mye forskning som underbygger og tydelig viser hvordan fysiske omgivelser påvirker barns oppvekstsvilkår. Dette handler om tilgang til grønne områder og gater som gir mulighet for trygg og fri mobilitet for barn. Tilhørighet til boligområder er viktig for barn og unge, og bidrar til å trygge barns oppvekstsvilkår. Tilhørighet sikres gjennom variert bolig-tilbud, møteplasser og aktiviteter i nærmiljøet, på skoler, i barnehager, bibliotek etc. Inter-vjuene med barnefamiliene bekrefter at de etterspør mange av de samme kvalitetene som forskningen peker på. Rapporten kommer med flere konkrete innspill til KPA for Trondheim, som vi mener kan ha en tydeligere profilering når det gjelder å sikre fysiske omgivelser tilrettelagt for barn. SINTEF anbefaler å styrke og videreutvikle de eksisterende områdene i byen der det bor barn i dag. Oppvekstmiljøene kan styrkes i disse områdene gjennom supplerende tilbud og kvaliteter. Intervjuene bekrefter at "hyblifisering" i sentrale byområder er en flyttegrunn for mange barne-familier. Ved nybygging anbefaler SINTEF å velge ut forsøksområder hvor man legger særlig vekt på å tilrettelegge for barnefamilier. Det innebærer variasjon i leilighetstørrelser, ulike boligtypologier og disposisjonsformer, nærhet til større grøntområder og trygge steder å leke og skoler. Dagens småbarnsliv er utfordrende med hensyn til tid, og det å tilrettelegge gode oppvekst-miljøer som samtidig kan bidra til at hverdagslogistikken går lettere opp, er derfor i tråd med både bærekraftsmål (gå, sykle) og foreldrenes behov for en enklere hverdag. Det er derfor all grunn for kommunen til å ta en aktiv pådriverrolle i utvikling av barnevennlige urbane nabolag og markedsføre disse nye boligpreferansene. Utbyggere vi har intervjuet, mener at skal man få barnefamilier til å bo sentrumsnært, må boligområdene være konkurransedyktige når det gjelder praktiske løsninger og kvaliteter i nærmiljøet. Boligen må bidra til at det sentrumsnære livet gir flere plusser enn minuser. De jobber også med ulike løsninger som gjør at flere kan få råd (fra leie til eie for eksempel) og delingsløsninger som gjør at familiene kan greie seg med mindre areal.publishedVersio

The Impact of Urban Planning and Governance on the Historic Built Environment (PICH) : Final Report of the JPI-JHEP funded project

This report summarises the findings of the JPI Heritage Plus PICH Project’s nvestigation of the impact of the reform of urban planning on the historic built environment. The project team conducted twelve in-depth case studies in Italy, the Netherlands, Norway and the UK covering three settings: the built heritage of historic urban cores, former industrial areas and the urban landscape. The findings are more fully reported in three comparative reports which compare findings for each setting in the four countries; in four national reports which look across the three settings in one country; and 12 case study reports

Innovasjonsrapport 2020. Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN)

Forord. Forskning og innovasjon er grunnpilaren i vår visjon om å utvikle bærekraftige områder med null klimagassutslipp. Innovasjonskomiteen skal bistå senterledelsen i dette arbeidet gjennom å etablere gode innovasjonsprosesser i grensesnittet mellom FME ZEN og de offentlige og industrielle partnerne i forskningssenteret. I 2018 ble det utarbeidet og vedtatt en innovasjonsstrategi, der et rammeverk for identifisering, klassifisering og oppfølging av innovasjoner er implementert. Du sitter nå med den første utgaven av FME ZENs innovasjonsrapport som skal gi en lettfattelig oversikt over alle innovasjonene som så langt er registrert. Rapporten beskriver 32 innovasjoner på ulikt TRL-nivå (Technology Readiness Level), og starter med de som er kommet lengst i utviklingen