Syntese av en 1,3,4,5-tetrahydrobenz[cd]indol

The 5-ht1E receptor is one of the least known serotonin receptors. Little has been reported about its pharmacological effects and the physiological role is not known. One of the reasons for this is that no selective agonists or antagonists are known for this receptor. The target molecules in this work are conformationally rigid serotonin analogues, and potential ligands for the 5-ht1E receptor. A new synthetic route to an intermediate in the synthesis of the target molecules has been developed. The key step in the synthesis of this intermediate is a metal catalysed intramolecular C-H insertion reaction with an indole-á-diazo-â-ketoester and Pd(OAc)2. Different protective groups and synthetic strategies have been tested in the synthesis of this indole-á-diazo-â-ketoester

Anestesisykepleieres holdninger til Bispectral index - en pilotstudie ved bruk av kvalitativ metode

Bakgrunn: Vurdering av pasientens anestesidybde er en sentral oppgave for anestesisykepleier. Vi har erfart at holdningene til bruk av Bispectral index (BIS) og hvordan BIS-verdiene tolkes i samspill med det kliniske blikk og kliniske variabler varierer i stor grad, til tross for eksisterende retningslinjer. Problemstilling: Hvilke holdninger har anestesisykepleiere til bruk av anestesidybdemonitoren BIS til pasienter i generell anestesi? Hensikt: Utforske og kartlegge hvilke aspekter som ligger til grunn for anestesisykepleieres holdninger til bruk av BIS. Teoretisk forankring: Tidligere forskning som har fokusert på holdninger til bruk av anestesidybdemonitorering, viser en endring i anestesiologers bruk av denne. Nyere studier viser større tiltro til monitoren for vurdering av anestesidybde, sammenlignet med eldre studier. Trekomponentmodellen tar utgangspunkt i at holdninger består av en affektiv, kognitiv og atferdsmessig komponent. Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområder består blant annet av fagutvikling, forebygging av komplikasjoner og anvendelse av teknologi. Metode: Dette er en kvalitativ studie ved bruk av fokusgruppeintervju. Vi har utført en pilotstudie for å utforske om metoden er gjennomførbar og for å samle erfaring som moderator og sekretær. Seks anestesisykepleiere deltok i studien. Resultater: Majoriteten av anestesisykepleierne brukte BIS jevnlig, spesielt ved totalt intravenøs anestesi og samtidig bruk av muskelrelaksantia. BIS-verdiene ble i noen tilfeller ansett som upålitelige ved inhalasjonsanestesi, ulike typer leiring av pasienten og anestesi til barn, og ble derfor mindre brukt i disse situasjonene. Til tross for positiv holdning til BIS, uttrykket anestesisykepleierne en mangel og et ønske om økt dybdeforståelse av monitoren. Konklusjon: Informantenes holdning til bruk av BIS var avhengig av tallverdiens pålitelighet, deres kunnskap om BIS monitorens funksjoner, dens begrensninger og nytteverdi. På bakgrunn av våre funn synes det fornuftig å anbefale videre forskning på anestesisykepleieres holdninger til bruk av BIS. Studien viser også at det er en etterspørsel blant anestesisykepleiere om mer kunnskap og ferdigheter i bruk av BIS