Samhandling mellom allmennleger og apotek ved korreksjon av resepter

Beskriver en kvalitativ studie hvor hensikten var å undersøke hvordan fastleger og apotek-farmasøyter kommuniserer om og håndterer/dokumenterer reseptintervensjoner, og hva begge parter anser som god praksis på området.Bakgrunn. Apotekfarmasøyter intervenerer ved rundt 2% av reseptordinasjoner for å kunne ekspedere dem forsvarlig. Vi ønsket å undersøke hvordan allmennleger og apotekfarmasøyter praktisk håndterer og dokumenterer ulike typer reseptintervensjoner og hva de anser som god praksis på området. Materiale og metode. To fokusgrupper med totalt fem allmennpraktiserende leger, fem apotekfarmasøyter og to legesekretærer ble rekruttert i to ulike geografiske områder. Fokusgruppene tok utgangspunkt i 12 reelle eksempler fra seks ulike kategorier av reseptintervensjoner fra en tidligere studie i apotek. Utsagnene fra fokusgruppene ble sammenfattet og tematisert. Resultater. Legene og apotekfarmasøytene hadde varierende praksis for håndtering av farmasøytenes reseptintervensjoner. Begge parter forventet at den andre dokumenterte reseptintervensjonene og registrerte selv kun i begrenset grad. Legenes elektroniske journalsystemer er ikke tilrettelagt for registrering av reseptintervensjoner. Manglende interne retningslinjer førte til individuell praksis hos både apotekfarmasøytene og legene. Generelt prioriterte farmasøytene legekontakt og tilbakemelding av klinisk relaterte intervensjoner. Legene ønsket tilbakemeldinger oftere enn farmasøytene tilbød. Fortolkning. Det bør utvikles felles retningslinjer for samhandling, prioritering og dokumentasjon av reseptintervensjoner i apotek og på legekontor. Det er behov for en fremtidsrettet kommunikasjonsløsning som ivaretar behovet for rask toveiskommunikasjon og som utnytter mulighetene som ligger i elektroniske løsninger