Consumers intention to adopt residential solar panels in Central Norway

Solsellepaneler har ikke hatt like stor gjennomslagskraft i Norge som annen høykostnads miljøteknologi, som for eksempel elbiler og hybridbiler. I de siste årene har det likevel vært en økende interesse for kjøp av solsellepanel i Norge. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke effekten av psykologiske og sosiodemografiske faktorer på intensjonen om å bli en pilotkunde for et solsellepanelprosjekt. Teorien om planlagt atferd (theory of planned beahviour; TPB) og en utvidet modell av teorien blir brukt som grunnlag. Dataen ble samlet inn ved hjelp av et spørreskjema der 697 deltakere svarte. Resultatene av de statistiske analysene indikerer tre variabler som på en robust måte kan predikere intensjon om å bli en pilotkunde. Den første er opplevd atferdskontroll (percived behavioural control; PBC). Opplevd atferdskontroll viser at de som ikke forventer problemer med installasjon og drift av solcellepaneler har større sannsynlighet for å bli en pilotkunde. Dette viser hvor viktig det er å få høykost-miljøatferd til å fremstå som enkel. Den andre variabelen er åpenhet for nye innovasjoner (innovativeness). Selv om effekten er svak, indikerer resultatet at åpenhet for ny teknologi predikerer intensjon på en positiv måte. Den tredje signifikante prediktoren er kjønn. Det viser seg at menn har en høyere intensjon om å bli en av pilotkundene sammenlignet med kvinner. De statistiske analysene indikerer også marginale positive effekter av blant annet holdninger og subjektiv norm på intensjonen om å bli en pilotkunde. Basert på resultatene blir mulige strategier for å spre bruk av solcellepaneler og annen høykost-miljøteknologi diskutert

Developing a Theoretical Framework to Explain the Social Acceptability of Wind Energy

The social acceptability of wind farms has been researched for several decades now, with the first research tracing back to the 1980s. This paper aims to deliver a literature review within the structural framework proposed by the paper of variables influencing the acceptability of wind farms. The large amount of research published on the social acceptability of wind farms requires an effort to identify and categorise variables to deliver a holistic understanding of opposition and support to wind energy. We classify the variables into three main categories: first, ‘psychological variables’, including perceived benefits and costs, emotions, and attitudes; second, ‘contextual variables’, including community energy schemes and media influence; and finally, third, ‘personal resources’, including income or wealth, place of residence, and relevant knowledge in relation to the wind farm. In agreement with other scholars, we argue that NIMBYism (not in my backyard) is an outdated and simplistic explanation for opposition to wind farms. Instead, we provide a theoretical framework to explain the acceptability of wind energy and show how these variables might influence both acceptance and opposition