Adaptation ideas in osteopathy and its relevance for patients presenting with nonspecific low back pain

A substantial amount of patients, seeking primary health care, suffer from conditions where a clear pathological lesion cannot be found. These conditions, categorized as medically unexplained symptoms, can cause disability with the same severity as those that originate from organic pathology. Nonspecific low back pain is one of the many conditions categorized as medically unexplained symptoms. Many attempts have been made to find the cause of the problem, but there is no common consensus regarding causal factors existing today. Researchers on Medically Unexplained Symptoms (MUS) criticize the foundational ideas of reductionism, dualism and linear cause-effect relationships in health care sciences because it fails to include individual variety and context sensitivity. A new ontological model is needed that can be an alternative to the separation of physiological and psychological processes, and the one-dimensional tendency to solely explain illness/disease from the micro level. We will explain why the foundational assumptions following the biomedical model do not work well when approaching patients that suffer from MUS. Further we will describe the prevalence, management and suggested pathology of NSCLBP and relate this to stress-physiology and allostatic load. Finally we will present the foundational idea of adaptation and explain how emphasizing the adaptive ability of the individual can embrace both context sensitivity and individual variety, and be a holistic alternative to reductionism

Frivillighetsturisme: En kartlegging av motivasjonsfaktorer

I denne oppgaven har vi sett nærmere på fenomenet frivillighetsturisme. Fenomenet er lite forsket på i Norge, men likevel er det kjent blant nordmenn ettersom stadig flere velger å kombinere reising med frivillig arbeid. Basert på vår interesse for frivillighetsturisme har denne oppgaven som formål å se nærmere på motivasjonsfaktorer som ligger til grunn for å kombinere reising og frivillig arbeid. I en tidlig fase brukte vi mye tid på litteraturgjennomgang som ga oss god innsikt i temaet, og basert på arbeidet med prosjektskisse 2 kom vi frem til følgende problemstilling: “Hvilke motivasjonsfaktorer ligger til grunn ved valg av frivillig arbeid i utlandet”. For å kunne svare på vår problemstilling utviklet vi tre forskningsspørsmål basert på tre sentrale dimensjoner i henhold til fenomenet, som skulle hjelpe oss med å svare på problemstillingen: 1. Hva kjennetegner opplevelsesdimensjonen ved kombinering av reising og frivillig arbeid? 2. Foreligger det forskjeller på motivasjonsfaktorer blant norske ungdommer og internasjonale funn? 3. Er motivasjonsfaktorene for å arbeide frivillig i utlandet altruistiske, egoistiske eller en kombinasjon? Denne avhandlingen har et fenomenologisk forskningsdesign og vi har benyttet oss av åpne, individuelle intervjuer ved datainnsamlingen. Vi har intervjuet åtte informanter som tidligere har kombinert reising med frivillig arbeid. Med utgangspunkt i forskningsdesignet har vi gjort et detaljert analysearbeid med utgangspunkt i fenomenologisk analyse av meningsinnhold. Basert på analysearbeidet har drøftelsen av funn og resultater tatt utgangspunkt i følgende tre temaer som representer våre tre forskningsspørsmål; opplevelsesdimensjonen, våre funn sammenlignet med internasjonale funn, og forholdet mellom egoisme og altruisme. Forskningsspørsmålene har lagt et solid grunnlag for å kartlegge motivasjonsfaktorer, og vi har på grunnlag av disse funnet følgende sentrale faktorer; selvutvikling, kulturell neddykking, virkelighetsbilde, opplevelse og å hjelpe

Frivillighetsturisme: En kartlegging av motivasjonsfaktorer

I denne oppgaven har vi sett nærmere på fenomenet frivillighetsturisme. Fenomenet er lite forsket på i Norge, men likevel er det kjent blant nordmenn ettersom stadig flere velger å kombinere reising med frivillig arbeid. Basert på vår interesse for frivillighetsturisme har denne oppgaven som formål å se nærmere på motivasjonsfaktorer som ligger til grunn for å kombinere reising og frivillig arbeid. I en tidlig fase brukte vi mye tid på litteraturgjennomgang som ga oss god innsikt i temaet, og basert på arbeidet med prosjektskisse 2 kom vi frem til følgende problemstilling: “Hvilke motivasjonsfaktorer ligger til grunn ved valg av frivillig arbeid i utlandet”. For å kunne svare på vår problemstilling utviklet vi tre forskningsspørsmål basert på tre sentrale dimensjoner i henhold til fenomenet, som skulle hjelpe oss med å svare på problemstillingen: 1. Hva kjennetegner opplevelsesdimensjonen ved kombinering av reising og frivillig arbeid? 2. Foreligger det forskjeller på motivasjonsfaktorer blant norske ungdommer og internasjonale funn? 3. Er motivasjonsfaktorene for å arbeide frivillig i utlandet altruistiske, egoistiske eller en kombinasjon? Denne avhandlingen har et fenomenologisk forskningsdesign og vi har benyttet oss av åpne, individuelle intervjuer ved datainnsamlingen. Vi har intervjuet åtte informanter som tidligere har kombinert reising med frivillig arbeid. Med utgangspunkt i forskningsdesignet har vi gjort et detaljert analysearbeid med utgangspunkt i fenomenologisk analyse av meningsinnhold. Basert på analysearbeidet har drøftelsen av funn og resultater tatt utgangspunkt i følgende tre temaer som representer våre tre forskningsspørsmål; opplevelsesdimensjonen, våre funn sammenlignet med internasjonale funn, og forholdet mellom egoisme og altruisme. Forskningsspørsmålene har lagt et solid grunnlag for å kartlegge motivasjonsfaktorer, og vi har på grunnlag av disse funnet følgende sentrale faktorer; selvutvikling, kulturell neddykking, virkelighetsbilde, opplevelse og å hjelpe

New Product Development based on Environmental Sustainability

De seneste årene har vist en økende interesse og bekymring rundt utfordringer knyttet til klima. Dette er reflektert i litteraturen, gjennom konsumenters intensjoner om handling, og gjennom bedrifters prosesser for produktutvikling. Denne oppgaven undersøker hvordan norske industribedrifter kan utnytte produktutvikling for å bedre deres prestasjoner knyttet til klima og bærekraft. Basert på en litteraturstudie som undersøkte hvordan miljømessig bærekraftsorientering påvirker konsumenters jobs-to-be-done og bedrifters prosesser for produktutvikling, konstruerte vi et konseptuelt rammeverk og gjennomførte en integrert casestudie av to bedrifter. Det empiriske datamaterialet består av kvalitativ data innhentet gjennom 19 intervjuer, i tillegg til bedrifts- og fabrikkbesøk som inneholdt demonstrasjoner og diskusjoner rundt temaene for denne oppgaven. Denne oppgaven bidrar til teori ved å øke kunnskapen om hvordan miljømessig bærekraftsorientering kan påvirke konsumenters og bedrifters oppførsel. Først viser funnene våre at miljømessige bærekraftsaspekter øker i viktighetsgrad når det gjelder konsumenters kjøpsabeslutninger. Deretter viser det seg at bruken av livssyklusanalyse (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) har en positiv effekt på profitabiliteten til industriprodukter. Det viser seg også at produktutvikling kan være en effektiv måte å utvikle og utdanne markedet på når det gjelder miljømessig bærekraft. Til slutt viser det seg at produktutvikling basert på miljømessig bærekraft kan styrke bedrifters rykte utad og videre skape konkurransekraft for bedriftene

Recessive resistance in Pisum sativum and potyviral pathotype resolved in a gene-for-cistron correspondence between host and virus

Pea seed-borne mosaic potyvirus (PSbMV) isolates are divided into pathotypes P-1, P-2, and P-4 according to their infection profile on a panel of Pisum sativum lines. P. sativum PI 269818 is resistant to P-1 and P-2 isolates and is susceptible to P-4 isolates. Resistance to P-1 is inherited as a single recessive gene, denoted sbm-1, and the pathogenicity determinant has previously been mapped to the virus-coded protein VPg. In the cultivar Bonneville, a second recessive gene, sbm-2, confers specific resistance to P-2. By exchanging cistrons between a P-2 and a P-4 isolate, the P3-6k1 cistron was identified as the PSbMV host-specific pathogenicity determinant on Bonneville. Exchange of P3-6k1 did not affect infection on PI 269818, and infection of Bonneville was not altered by substitution of the VPg cistron, indicating that P3-6k1 and VPg are independent determinants of pathotype-specific infectivity. On PI 269818 the pathogenicity determinant of both P-1 and P-2 mapped to the N terminus of VPg. This suggests that VPg from the P-1 and P-2 isolates are functionally similar on this host and that resistance to P-1 and P-2 in PI 269818 may operate by the same mechanism. Identification of VPg–sbm-1 and P3-6k1–sbm-2 as independent pairs of genetic interactors between PSbMV and P. sativum provides a simple explanation of the three known pathotypes of PSbMV. Furthermore, analysis of β-glucuronidase-tagged P-2 virus indicated that sbm-2 resistance affected an early step in infection, implying that the P3-6k1 region plays a critical role in potyvirus replication or cell-to-cell movement