Hvordan fungerer IA-avtalen? En underveisoppsummering av status utført på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke

I henhold til "Mandat for underveisvurdering av IA‐avtalen" skal IA‐partene i samarbeid innen utgangen av 2016 "foreta en underveisvurdering av status med hensyn til måloppnåelse og gjennomføring og oppfølging av avtalte tiltak og evaluerte forsøk, herunder status for gjennomføring og evaluering av forsøk med "sykmeldt i jobb". Oppdragsgiver: Hovedorganiasjonen VirkepublishedVersio

Følge- og sluttevaluering av prøveordning for henvisningsrett for PPT til BUP og HABU

publishedVersio

Evaluering av meldeordning om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten

publishedVersio

Evaluering av Kompetanseløft 2020. Første delrapport 2018

publishedVersio

Hvordan bruker unge landslagsutøvere mentale basisteknikker?

Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvordan unge landslagsutøvere i fire ulike idretter arbeider med mentale basisteknikker (avspenning, visualisering og indre dialog). Likheter og forskjeller vi fant mellom lagidrett og individuell idrett vil også bli gjort rede for. Vi har valgt en kvalitativ forskningsstrategi med dybdeintervju som metode for å besvare problemstillingen. Utvalget bestod av fire utøvere fra forskjellige idretter: fotball, håndball, skiskyting og alpint. Samtlige er på landslag i sin idrett og aldersklasse, og har relevant erfaring med mentale basisteknikker. Naturlig nok er det store forskjeller i hvordan utøverne bruker mentale basisteknikker. Resultatene viser at samtlige utøvere har et sterkt konkurransefokus i det mentale treningsarbeidet. Visualisering blir mye brukt av lagidrettsutøverne for å forbedre evnen til å ta valg. De individuelle utøverne bruker mental trening for å skape konkurransefølelse på trening, noe lagidrettsutøverne ikke gjør. Vi opplever at utøverne bevisst arbeider med spenningsregulering og indre dialog. Begrepskunnskapen er tidvis mangelfull, men utøverne arbeider med mange av teknikkene som skisseres i teorien om mental trening

"Vet man ikke hvor man vil, kommer man helt sikkert dit" : Regjeringens handlingsplan for funkjsonshemmede 1994-1997 og bruk av forsøk som arbeidsform

"Vet man ikke hvor man vil, kommer man helt sikkert dit" Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997 og bruk av forsøk som arbeidsform. Min generelle problemstilling har omhandlet trekk ved Sosial- og helsedepartementets bruk av forsøk i arbeidet med utvikling av tilbudet til høreapparatbrukere. Forsøkene har vært en del av Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997. Oppgaven er strukturert omkring følgende tre spørsmål: Hvorfor og hvordan valgte Sosial- og helsedepartementet bruk av forsøk som arbeidsform i arbeidet med styrking av tilbudet til høreapparatbrukere? Hvilke krav stilte departementet til forsøksenhetene og hvordan ble disse kravene fulgt opp? Hvordan ble forsøkene gjennomført og hva ble resultatene? Ønsket om å stimulere til aktivitet og høste ny kunnskap synes å ha vært viktige drivkrefter bak utarbeidelsen og gjennomføringen av Handlingsplanen. I tillegg har en satt på dagsorden begreper som funksjonshemmedes situasjon og krav om full deltaking og likestilling - begreper med klar positiv valør, og som lett vil få en allmenn oppslutning. Satsningsområdets symbolverdi mener jeg har stått sentralt i denne fasen. Innen departementet hersker en uenighet om hvilken rolle departementet bør spille når det gjeldet forsøksvirksomhet. Innvendingen er konsentrert om tids- og ressursbruk, samt departementets manglende muligheter til å følge opp forsøksvirksomheten. Videre er det en diskusjon om bruk av midler til forsøksvirksomhet, i forhold til midler avsatt til ordinær virksomhet. Politikken for å bedre funksjonshemmedes situasjon generelt, og situasjonen for de hørselshemmede spesielt, er i hovedsak og på det prinsipielle plan kjennetegnet av lavt konfliktnivå både lokalt og sentralt. Det hersker bred enighet om at noe må gjøres. Konflikten blir imidlertid mer tydelig når virkemidlene skal diskuteres. I henvendelsen til fylkeskommunene stilte departementet klare krav til forsøkene bl.a. med hensyn til samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer. Departementet skulle følge opp forsøksenhetene gjennom regnskapsrapporter og virksomhetsrapportering. Analysen viste at en i de fleste forsøkene hadde foretatt justeringer i forhold til mål, planer og aktiviteter, uten at departementet ga noen form for tilbakemeldinger. Departementet valgte, bevisst eller ubevisst, en prøve- og feile logikk som tilnærming, samtidig som en ikke ønsket å legge unødige hindringer i veien for den lokale kreativiteten. Legger en til grunn en slik forklaringsmodell, kan det stilles spørsmålstegn ved innholdet i og verdien av de klare kravene som departementet i utgangspunktet stilte til søknadene om forsøksmidler. Jeg har avdekket mangler ved forsøkene både med hensyn til målformulering og resultatdokumentasjon. Dette har gjort det vanskelig å peke på effekter av de aktivitetene som er blitt gjennomført. Jeg har analysert gjennomføringen og resultatene av forsøkene ved bruk av intensjonsanalyse, som hører hjemme innenfor en rasjonalistisk tradisjon som forutsetter en plan-handling-resultat tilnærming til forsøk av denne karakter. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om dette er en riktig måte å vurdere denne typen forsøksvirksomhet ut fra. I analysen har jeg drøfte forholdet mellom hensikt, det uttalte, og det faktiske. Forsøkene var på sett og vis eksperimenter, men med betydelige elementer av det naturlige, real-life tenkning underveis i prosessen. Det som ble gjort var en funksjon av intensjonene, med refleksjoner underveis. Når jeg hevder at forsøkene på sett og vis var eksperimenter, knytter jeg dette til det grunnlaget som ble lagt gjennom departementets fastsetting av regler for gjennomføringen. Tidlig viste det seg imidlertid at prosessen utviklet seg mer i retning av å være intensjonsstyrt enn regelstyrt. Den manglende sammenhengen mellom hensikt, det uttalte, og det faktiske, fikk ingen reelle konsekvenser. Etterhvert som forsøkene utviklet seg, ble det operert med en rekke frihetsgrader fra departementets side, langt ut over det som tilsynelatende ble lagt til grunn i Handlingsplanen. Skal departementet ha en rolle innenfor fremtidig forsøksvirksomhet i f.eks. kommuner og fylkeskommuner? Diskusjonen dreier seg dels om hva departementet bør påta seg ut fra en grunnleggende forståelse av departementementale oppgaver, og dels om det er praktisk gjennomførbart å tillegge departementet noen rolle i denne typen virksomhet. Skal departementet ta initiativet til forsøksvirksomhet, må det etter min mening ta inn over seg de prosesser som følger av en slik aktivitet, både på det bevisste og det subbevisste plan. I forhold til en slik erkjennelse, bør departementet tone ned det kontrollerende elementet, og i sterkere grad vektlegge faglig og pedagogisk støtte og veiledning

Følgeevaluering av prosjekt Styrket involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn

SINTEF, Avdeling Helse legger med dette fram sluttrapport fra følgeevalueringen. Rapporten markerer avslutningen på en følgeevaluering som har pågått i perioden juni 2016 – august 2018. Statusrapportene til Statens helsetilsyn og til de fire utviklingsprosjektene som inngår i følgeevalueringen (Aust- og Vest- Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland) er i sin helhet lagt inn i appendiks.publishedVersio

Immunological effects of acute stress and immunostimulant feed in Atlantic salmon (Salmo salar)

Sykdom er en stor utfordring for akvakulturnæringen, og forårsaker store tap. Med et mål om å redusere belastningen av sykdom, kan utsettelse for akutt stress og fôring av immunostimulanter potensielt øke immunkapasiteten til mottakeren. I det aktuelle forsøket ble post-smolt av Atlantisk laks gitt enten et kontrollfôr eller et behandlingsfôr supplert med β-1,3/1,6-glukan, nukleotider, vitamin C og vitamin E i 53 dager. Celletellinger av perifert blod og analyser av hodenyretranskripsjon ble utført før, 23 – og 71 timer etter utsettelse for akutt stress for å vurdere effektene av diett og stress på valgte immunparametere. Vekst var ikke påvirket av de ulike diettene. Andelen umodne erytrocytter i sirkulasjon var signifikant høyere i behandlingsgruppen. Denne observasjonen var sannsynligvis korrelert med de høyere hematokrit-verdiene som ble observert i den samme gruppen. Ingen av de telte leukocytt-populasjonene var påvirket av dietten. Akutt stress induserte en signifikant nedgang i andelen sirkulerende lymfocytter, som trolig skyldes en videre migrering til perifert vev, og viste til en nær fullverdig tilbakekomst innen 71 timer. Fagocytter (monocytter og nøytrofile granulocytter) viste til en forholdsvis svak respons på akutt stress, med kun en signifikant økning etter 71 timer i behandlingsgruppen. En signifikant interaksjon mellom diett og stress ble funnet for andelen trombocytter, som viste til en økning i kontrollgruppen og en nedgang i behandlingsgruppen 23 timer etter stress. Ingen av de valgte genene (IL-1β, IFN, TNFα, Lys C II, IL-10, IκBα, MHC I, CD8α og hsp 70) var regulert i hodenyra som følge av diett. Akutt stress induserte en signifikant nedgang i antall transkripter for alle de valgte genene utenom IL-1β. Det ble antatt at dette skyldtes en frigjøring av leukocytter fra hodenyra som en del av stressresponsen. Effekten av akutt stress på genregulering i hodenyra kunne derfor ikke avgjøres. 71 timer etter stress viste til en gradvis tilbakekomst av leukocytter til hodenyra

Følgeevaluering av prosjekt Styrket involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn

SINTEF, Avdeling Helse legger med dette fram sluttrapport fra følgeevalueringen. Rapporten markerer avslutningen på en følgeevaluering som har pågått i perioden juni 2016 – august 2018. Statusrapportene til Statens helsetilsyn og til de fire utviklingsprosjektene som inngår i følgeevalueringen (Aust- og Vest- Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland) er i sin helhet lagt inn i appendiks

Følgeevaluering av prosjekt Styrket involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn

SINTEF, Avdeling Helse legger med dette fram sluttrapport fra følgeevalueringen. Rapporten markerer avslutningen på en følgeevaluering som har pågått i perioden juni 2016 – august 2018. Statusrapportene til Statens helsetilsyn og til de fire utviklingsprosjektene som inngår i følgeevalueringen (Aust- og Vest- Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland) er i sin helhet lagt inn i appendiks.publishedVersio