Depressive Symptoms in Women with Breast Cancer : What predicts depressive symptoms, and how do levels of depressive symptoms change from initiation of, during and after radiation therapy treatment?

Bakgrunn: Kvinner med brystkreft som gjennomgår strålebehandling har økt risiko for å utvikle depressive symptomer. Likevel har få studier undersøkt endringer i depressive symptomer, og hva som predikerer depressive symptomer hos disse pasientene. Hensikt: Å estimere utbredelse av depressive symptomer hos norske brystkreftpasienter, undersøke hvordan depressive symptomer endres fra oppstart av, under og etter strålebehandling, og å undersøke om utvalgte demografiske, kliniske, symptomspesifikke og psykologiske variabler predikerer nivået av depressive symptomer. Metode: Totalt 184 brystkreftpasienter fylte ut spørreskjemaet Center for Epidemiologic Studies – Depression Scale (CES-D), som estimerte nivå av depressive symptomer før, og 1, 2, 3 og 6 måneder etter oppstart av strålebehandling, i tillegg til ulike demografiske, kliniske, symptomspesifikke og psykologiske spørreskjema. ”Independent samples t-test”, ”Analysis of Variance” (ANOVA) og ”Hierarchical linear modeling” (HLM) ble brukt for å undersøke forskningsspørsmålene. Resultater: Omtrent en fjerdedel av pasientene hadde et klinisk signifikant nivå av depressive symptomer før oppstart av strålebehandling, men nivåene sank over tid. Kvinner med lavere utdanning, hjemmeboende barn, søvnforstyrrelser, bekymring over utfallet av sykdommen, mindre følelse av mening i livet og mindre støtte fra familie og venner hadde høyere nivå av depressive symptomer før oppstart av strålebehandling. I tillegg hadde kvinner som fikk hormonbehandling i studieperioden, og kvinner som var sykemeldt eller uføretrygdet, høyere nivå av depressive symptomer 6 måneder etter oppstart av strålebehandling. Konklusjon: Studien viste at en betydelig andel av kvinner med brystkreft som gjennomgår strålebehandling opplever depressive symptomer, og at utvalgte demografiske, kliniske, symptomspesifikke og psykologiske variabler predikerte depressive symptomer

Making sense of Iraq : debunking the conventional wisdom by looking at the Iraq war from three angles

The thesis seeks to accomplish two things. First and foremost, it is an inquiry into the reasons for the 2003 U.S. invasion of Iraq that takes into account multiple dimensions of the decision-making process. This is accomplished by looking at the decision from three different angles: detailing the high-pressured political environment in which the decision to invade Iraq was made; a critical review of the Bush administration’s ideological or background in American foreign-policy tradition; and an assessment of a massive bureaucratic failure of the administration owing to the faulty intelligence on Iraqi weapons of mass destruction. The secondary objective of the thesis is to debunk an explanation for the war which is now prevalent in the media: that the official rationale for war, the threat to America from Iraqi weapons of mass destruction, was merely a front for a less marketable reason for war, namely neoconservatism. The thesis reveals that common understanding of neoconservatism is simplistic at best, and that the focus on this so-called ideology obscures the real, traditional origins of the administration’s foreign policy. Finally, the findings from the three main chapters, each corresponding to an “angle” or dimension of the decision, are used to synthesize a comprehensive explanation for the war

Dybdelæring og progresjon for frisørelever En kvalitativ undersøkelse om skolens tilrettelegging på Vg1FBIE

Elever skal få mulighet til å lære seg yrkesrelevante arbeidsprosesser i tråd med samfunnet og arbeidslivets behov. Det skal legges til rette for tidlig yrkesspesialisering, praksisnære og yrkesrelevante arbeidsprosesser. Dette krevde en endring i fag- og yrkesopplæringen for utdanningsprogrammet Vg1 Design og håndverk med 52 yrker, dermed måtte det bli et smalere Vg1 for å kunne imøtekomme disse behovene. Det nye yrkesfaglige utdanningsprogrammet ble endret til Vg1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (Vg1FBIE), som fører til seks yrker. Vg1FBIE trer i kraft høsten 2020, sammen med Fagfornyelsen. Fagfornyelsen blir den nye norske skolereformen, etter Kunnskapsløftet. Målet er å skape et verdiløft, ved å sikre at innholdet gir mer og bedre læring til alle elever. Dette skjer med utgangspunkt i nye læreplaner for fag, og en ny Overordnet del av læreplan. Underveis i arbeidet med fagfornyelsen ble det bestemt at alle elever skal få mer tid til dybdelæring, og mer sammenheng mellom fagene. Dette skapte nysgjerrighet og interesse hos meg, derfor handler dette masterarbeidet om dybdelæring og progresjon. For å tilegne meg kunnskaper, forståelse og innsikt valgte jeg en kvalitativ undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført med semistrukturerte intervjuer, og intervjupersonene var lærere med frisørfaglig yrkesbakgrunn og veiledere i frisørlærebedrifter. Problemstilling ble som følger: Hvordan legge til rette for dybdelæring og progresjon for frisørelever? For ytterligere innsikt i hvordan frisørelever kan oppnå dybdelæring og progresjon ble læring og utvikling belyst med utgangspunkt i Lave, Wenger, Nielsen, Kvale og Säljö, samt det didaktiske perspektivet med Hiim og Hippe. Samtidig knyttes det til å være en perifer deltaker til full deltakelse, til slutt å bli et fullverdig medlem i et praksisfellesskap. Så, Mesterlære, som innebærer å lære av en mester, samt brødrene Dreyfus sitt arbeid med ferdighetstilegnelse. Vygotskys arbeid med den proksimale utviklingssonen har òg vært vesentlig i dette arbeidet. Funnene i dette masterarbeidet viser at dybdelæringsbegrepet innebærer å arbeide med yrkesrelevante arbeidsoppgaver i reelle frisørfaglige situasjoner. Om det skal foregå dybdelæring på Vg1FBIE, er det avgjørende at lærerne har frisørfaglig kompetanse. Det viste seg også at sosial kompetanse var den viktigste kompetansen de kommende lærlingene burde inneha før de entret frisøropplæringen i bedrift

Hypotermi. Hvilke kunnskaper må en sykepleier ha for å kunne forebygge utilsiktet hypotermi hos eldre på et sykehus?

NORSK: Denne oppgaven tar for seg kunnskapen en sykepleier må besitte for på best mulig måte å kunne forebygge og begrense utilsiktet hypotermi hos eldre på en sykehusavdeling. Den tar videre for seg eldre som en høyrisikogruppe grunnet naturlige aldersforandringer, tilleggsdiagnoser, medikamentbruk og miljø. Sykepleiens ramme for utøvelse av yrket vil også bli trukket inn i form av lover, retningslinjer, rammeverk og sykepleierteori som beskrevet av Dorothea Orem

What skills must a nurse have in order to prevent accidental hypothermia in the elderly at a hospital?

NORSK: Denne oppgaven tar for seg kunnskapen en sykepleier må besitte for på best mulig måte å kunne forebygge og begrense utilsiktet hypotermi hos eldre på en sykehusavdeling. Den tar videre for seg eldre som en høyrisikogruppe grunnet naturlige aldersforandringer, tilleggsdiagnoser, medikamentbruk og miljø. Sykepleiens ramme for utøvelse av yrket vil også bli trukket inn i form av lover, retningslinjer, rammeverk og sykepleierteori som beskrevet av Dorothea Orem.ENGELSK: This paper deals with the knowledge a nurse must possess for the best way to prevent and mitigate accidental hypothermia in the elderly at a hospital. It deals with the elderly as a high-risk group due to natural aging, additional diagnoses, drug use and the environment. Nursing framework for the exercise of the profession will also be included in the form of laws, policies, frameworks and nursing theory as described by Dorothea Orem

Rekruttering av sykepleiere i Oslo universitetssykehus HF

Bakgrunn: Temaet for denne oppgaven er rekruttering av sykepleiere i Oslo universitetssykehus HF. Oppgaven vil studere rekruttering som oppgave i sykehuset og analysere rekrutteringsprosessen i lys av Henry Mintzbergs idealtype om fagbyråkrati. Hvordan foregår rekruttering av sykepleiere i OUS? Er det en prosess styrt av sentrale føringer eller styrt av profesjonen? Hvilken kompetanse er det lederne ser etter og hvordan finner de den rette kompetansen når de rekrutterer? Det er, så vidt jeg har funnet ut, ikke blitt gjort noen studie tidligere om rekruttering av sykepleiere. OUS ansetter flere hundre sykepleiere årlig, så det var interessant å studere og beskrive hvordan dette gjøres. Rekruttering er noe av det viktigste man gjør for å skaffe virksomheten rett kompetanse. Oppgavens teoretiske referanseramme: Rekruttering defineres som et sett av aktiviteter som utføres av organisasjonen for det primære formål å identifisere en ønsket gruppe søkere, tiltrekke dem inn i sine ansattes rekker, og beholde dem, i det minste en liten stund (1). Mintzberg sin idealtype, fagbyråkrati, koordineringsmekanismer og sentralisert/desentralisert beslutningsmyndighet brukes for å vise hvordan rekruttering foregår i OUS. Mintzberg hevder at sykehus er et fagbyråkrati (2). Jeg forventer derfor å finne igjen flere av hans beskrivelser om fagbyråkrati ved OUS. Henry Mintzberg er som organisasjonsteoretiker opptatt av formell organisering. Målet med rekruttering er å ansette kompetente sykepleiere så kompetansebegrepet og teori om kompetanse er også en del av den teoretiske referanserammen. Linda Lai gjør rede for denne definisjon av kompetanse; «Kompetanse er ingen egenskap hos et individ, men et utrykk for relasjonen mellom individet og hans/hennes oppgaver, der vedkommendes egenskaper og forutsetninger prøves opp mot de krav som organisasjonen stiller» (3). Lai argumenterer videre for at holdninger, som en integrert del av kompetansebegrepet er spesielt viktig når det er snakk om arbeidsoppgaver som innebærer utstrakt grad av menneskebehandling. Det å ha et positivt og nyansert menneskesyn og en medmenneskelig innstilling er viktig i sykepleien. Metode: Jeg har brukt kvalitativ metode for å besvare oppgavens problemstilling. Utvalget av informanter var et strategisk nøkkelutvalg av syv sykepleieledere. Jeg foretok semistrukturerte dybdeintervjuer, med en intervjuguide. Alle intervjuene ble transkribert og analysert innenfor systematisk tekstkondensering etter Malteruds metode for analyse. Funnene har blitt diskutert opp mot utvalgt forskning og teori. Dokumenter, avtaler, retningslinjer etc. og samtale med rådgiver i HR er også kilder i oppgaven. Resultater/hovedkonklusjoner: Jeg fant ut at rekruttering i OUS foregår som en prosess. Denne prosessen er satt opp av sykehusets toppledelse, delegert til HR i sentral stab. Lederne på nivået det skal ansettes er forventet å følge denne prosessen. Beslutningen om hvem som skal ansettes er delvis vertikalt og horisontalt desentralisert, dvs. at lederne på nivået hvor det rekrutteres har fått tildelt beslutningsmyndighet i forhold til hvem de ønsker å ansette, men de må følge flere retningslinjer og instrukser for å i det hele tatt få lyst ut en stilling de har ledig. Jeg har ved bruk av Henry Mintzberg sin idealtype om fagbyråkrati analysert og diskutert rekruttering som oppgave i sykehuset. Det er flere av Mintzbergs koordineringsmekanismer som gjør seg gjeldende i forbindelse med rekruttering. Direkte tilsyn og standardisering av arbeidsoppgaver kontrollerer deler av rekrutteringsprosessen. Dette kan komme av at sykehusets toppledelse ønsker kontroll med økonomi og at de har et ønske om at rekruttering skal gjøres mest mulig likt, for å kunne fremstå som en profesjonell organisasjon. Man kan si at prosessen er forsøkt styrt fra sentralt hold, men reelt sett er den i stor grad styrt av lederne som ansetter. De tillitsvalgte på nivået det skal ansettes involveres jamfør avtale om involvering, men de involveres i ulik grad. Lederne på sengepostene har en unik mulighet til å ansette kompetente sykepleiere fordi de de har sykepleierstudenter i praktisk opplæring flere ganger i året. Alle sengepostene vurderer og ser på studentene som potensielle arbeidstakere i praksisperioden. I løpet av praksisperioden på 10 uker vurderer de den sosiale og personlige kompetansen. De legger blant annet vekt på om de man skal ansette vil passe inn i arbeidsmiljøet. Karakter vektlegges svært ulikt fra leder til leder. Lederne ser heller etter søkere som kan passe inn i gruppa de har, samtidig som de også ser etter søkere som kan tilføre noe nytt. Den forskjellige vektleggingen av karakterer ved ansettelse viser at det ikke er tilstrekkelig å være teoretisk god når man skal bli vurdert som aktuell for en stilling. Det er vel så viktig med personlig og sosial kompetanse

Changes in and predictors of pain characteristics in patients with head and neck cancer undergoing radiotherapy

Pain is a common symptom in patients with head and neck cancer (HNC) that is associated with significant decrements in physical and psychological functioning. Only 4 studies have evaluated for changes in and predictors of different pain characteristics in these patients. In this longitudinal study of patients with HNC, changes in pain intensity (ie, average pain, worst pain), pain interference with function, and pain relief were evaluated from the initiation of radiotherapy and through the following 6 months. Hierarchical linear modeling was used to evaluate for changes over time in these 4 pain characteristics, as well as to identify predictors of interindividual variability in each characteristic. Overall, pain intensity and interference with function scores were in the mild-to-moderate range, while pain relief scores were in the moderate range. The occurrence of pain, as well as scores for each pain characteristic, increased from the initiation to the completion of radiotherapy, followed by a gradual decrease to near pretreatment levels at 6 months. However, interindividual variability existed in patients' ratings of each pain characteristic. Predictors of more severe pain characteristic scores were more comorbidities, worse physical functioning, not having surgery before radiotherapy, difficulty swallowing, mouth sores, sleep disturbance, fatigue, more energy, and less social support. Patients with more depressive symptoms had better pain relief. Although some of the predictors cannot be modified (eg, occurrence of surgery), other predictors (eg, symptoms) can be treated. Therefore, information about these predictors may result in decreased pain in patients with HNC. The final version of this research has been published in PAIN. © Elsevier

A longitudinal study of depressive symptoms in patients with head and neck cancer undergoing radiotherapy

Background: Although patients with head and neck cancer are at increased risk for depressive symptoms compared with other cancer patients, few longitudinal studies have evaluated changes in and predictors of this symptom over time. Objective: The aim of this study was to determine whether levels of depressive symptoms changed over time and whether specific demographic, clinical, symptom, or psychosocial characteristics were associated with depressive symptoms. Methods: In a longitudinal study of patients with head and neck cancer, depressive symptoms were assessed with the Center for Epidemiologic Studies–Depression scale, from the initiation of radiotherapy and for 6 months after. Hierarchical linear modeling was used to evaluate for changes in as well as for potential predictors of interindividual differences in depressive symptoms. Results: The severity of depressive symptoms increased during radiotherapy and then decreased over time. The portion of patients who reported clinically meaningful levels of depressive symptoms at each assessment ranged from 29% to 42%. Several known predictors of pretreatment severity of depressive symptoms (ie, physical symptoms, less social support, dissatisfaction with looks) were corroborated. In addition, having surgery before radiotherapy was associated with lower levels of depressive symptoms at initiation of radiotherapy. Conclusion: A moderate proportion of patients with head and neck cancer reported levels of depressive symptoms that indicated the need for clinical evaluation. Several patient characteristics were associated with depressive symptoms. Implications for Practice: Knowledge on prevalence, time course, and predictors of depressive symptoms from this study can be used to identify patients at higher risk for more severe depressive symptoms. The final version of this research has been published in Cancer Nursing. © Lippincott, Williams & Wilkins

Comparing the use of patient-reported outcomes in clinical studies in Europe in 2008 and 2018: a literature review.

Purpose Several guidelines for the use of patient-reported outcomes (PROs) in clinical studies have been published in the past decade. This review primarily aimed to compare the number and compliance with selected PRO-specifc criteria for reporting of clinical studies in Europe using PROs published in 2008 and 2018. Secondarily, to describe the study designs, PRO instruments used, patient groups studied, and countries where the clinical studies were conducted. Methods A literature search was conducted in MEDLINE to identify eligible publications. To assess the number of publications, all abstracts were screened for eligibility by pairs of reviewers. Compliance with PRO-specifc criteria and other key characteristics was assessed in a random sample of 150 eligible full-text publications from each year. Randomized controlled trials (RCTs) were assessed according to the full CONSORT-PRO checklist. Results The search identifed 1692 publications in 2008 and 4290 in 2018. After screening of abstracts, 1240 from 2008 and 2869 from 2018 were clinical studies using PROs. By full-text review, the proportion of studies discussing PRO-specifc limitations and implications was higher in 2018 than in 2008, but there were no diferences in the other selected PRO-specifc criteria. In 2018, a higher proportion of studies were longitudinal/cohort studies, included≥300 patients, and used electronic administration of PRO than in 2008. The most common patient groups studied were those with cancer or diseases of the musculoskeletal system or connective tissue. Conclusion The number of clinical studies from Europe using PROs was higher in 2018 than in 2008, but there was little diference in compliance with the PRO-specifc criteria. The studies varied in terms of study design and PRO instruments used in both publication years

Comparing the use of patient-reported outcomes in clinical studies in Europe in 2008 and 2018: a literature review

Abstract Purpose Several guidelines for the use of patient-reported outcomes (PROs) in clinical studies have been published in the past decade. This review primarily aimed to compare the number and compliance with selected PRO-specific criteria for reporting of clinical studies in Europe using PROs published in 2008 and 2018. Secondarily, to describe the study designs, PRO instruments used, patient groups studied, and countries where the clinical studies were conducted. Methods A literature search was conducted in MEDLINE to identify eligible publications. To assess the number of publications, all abstracts were screened for eligibility by pairs of reviewers. Compliance with PRO-specific criteria and other key characteristics was assessed in a random sample of 150 eligible full-text publications from each year. Randomized controlled trials (RCTs) were assessed according to the full CONSORT-PRO checklist. Results The search identified 1692 publications in 2008 and 4290 in 2018. After screening of abstracts, 1240 from 2008 and 2869 from 2018 were clinical studies using PROs. By full-text review, the proportion of studies discussing PRO-specific limitations and implications was higher in 2018 than in 2008, but there were no differences in the other selected PRO-specific criteria. In 2018, a higher proportion of studies were longitudinal/cohort studies, included ≥ 300 patients, and used electronic administration of PRO than in 2008. The most common patient groups studied were those with cancer or diseases of the musculoskeletal system or connective tissue. Conclusion The number of clinical studies from Europe using PROs was higher in 2018 than in 2008, but there was little difference in compliance with the PRO-specific criteria. The studies varied in terms of study design and PRO instruments used in both publication years