Vurdering : lærernes profesjonsutvikling og skoleeiers ansvar

I 2008 har OECD gjennomført en stor internasjonal lærerundersøkelse, TALIS. Lærere og skoleledere i 23 land, deriblant Norge, er bedt om å svare på spørreskjemaer som spesielt vil undersøke områdene 1) anerkjennelse, vurdering, tilbakemelding og belønning, 2) skoleledelse, 3) lærerholdninger og undervisningspraksis og 4) kompetanseutvikling. Vi vil sannsynligvis få en ny mediedebatt når undersøkelsen publiseres i 2009, og da vil det være behov for høy bevissthet om spørsmålene som tas opp i undersøkelsen, deriblant vurderingstemaet. Foreldre leser om de internasjonale undersøkelsene i media og bringer diskusjonen med seg til skolen. Lærere og skoleledere må svare for sin praksis i stadig større grad, og de trenger støtte fra forskningen. Hvis svart er svart, og kvitt er kvitt, da er du blind for alt… synger Kine Hellebust i Det handler om å leva. Ønsket mitt er å bidra til å få fram nyansene i vurderingsbildet. Dikotomienes svart/ hvitt- bilder har kan hende gjort mange av oss blinde for hvilket ansvar vi har som aktør i utdanningssystemet. Accountability, ansvarlighet og ansvarliggjøring, kan bevisstgjøre oss på eget ansvar, men kan også føre til at vi skyver ansvar over på andre. I min teoretiske innramming beskriver jeg konteksten for vurdering i skolen og tar for meg begrepene vurdering, ansvarsstyring, profesjonalitet, språk og dialog, lærende organisasjoner og kvalitet. Jeg ender opp med et ønske om balanse, samhandling, dialog og følgende problemstilling: Vurdering og refleksjon utvikler lærerens profesjonalitet. Skoleeier har ansvar for at skolene vurderer virksomheten sin og at resultater følges opp. Er det mulig og ønskelig å oppnå balanse mellom vurderingens mange hensikter? Videre spør jeg: Hvordan kan skolebasert vurdering/ virksomhetsbasert vurdering oppfylle både hensikten om å fremme elevenes læring og utvikling, utvikle lærernes profesjonelle yrkesutøvelse, utvikle skolen som lærende organisasjon og gi skoleeier viktig styringsinformasjon? Et nettverk for skoleledere og skoleeiere, som er initiert av KS, danner rammen for arbeidet mitt. Disse kommunene har kommet sammen for å dele erfaringer og ideer om hvordan skoleeiere og skoler bør arbeide med vurdering. Jeg har gjennomført gruppeintervjuer med skoleledere og skoleeierrepresentanter, og utvalget har jeg funnet i nettverket. I tillegg har jeg foretatt jeg et dybdeintervju med et sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Formålet med min kvalitative analyse er å forsøke å utvikle en helhetlig og felles forståelse av vurderingens ulike hensikter og i nettverket med skoleledere og skolefaglig ansvarlige diskutere hvordan skoleeiere og skoleledere skal kunne forholde seg til vurderingens ulike hensikter på sine ulike nivå. Materialet mitt viser at samhandling og dialog er vesentlig for skoleutvikling. Det må skapes arenaer hvor aktører som har ansvar i utdanningssystemet møtes for å diskutere og ta avgjørelser om skolen på et informert grunnlag. Disse møtene vil bare fungere dersom aktørene har vilje og evne til å ta de andres perspektiv, og dette krever igjen trygghet på eget ståsted. De fire perspektivene, byråkratisk, profesjonell, politiker og borger, kan være en hjelp til å skape forståelse mellom aktørene om at utdanningssystemet blir forstått med ulike briller. Profesjonelt perspektiv viser tilbake til profesjonen, og vurderingens betydning for utvikling av den profesjonelle yrkesutøvelsen. Politisk perspektiv viser tilbake til det politiske skoleeieransvaret og betydningen av at skoleeier tar informerte avgjørelser. Det byråkratiske perspektivet viser tilbake til kommuneadministrasjonen som er satt til å utføre politikernes avgjørelser og legge til rette for gode tjenester i kommunen. Borgerperspektivet viser tilbake til innbyggerne, her foreldrene som bruker tjenester, velger politikere og forhåpentligvis er aktive i lokaldemokratiet. Jeg spør om vi bør ha balanse mellom vurderingens ulike hensyn. Materialet mitt viser at det er nødvendig med høy bevissthet om ulike aktørers behov for kunnskap slik at praksis kan forbedres på ulike nivå i utdanningssystemet. Betydningen av lærernes kompetanse må imidlertid ikke undervurderes. På dette området trengs en krafttak som går langt utover vurderingsområdet, men jeg har forsøkt å vise hvordan skolebasert vurdering kan være et nyttig verktøy for å fremme både elevenes læring og utvikling, lærernes profesjonsutøvelse, skolen som lærende organisasjon og gi politikerne bedre styringsgrunnlag. Hensikten om å utvikle lærernes kompetanse må imidlertid veie tyngst når vurderingssystemet utformes, men på en slik måte at de andre hensiktene ikke tapes av syne. Lærernes kompetanse og samspill med elevene er den faktoren som har størst betydning for elevenes læring og utvikling (St. meld. nr. 31 (2007-2008)

Vurdering : lærernes profesjonsutvikling og skoleeiers ansvar

I 2008 har OECD gjennomført en stor internasjonal lærerundersøkelse, TALIS. Lærere og skoleledere i 23 land, deriblant Norge, er bedt om å svare på spørreskjemaer som spesielt vil undersøke områdene 1) anerkjennelse, vurdering, tilbakemelding og belønning, 2) skoleledelse, 3) lærerholdninger og undervisningspraksis og 4) kompetanseutvikling. Vi vil sannsynligvis få en ny mediedebatt når undersøkelsen publiseres i 2009, og da vil det være behov for høy bevissthet om spørsmålene som tas opp i undersøkelsen, deriblant vurderingstemaet. Foreldre leser om de internasjonale undersøkelsene i media og bringer diskusjonen med seg til skolen. Lærere og skoleledere må svare for sin praksis i stadig større grad, og de trenger støtte fra forskningen. Hvis svart er svart, og kvitt er kvitt, da er du blind for alt… synger Kine Hellebust i Det handler om å leva. Ønsket mitt er å bidra til å få fram nyansene i vurderingsbildet. Dikotomienes svart/ hvitt- bilder har kan hende gjort mange av oss blinde for hvilket ansvar vi har som aktør i utdanningssystemet. Accountability, ansvarlighet og ansvarliggjøring, kan bevisstgjøre oss på eget ansvar, men kan også føre til at vi skyver ansvar over på andre. I min teoretiske innramming beskriver jeg konteksten for vurdering i skolen og tar for meg begrepene vurdering, ansvarsstyring, profesjonalitet, språk og dialog, lærende organisasjoner og kvalitet. Jeg ender opp med et ønske om balanse, samhandling, dialog og følgende problemstilling: Vurdering og refleksjon utvikler lærerens profesjonalitet. Skoleeier har ansvar for at skolene vurderer virksomheten sin og at resultater følges opp. Er det mulig og ønskelig å oppnå balanse mellom vurderingens mange hensikter? Videre spør jeg: Hvordan kan skolebasert vurdering/ virksomhetsbasert vurdering oppfylle både hensikten om å fremme elevenes læring og utvikling, utvikle lærernes profesjonelle yrkesutøvelse, utvikle skolen som lærende organisasjon og gi skoleeier viktig styringsinformasjon? Et nettverk for skoleledere og skoleeiere, som er initiert av KS, danner rammen for arbeidet mitt. Disse kommunene har kommet sammen for å dele erfaringer og ideer om hvordan skoleeiere og skoler bør arbeide med vurdering. Jeg har gjennomført gruppeintervjuer med skoleledere og skoleeierrepresentanter, og utvalget har jeg funnet i nettverket. I tillegg har jeg foretatt jeg et dybdeintervju med et sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Formålet med min kvalitative analyse er å forsøke å utvikle en helhetlig og felles forståelse av vurderingens ulike hensikter og i nettverket med skoleledere og skolefaglig ansvarlige diskutere hvordan skoleeiere og skoleledere skal kunne forholde seg til vurderingens ulike hensikter på sine ulike nivå. Materialet mitt viser at samhandling og dialog er vesentlig for skoleutvikling. Det må skapes arenaer hvor aktører som har ansvar i utdanningssystemet møtes for å diskutere og ta avgjørelser om skolen på et informert grunnlag. Disse møtene vil bare fungere dersom aktørene har vilje og evne til å ta de andres perspektiv, og dette krever igjen trygghet på eget ståsted. De fire perspektivene, byråkratisk, profesjonell, politiker og borger, kan være en hjelp til å skape forståelse mellom aktørene om at utdanningssystemet blir forstått med ulike briller. Profesjonelt perspektiv viser tilbake til profesjonen, og vurderingens betydning for utvikling av den profesjonelle yrkesutøvelsen. Politisk perspektiv viser tilbake til det politiske skoleeieransvaret og betydningen av at skoleeier tar informerte avgjørelser. Det byråkratiske perspektivet viser tilbake til kommuneadministrasjonen som er satt til å utføre politikernes avgjørelser og legge til rette for gode tjenester i kommunen. Borgerperspektivet viser tilbake til innbyggerne, her foreldrene som bruker tjenester, velger politikere og forhåpentligvis er aktive i lokaldemokratiet. Jeg spør om vi bør ha balanse mellom vurderingens ulike hensyn. Materialet mitt viser at det er nødvendig med høy bevissthet om ulike aktørers behov for kunnskap slik at praksis kan forbedres på ulike nivå i utdanningssystemet. Betydningen av lærernes kompetanse må imidlertid ikke undervurderes. På dette området trengs en krafttak som går langt utover vurderingsområdet, men jeg har forsøkt å vise hvordan skolebasert vurdering kan være et nyttig verktøy for å fremme både elevenes læring og utvikling, lærernes profesjonsutøvelse, skolen som lærende organisasjon og gi politikerne bedre styringsgrunnlag. Hensikten om å utvikle lærernes kompetanse må imidlertid veie tyngst når vurderingssystemet utformes, men på en slik måte at de andre hensiktene ikke tapes av syne. Lærernes kompetanse og samspill med elevene er den faktoren som har størst betydning for elevenes læring og utvikling (St. meld. nr. 31 (2007-2008)